Mangel på skriftspråk hindrer modernisering

 

De to siste ukene har jeg samarbeidet med en gruppe forskere fra Vietnam om dokumentasjon av språket cơ tu (også kalt katu) som snakkes av ca 60000 personer (2009) i det sentrale høylandet i Vietnam (vest for Hoi An, Da Nang). Jeg har blogget om dette på NTNU og legger inn en lenke til artikkelen nedenfor.

https://blogg.svt.ntnu.no/mangel-pa-skriftsprak-hindrer-modernisering/

Skjermbilde 2018-02-14 kl. 13.39.58

Foto: http://www.bhohoongbungalows.com

Reklamer

Ligatur

Jeg kopierte nettopp litt tekst fra en nettside til en side i Word. Teksten (litt modifisert) så slik ut:

The user can insert delimiters (hyphens or spaces) between stems and affixes. As shown in figure 1, the matrix contains five rows.

Ikke noen spesielt med det, men da jeg limte den inn i word så den slik ut:

The user can insert delimiters (hyphens or spaces) between stems and af xes. As shown in gure 1, the matrix contains ve rows.

Du ser forskjellen? Bokstavsekvensen <f+i> er borte i den innkopierte teksten. En finner faktisk tre tilfeller hvor det har skjedd. Hvorfor har dette skjedd? Er bokstavene <f> og <i> jernet i hele teksten? Neida, i teksten finner en ordet «insert» med <i> og første del av ordet «affixes» – «af» inneholder <f>, så begge bokstavene er der.

Problemet er at originalen inneholder en såkalt «ligatur», det vil si at to bokstaver er koplet sammen til et sammenhengende skriftbilde. Vi kjenner godt bokstaven <æ>. Den er satt sammen av bokstavene <a> og <e>.

I teksten jeg kopierte er det <f> og <i> som kopieres. Det er kanskje ikke umiddelbart lett å se, men et ekstra blikk viser at prikken over i’en er borte. Den er inkludert i den høyrevendte krøllen oppe på <f>.

Da jeg kopierte teksten ble ikke ligaturen gjenkjent som en sekvens av to bokstaver, og dermed ble den ikke limt inn i måldokumentet.

Ikke alle fonter har ligaturer. Dermed finner en også former som

 

 

Ligaturene opptrer mellom flere bokstaver enn <f + i>. Dersom leseren kikker godt etter neste gang en tekst flyter forbi, kan en for eksempel finne ligaturer som

 

 

Ligaturer er utviklet for å reparere «kolisjoner» som skjer når små bokstaver stilles sammen. Når det gjelder <f> er det slik at overhenget mot høyre kommer i konflikt med for eksempel prikken over i’en og j’en, og toppen av l’en.

Det finnes mye om dette på www, for eksempel bloggen Fontology.

Spørsmål til læreren

Nedenfor finnes en rekke konstruerte dialoger som i prinsippet kunne ha vært hentet fra et hvilket som helst klasserom der det undervises norsk som andrespråk til voksne. Kan den som leser dette besvare spørsmålene fra elevene?

  1. Lærer, du har sagt at jeg ikke kan si: ”Han jeg møtte i går” og ”Læreren jeg skal møte på skolen i dag.” Du har sagt at dette er feil fordi verbet må være nummer to, men jeg hører mange nordmenn si ”Jenta jeg møtte i går var hyggelig” og ”Læreren jeg møtte var trøtt.” Hvorfor kan nordmenn slippe å ha verb som nummer to, men ikke jeg?

 

  1. Når jeg spiser sammen med nordmenn, og de trenger salt, så sier mange ”Gi meg saltet”, det forstår jeg. Noen andre sier ”Få saltet”. Det forstår jeg ikke. Hvordan kan man bruke ”gi” og ”få” om det samme?

 

  1. Når jeg sier ”Jeg liker ikke tomat” kan Toan fortelle Huyen hva jeg sa: ”Hun sa at hun liker ikke tomat”. Men du sier det er feil når jeg sier ”Der sitter en gutt som liker ikke tomater”. Hvorfor er det feil?

 

  1. Lærer, jeg kan forskjellen mellom ”Han legger boka hans på bordet” og ”Han legger boka si på bordet”, men hvorfor kan jeg si ”Boka hans ligger på bordet”, men ikke ”Boka si ligger på bordet”. Jeg hører nordmenn si ”Gutten si bok ligger på bordet” Hvorfor gjør de rett og jeg feil?

 

  1. Lærer, jeg skjønner ikke forskjellen mellom ”å tro, å tenke, å synes, å mene”. Kan du forklare det? Hva med forskjellen mellom ”å kunne, å vite, å kjenne”?

 

  1. Lærer, hvorfor sier nordmenn ”Kommer ikke bussen”, men ”Kommer den ikke”. Jeg tror ikke at jeg har hørt noen si ”Kommer ikke den”.

 

  1. Når en nordmann spør: ”Liker du deg på skolen?” svarer jeg ”Ja, jeg liker meg på skolen”. Når jeg spør tilbake: ”Liker du deg på jobben?” svarer han ”Ja, det gjør jeg”. En norsk kvinne spurte meg: ”Har du barn?” Jeg svarte ”Ja, det gjør jeg.” Da lo hun. Hun sa at jeg må si ”Ja, det har jeg” eller ”Ja, jeg har barn.” Hvorfor det?

 

  1. Lærer, hva er forskjell på ”sette, å legge” og ”å sitte, å ligge”? Hvorfor sier dusett tallerken på bordet», men smiler når jeg sier at ”tallerken sitter på bordet”. Du sier at jeg må si ”tallerkenen står på bordet”. Hvorfor kan jeg ikke si at ”tallerkenen ligger på bordet”. Hva er sammenhengen mellom ordene ”å sette, legge, sitte, ligge, stå, henge, plassere”?

 

  1. Lærer. Jeg ser så ofte ordet ”så”. Jeg tror det betyr mye forskjellig. Kan du hjelpe meg? Hvorfor kan vi for eksempel si ”De bråkte jeg fikk ikke sove” og ”De bråkte jeg ikke fikk sove”. Er det noen forskjell? Jeg tror dette ord finnes i mange andre betydninger også. Hvilke betydninger er det, jeg husker ikke det.

 

  1. Lærer, kan du hjelpe meg med preposisjoner og tid. Jeg synes det er vanskelig. Jeg har hørt slike uttrykk: «i sommer, om sommeren, til sommeren, om to år, for to år siden, to år.»

 

  1. Lærer, hvorfor er det bedre å siDet sitter en fugl i vinduet” ennEn fugl sitter i vinduet”?

 

  1. Lærer, hvorfor har du satt strek under disse setningene ”Jeg lurte på hva sa hunog ”De spurte meg når kommer hun.” Vi har jo lært om inversjon. Du har sagt at hvis det kommer et ledd foran det finitte verbet, må subjektet flytte bak verbet – til n-plassen. Hva er det som er galt?

 

  1. Lærer, hvorfor kan jeg si ”Jeg har ingen barn”, men ikke ”Jeg har ikke fått ingen barn». Når bruker jeg ”ikke noe, ikke noen, ingen, ingenting, intet, ikke noen ting”?

 

  1. Når jeg sier: ”Jeg har ikke boka mi med meg” og du spør Toan hva jeg sa, så sier han: ”Hun sa at hun ikke hadde boka si med seg”. Jeg sier ”har”, mens Toan sier ”hadde”. Hvorfor det? Jeg sier ”mi”, Toan sier ”si”. Hvorfor det? Hvorfor ikke ”hennes”?

 

Politikk – posisjon

I går kveld annonserte Erna at hvilken kroppslig posisjon hun vil innta utover høsten dersom høyresiden vinner valget. Jonas nevnte ikke noe, men han kommer til å gjøre det samme som Erna dersom han får anledning.

Erna skal forhandle med sine samarbeidspartnere. Det vil si at hun skal «sette seg ned» og snakke med dem. I løpet av de siste årene har «å sette seg ned» nærmest blir et standarduttrykk når politikerne inviterer til forhandlinger. Det ser ikke ut til at man forhandler stående eller gående.

Det tallmessige underlaget for bruk av uttrykket er hentet fram ved hjelp av Nasjonalbiblotekets n-gramsøker som baserer seg på analyser av skriftlige kilder. Som en ser øker bruken betydelig fra slutten av 1900-tallet, og hypotesen er at det er samarbeidssøkende politikere som bidrar mest til dette.

Følg med få valgsendingene framover! Det kommer til å være mange som skal sette seg ned – ofte.

 

 

Årets navn 2016

De mest populære navnene i 2016 ble offentliggjort av SSB for en tid siden. Listene over jente- og guttenavn viser at tendens en har kunnet observere de siste tiårene nesten har nådd sitt toppunkt. Her er navnene etter popularitet:

Alle jentenavnene ender i prinsippet på vokal og alle guttenavnene på konsonant. Riktignok finner en jentenavnene Ingrid/Ingerid som kan representere uttale med/uten /d/ og Sarah, der bokstaven <h> neppe har noe lydlig korrelat. For guttene er Noa det eneste navnet som skrives med vokal til slutt. Der finner alternativet Noah, der bokstaven <h> heller står et skriftlig uttrykk enn et lydlig.

Mens guttenavnene slutter på sju ulike konsonanter (-m, -r, -s, -p, -b,  -l, -h) ender jentenavn på -a eller -e (hvis vi ser bord fra Ingri).

Det er også større variasjon mellom fylkene når det gjelder guttenavn:

Skjermbilde 2017-04-23 kl. 18.55.33

En finner også navnet med alternative skrivemåter. Dette er noe som ser ut til å bli mer og mer vanlig.  Kanskje kan en vente flere varianter i årene som kommer. Virkemidlene som er brukt ovenfor er dobling av lang vokal (o > oo), mindre lydrette skrivemåter for konsonanter (V > W,  K > C, S > Z, F > Ph,) og tegn uten tilknyttet lyd (stumme bokstaver) (- > h, . Ut fra dette skulle navnene nedenfor være mulige – og det er slik at noen av disse formene allerede er tatt i bruk (Tallene i parentes angir antall treff pr. 23.4.17).

  • Noorah (6)
  • Zarah (37), Zaarah (-) , Saara (33), Saara (-)
  • Nooa (-), Nooah (-)
  • Philippe (108)

Tendensen ser ut til å gå mot mer uregelrette skrivemåter:

  • William (7422) vs. Villiam (64) dvs. mindre enn 1 prosent.
  • Jacob (3118), Jakob (5608) vs. Jakop (69), Jacop (8)
  • Mathias (10974) vs.  Matias (1301)

Denne tendensen er ikke ny:

  • Wenche (14006) vs. Venke (795).
  • Willy (2694) vs. Villy (427).

Og utviklingen framover? Illustrasjonen ovenfor viser et interessant trekk: Det vanligste guttennavnet i Oslo er Mohammad (og her kan en finne ulike varianter). SSB nevner også at navnetrender gjerne starter i Sverige og så kommer det hit. Et populært jentenavn i år er Saga. Det er 566 som bærer det navnet i Norge. Her ser det ikke ut til å være varianter som Sagah, Saaga, Zagah, Zaagah. Men hvem vet hva som kan skje?

Språklig innsikt

Jeg har en venn på to og et halvt år som for lenge siden oppdaget hvilke ressurser det ligger i det å beherske et språk, både muntlig og auditivt. Han er bosatt på Østlandet og har tilegnet seg deler av lydinventar og intonasjon fra de omgivelsene han lever i. Nå ser det ut til at han har oppdaget flere ting ved språket. Han er en vant lytter, de første analysene av talespråk gjorde han da han ble født. Etter hvert begynte han å forme egne lyder og ord, og i dag har han det en vil kalle aldersadekvat kompetanse. Etter mange timer på fanget vet han hvordan boka skal ligge når en skal lese, og hvordan en skal bla i den. Han har erfart at tegnene på boksidene, bokstavene, uttrykker noe.  Bokstavene kan han ikke, men han vet at min bokstav er den runde sirkelen. Om dette er uttrykk for noen noen dypere forståelse av skriftspråk, er usikkert. Han vet også at bilen min er rød, så relasjonen mellom O’en og meg kan være en lært forbindelse. På den annen side har han innsett forskjellen mellom rolle/relasjon («pappa, mamma») og navn («Ola, Kari»).

Han ser på TV og iPad og har hørt at folk snakker på måter han ikke forstår. For noen uker siden satt han og bladde i en bruksanvisning der det fantes tekst på mange ulike språk. Hver side ble lest høyt og tydelig, og han bladde rolig og kontrollert fra side til side.  Lesingen ble innledningsvis kommentert av en voksen som nevnte et nytt språk hver gang han var ferdig med en side (tsjekkisk etter side 2 og spansk etter side 3).. Totalt bladde han om 10 ganger og nedenfor gjengis innholdet på hver av de 11 sidene slik han gav uttrykk for det.

Jeg bruker en litt folkelig transkripsjon istedet for å gjengi dette med IPA. Dermed blir det introdusert noen ekstra tegn og tegnkombinasjoner for  få med nyanser i uttalen:

  • Vokaltegnene refererer til lydene slik de uttales under oppramsing av det norske alfabetet.
  • Dobbeltskrevet vokal indikerer lang vokal.
  • <ə> er «slapp e» (jf. siste lyd i «late»). Kvaliteten på vokalen i <kəə> er  markert forskjellig fra den i «te».
  • <ʔ> er et lukke mellom stemmeleppene (det en gjør før en skal kremte – altså stillheten før selve kremtet).
  • <dsj> er den første lyden i eneglsk uttale av «gin»
  • <tj> er samme lyd som i trøndersk «itj»
  • <‘> indikerer stavelse med trykk.

Noen ganger er det vanskelig å fastslå om to stavelser som følger etter hverandre skal regnes som ett eller to ord, en annen lytter vil kanskje komme fram til et litt annet analyseresultat. Uansett, han leste følgende:

  1. gå gå gå gei dsjidsji.
  2. gå gå gå gå gå gå dsjidsji dsjidsji ga gå fe de.
  3. då tə ʀedi tetowet. ˈBaa ‘kekə ‘geen.
  4. te ti eti te te te te te teete.
  5. go go go ge dsjidsji dsji gå geʔ gagá? E jåike ðæ jåike.
  6. ʔu keike tjə tjæ koo ˈkəə kəə sååte.
  7. go go go go dsji dsji dsji gaa-a kowei.
  8. ʔe  gogo dsju gavei.
  9. go go gi ga gapwei.
  10. go go ga pi ti dsji.
  11. gå gå gå ga tjitji ka pi ˈgei.

Totalt er det 43 ulike ordformer etter min analyse. Nedenfor er de alfabetisert etter første lyd i et litt utvidet system idet <dsj, ð, ʀ, tj, ʔ> er ført opp som egne kategorier. Tallene i parentes angir antall forekomster.

  1. (1) baa
  2. (2) de då
  3. (3) dsji dsjidsji dsju
  4. (1) ðæ
  5. (2) e eti
  6. (1) fe
  7. (13) ga gaa-a gaga gapwei gavei ge geen gei geʔ gi go gogo gå
  8. (1) jåike
  9. (6) ka keike kekə koo kowei kəə
  10. (1) pi
  11. (1) ʀedi
  12. (1) sååte
  13. (5) te teete tetowet tə ti
  14. (3) tjæ tjə tjitji
  15. (2) ʔu ʔe

En finner er rikholdig inventar av lyder. Ord som begynner på /ɡ/ og /k/ utgjør de største kategoriene. I noen tilfeller har det vært vanskelig å kategorisere, for eksempel er det ikke alltid like lett å skille mellom initial uaspirert [k] og [ɡ]. Jeg har kun lyttet til det som sies. Det er ikke gjort akustiske analyser ved hjelp av program som f.eks. Praat.

Lydverk

I oversikten nedenfor settes lydene mellom skråstreker for å markere at det er språklyder (en diskusjon om dette er fonemer tar jeg ikke her).

Vokaler

Vi finner både lange og korte vokaler. Dette tolker jeg som innflytelse fra norsk. Totalt er det 8 korte vokaler, /a e ə å i u æ o/ og fire lange /aa, ee, əə, oo, åå/. Det er også to diftonger – /ei, åi/.  Den vanskelige norske u-en finnes i to tilfeller, men /y/ og /ø/ er fraværende. Vanligvis regnes [ə] som en variant av /e/, men her føres den opp som en egen vokal her ut fra den prominente posisjonen den har idet den også realiseres som lang (noen en ikke finner i norsk).

Konsonanter

Konsonantinventaret er ganske rikt med sine 15 lyder.  En finner også segmenter som en ikke finner i norsk. Materialet inneholder

  • Plosiv /p b t d tj k ɡ ʔ/ («tj» i IPA: /c/)
  • Affrikat /dsj/ (IPA: /ʤ/)
  • Frikativ  /f ʋ ð ʀ/
  • Glidelyd /w j/

Den observante leseren har allerede observert flere par av ustemt/stemt lyd som for eksempel /p/-/b/, /t/-/d/, /k/-/ɡ/.  Dette er parallelt med hva en finner i norsk. En finner to lyder som tilhører ulike dialekter i norsk. /ʀ/ representerer en skarre -r, og /tj/ siste lyd i trøndersk «itj».   I materialet opptrer imidlertid tj-lyden først i ord (jf. dialekter på Nordvestlandet i ord som «kjøpe, køyre»). Bruken av disse to lydene kan kanskje forklares med referanse til språklig input fra foreldrene. Det er interessant å finne den stemte affrikaten /dsj/ (en affrikat er en lyd som starter med lukke, men som har friksjon under åpningsfasen). Denne lyden er ikke en del av norsk. /ð/ og /w/ finner en heller ikke i norsk, men de er i engelsk, jf. «the» og «we». At disse inkluderes her kan tyde på at lydene er registrert i omgivelsene, kanskje er de til og med som fremmede i forhold til norsk, og derfor inkluderes i språket som legges til grunn for høytlesningen.

I forhold til østnorsk mangler /s/, /ʃ/ – (sj-lyden), /ç/ – (kj-lyden), /h/, /l/, /m/, /n/,  /ŋ/ – (ng-lyden), -/l/ og /r/ (tungespiss-r). I tillegg mangler også  /ʈ/ («rt» i fort»), /ɖ/ («rd» i «ferdig»), /ɳ/ («rn» i «barn») og /ɭ/ («rl» i «ærlig»). De fire siste mestrer han ikke. De resterende manglende lydene en finner i norsk må/kan være valgt bort som lydinventar i språket/språkene han leser på (hvis det er det han gjør). Ekskluderingen av de nasale lydene /m, n,  ŋ/ er interessant, særlig tatt i betraktning av disse mestres godt på norsk. /m/ er en lyd som barn normalt tilegner seg tidlig. Et argument for å utelate dem kan være ønsket om å gi en fremmed klang til lesningen.

Intonasjon

Setningene leses rett fram med en ganske flat tone som er svakt synkende utover. Jeg har valgt å sette inn punktum for å markere en lav slutt på hver av «setningene». Noen av stavelsene får høyere toner enn omgivelsene, og i et tilfelle (linje 5) ender intonasjonen så høyt at jeg har valgt å sette inn et spørsmålstegn.

Talerytme

Talerytmen er ganske stakkato. Hvert ord kommer isolert og det legges trykk på hvert ord. Til tross for det har åpne stavelser ikke særlig lange vokaler. I flerstavelsesord og i slutten av spørresetningen er det større grad av sammenkjeding, og dette bidrar til inntrykket av han uttaler flerstavelsesord.

Stavelsesstruktur

De fleste stavelsene har KV-struktur (konsonant+vokal) som i «go». Det finnes også V («e»), VK («et»), KVV («kei»), KVK («geen»). Det er altså en variasjon av strukturer utover KV, men likevel langt mindre enn hva enn finner i norsk der en har KKK før første vokal («språk») og KKKK etter vokalen («falskt»). Utvalget av stavelsesstrukturer avspeiler nok det som er vanlig for dette alderstrinnet, men samtidig er det i overensstemmelse med hva en finner i ulike språk.

Ord

De fleste ordene har én stavelse (slik jeg oppfatter dem), men det finnes både tostavelsesord og trestavelsesord her  som «gap.wei» og  «te.to.wet» der punktum inne i ordet illustrerer stavelsesgrense.

Bøyningsformer

Det er vanskelig å finne bøyningsformer, men det er ikke urimelig å påsta at redupliserte former som «dsjidjsi» og «gogo», som hvis de er utviklet fra «dsji» og «go», uttrykker bøyning på en eller annet måte (flertall av substantiv, komparativ av adjektiv/adverb, tempus av verb).

Setninger

Teksten inneholder 13 setninger slik jeg oppfatter det ut fra intonasjonsforløpet under lesinga. Det er altså stort sett en setning per side, men side 3 og 5 har to setninger.

Grammatikk

Det er vanskelig å finne en grammatisk struktur i teksten, altså å lokalisere ledd som subjekt, verbal og så videre. Den første setninga på side 5 inneholder imidlertid en stigetone som jeg tolker som spørsmål. Inneldningen på den første setningen på side 5 er ellers nesten en kopi av teksten på side 1, så hvem vet hva som ligger i «dsji gå geʔ gagá?»

Setningslengde

Det er 13 setninger med fra 4 til 9 ord. Gjennomsnittet er på 6,7 ord.

Lesbarhet

Hvis en analyserer det skriftlige uttrykket for teksten finner en at lesbarhetsindeksen (LIKS) er 10, noe som kvalifiserer teksten som «veldig lettlest», noe som er naturlig siden det bare er ett ord med 7 bokstaver. En må ta høyde for at det skriftlige uttrykket kunne ha vært et annet (f.eks. ved å bruke en bokstav pr lyd, istedenfor 1-3 bokstaver (a, g; aa, tj; dsj). Dette ville ikke ha fått store konsekvenser for LIKS-beregningen.

Vokabular

Totalt er det 87 ord i teksten, og en finner 46 unike ordformer og et type/token ratio på 0,53, en verdi som ligger litt under hva en kilde oppgir for barnebøker, men her har jeg ikke gjort gode nok undersøkelser. Selv om noen få ord blir gjentatt svært ofte («gå» sies 13 ganger og «go» 11 ganger), og det faktum at noen ord er reduplisert, viser teksten er rikt utvalg av ordformer. Hvis en ser dette fra motsatt synsvinkel kan en si at omtrent hvert annet ord i teksten må være nytt, og evnen til å konstruere dem på direkten vitner om språklig innsikt og kreativitet.

Ulike språk?

Bruksanvisningen han leser fra er faktisk på flere språk, og det sitter en voksen på siden som kommenterer at lesningen er på flere språk, men kan en si at det er flere språk som kommer til uttrykk? En kan ikke referere til grammatiske trekk og kikke etter ordstilling, det er også vanskelig å bruke bøyningsformer. Det ser imidlertid ut til at det er noen kvalitative brudd i teksten hvis en kikker på lydverket:

  1. gå gå gå gei dsjidsji.
  2. gå gå gå gå gå gå dsjidsji dsjidsji ga gå fe de.
  3. då tə ʀedi tetowet. ˈBaa ‘kekə ‘geen.
  4. te ti eti te te te te te teete.
  5. go go go ge dsjidsji dsji gå geʔ gagá? E jåike ðæ jåike.
  6. ʔu keike tjə tjæ koo ˈkəə kəə sååte.
  7. go go go go dsji dsji dsji gaa-a kowei.
  8. ʔe  gogo dsju gavei.
  9. go go gi ga gapwei.
  10. go go ga pi ti dsji.
  11. gå gå gå ga tjitji ka pi ˈgei.

Siste setning i 5. er avvikende fra de foregående og settes i kursiv. 8-9 kan danne en egen gruppe ut fra siste ord i hver setning, og dermed blir de forskjellig fra 10-11 som også kursiveres som tegn på at de danner en egen struktur.

Hvis det er slik at intensjonen var å lese på forskjellige språk, har han lyktes i ganske stor grad siden det ser ut til å være 5-7 ulike mønster avhengig av om regner inn de kursiverte delene eller ikke. Skiftet av språk i 5. er ikke godt motivert (hvis det da ikke er et skifte fra et språk til et annet på en side, og det kan jo godt skje). Skiftet av språk mellom 9. og 10. er kanskje sannsynlig, men finnes ulikhetene i slutten av setningene. Kanskje språkene er like nærliggende som norsk og svensk?

 

Slik kan en la seg imponere – og forføre – av språkkompetanse hos de svært unge!

Dialektskam i Østfold

Nils Ole Oftebro fra Sarpsborg var nettopp på besøk hos Vegard Larsen fra Sarpsborg ”I Larsens leilighet”. I denne programserien fra NRK blir en rekke skuespillere intervjuet om sin karriere. Stemningen under åpningssekvensen er gemyttlig, og det hele starter på sarpborgsdialekt:

Larsen: Det er bælkoselig å ha deg her i leiligheten.
Oftebro: Ille hyggelig å være her,du, det må jeg få lov til å si.
Larsen:Det blir preking i hele kveld.
Oftebro:Vi [uklart] å preke sarping i hele kveld. Vi kan godt gjøre det hvis du vil.
Larsen:Hahaha, ja da blir dem fornøyd i Sarp iallfall.

Begge er smilende og ler mens dette skjer. Det ser nesten ut som latteren skal unnskylde  dialektbruken. Men så er det slutt. Samtalen dreier i retning av Oftebros skuespiller-karriere og talemålsgrunnlaget endres en umarkert østlandsdialekt, noen vil kalle det standard østnorsk, andre Oslo-dialekt.

Et stykke ut i programmet, når Oftebro skal fortelle om bakgrunnen for at han ble skuespiller, bringes sarpborgsdialekt inn igjen. Larsen spør om ikke Sarpsborg er en pen by,  og litt nølende svarer Oftebro at byen var penere under hans oppvekst. Denne kritikken kompenserer han imidlertid ved å si ”… [men] østfoldialekten er jo en av dem finaste dialektene i Norge, det må jeg få lov til å si altså.” Larsen, som så langt har sett direkte på ham,  lukker øynene, trekker pusten, løfter opp øyenbrynene. En kunne mistenke ham for å la hyggelige minner passere revy, men det ser heller ut som han tenker ”snakk for deg selv”. Oftebro ler når han skryter av østfoldialekten, og noen blant publikum ler i bakgrunnen. Oftebro forteller fra prøver med Hamlet på Teaterhøyskolen der en kjent monolog fra Hamlet i hans munn fikk formen ”Å være eller inte, det er det det spørst om.” Dette var så morsomt at de andre skuespillerstudentene lo så rullet rundt på golvet. Oftebro og publikum i studio ler også mens hans forteller dette. ”For det var ikke innafor”, sier Larsen. ”Det kan du trygt si ikke var innafor”, svarer Oftebro, ”det er en viss grunn til at vi la av dialekten ganske fort!” ”Ja, dessverre”, sier sarpingen Larsen til sarpingen Oftebro og intervjuet på standard østnorsk.

Episoden står i kontrast til jeg nylig opplevde under en forestilling med Bjørn Sundquist. Da han begynte på Teaterhøyskolen i 1969, fire år etter Oftebro, fikk han kommentaren ”Kan du ikke snakke norsk, Bjørn?” Den umiddelbare responsen hans var: ”Og æ som trudde at æ hadde snakka norsk heile livet”. I sin senere karriere har Sundquist brukt sitt nordnorsk tungemål.

De fleste norske dialekter ser nå ut til ”å være innafor”, for å bruke Larsen uttrykk. Det vil si at personer med  dialektal bakgrunn kan bruke dialekt på riksdekkende sendinger. Spørsmålet er om dette gjelder østfolddialekten. Dette ble også tatt opp i en episode av Dialektriket (fra Fredrikstad). I programmet brukte man termen «dialektskam» og jeg låner den til overskriften her.

Er østfolddialekten den siste negativt merkede dialekten i Norge? Mens estetiske sider og bruksverdi ved andre dialekter diskuteres mer sjelden, har det vært et visst fokus på østfolddialekten. Professor Finn Erik Vinje har jo sagt sitt, og det har vært ulike reaksjoner på utspillene hans. Når vil østfolddialekten være innafor?

Mellombar

Jeg stod i en kioskkø og ble plutselig sendt 60 år tilbake i tida. I hylla ved kassen var det tilbud på et raskt mellommåltid. Innpakningen viser tydelig hva det gjaldt, men for meg betyr ordet noe heskjermbilde-2017-02-24-17-05-48lt annet, og det fenomenet har jeg ikke tenkt på på lenge. Da jeg som barn kom inn etter å ha vært ute og lekt i snø, regn eller vind (også kalt «Guds gode været»), hendte det seg at moren min ble bekymret fordi jeg kom inn «mellombar» eller «mejllabær» som hun min sa. Jeg kom med andre ord inn i en tilstand der skjorte og underskjorte hadde glidd ut av buksa slik at mageskinnet ble bart. Norsk ordbok forklarer det på denne måten under oppslagsordet «mellomberr»: «(om klednad) som har glipe (1a) mellom kledeplagg (slik at huda er berr)».

Det som litt bekymringsverdig på 1950-tallet, har nå en helt annen status. Norsk ordbok) sier at det «no er det mote blant unge jenter skjermbilde-2017-02-24-17-10-35å gå mellomberre om magen». 

Før gav dette litt lufting for en svett kropp, men det hendte at det kunne bli kaldt.

Jeg kjøpte en banan og et eple.

ja

Jeg har hørt dette mange ganger før, men i dag kom det i løpet av kort tid (100 sekunder) så mange eksemplarer av fenomenet at det kan være interessant å se på hva som skjer. Heidi Weng ble intervjuet av NRK etter at hun inntok lederposisjon i Tour de Ski. Intervjuet var i prinsippet som alle andre intervju med idrettsutøvere like etter en konkurranse. Det interessante er at Weng i sine svar bruker «ja» på en bestemt måte. Jeg har også hørt «ja» brukt slik av ulike personer i ulike sammenhenger. Det er altså snakk om et «ja» som settes inn i ytringer uten å ha den bekreftende funksjonen som «ja» har når ordet er et positivt svar på et ja/nei-spørsmål.

Når «ja» brukes slik det er vist nedenfor, har det i tillegg en litt annen uttale enn hva det har som svarord. I alle tilfellene nedenfor er ordet uttalt med kort /a/ – altså /ja/, som er ulik formen en i svarordet «ja», som normalt er uttalt med en lang /a:/ – /ja:/    I tillegg er det slik at «ja» eksemplene nedenfor ikke høres ut til å ha trykk. Utover dette kan uttalen variere litt mer. Hos noen kan «ja» ende med en glottal plosiv [jaʔ] eller være med et tydelig pust mot slutten – [jah]. Intonasjonen og en liten pause markerer tydelig at ordet ikke er knyttet direkte til utsagnet foran som i for eksempel «Den var fin, ja.» Slik jeg prøver å uttrykke dette i skrift, er det heller «Den var fin. Ja«, og da med et kort, trykksvakt /ja/, [jaʔ] eller[jah].

Se på utdragene fra intervjuet med Weng:

  1. … Jeg var ikke så på hugget i starten, og hørte at jeg var mange sekunder bak, og … Ja. Og plutselig tenkte … var det sånn at jeg måtte skjerpe meg litt og fikk opp farta.
  2. … Det her var min desidert beste dag.  Ja. Padling gikk jeg veldig bra, synes jeg, og ble veldig stiv når jeg dobbeldansa, men alle blir stiv så …  Ja. Jeg taper veldig, veldig mye på slutten, og det er egentlig bare nedover, så…
  3. Jeg kan liksom ikke skjønne at jeg gikk så sakte på på slutten heller, så  … Ja. Jeg veit ikke riktig helt.
  4. Selvfølgelig var jeg litt stiv på slutten, men det er vel alle, så jeg … Ja. Jeg kan ikke helt skjønne det.
  5. Det var varmt i sola, og i skyggen var det kaldt, men … Ja. Jeg hadde min desidert beste dag i dag, og … Ja. Litt overraska over at jeg ble slått med så mye på slutten.

Hvilken funksjon har «Ja» her? Det er åpenbart at det ikke er et svarord. En kunne tenke seg at var en parallell til et «eh», dvs. et slags uttrykk for nøling?

Kikker en på hvor «ja» dukker opp (i disse eksemplene), ser en at det opptrer etter konjunksjonene «og, så, men» med unntak av et tilfelle (2.1). Uten at jeg har svar på hva som skjer, vil min hypotese være at «ja» her signaliserer at det etter ordet vil komme en slags oppsummering. Intervjuobjektet kommer med et lengre utsagn, og dette understøttes med en utfyllende kommentar som samtidig uttrykker at «slik er det».

Slik ser jeg det – inntil videre.

Skriveregler

På denne websiden ligger en del skriveregler som også kan være greie å referere til når en skriver norsk.

  1. Avstå fra alliterasjon. Alltid.
  2. Preposisjoner er ord som du ikke skal slutte setninger med.
  3. En må få med seg alle ordene når en leter etter måter å uttrykke seg elegant og ordrikt.
  4. Å skille partisippet fra hjelpeverbet, må, hvis det ikke er spesielle og dyptgripende grunner for det motsatte, unngås.
  5. Unngå klisjeer som pesten.
  6. Ikke bruk ampersand & forkortelser osv.
  7. Ikke bruk for mange utropstegn!!
  8. Ikke bruk komma, overflødig.
  9. Bruk apostrof etter Språkrådets’ regler.
  10. Å sette et komma mellom subjekt og predikat, er ikke korrekt.
  11. Unngå bemerkninger i parentes (selv om de er relevante).
  12. Ord som står i parentes kan hvis det er en bedre løsning også settes mellom to komma.
  13. Det er ikke elegant å ikke la infinitivsmerket stå sammen med infinitiven.
  14. Det passer sig ikke å bruke gammelmodige ord og vendinger.
  15. Sammentrekninger er’ke nødvendige.
  16. Utenlandske ord og uttrykk er ikke adekvate.
  17. Unngå komplekse ordsammensetningskonstruksjoner.
  18. Plasser anaforiske pronomen så nært som mulig, særlig i komplekse og lange setninger med ti ord eller mer, sine antesedenter.
  19. Man må aldri generalisere.
  20. Når De henvender Dem til leseren, bør De unngå ordformer som er gått ut av bruk.
  21. Unngå sitater. Som Ralph Waldo Emerson en gang sa: «Jeg hater sitater. Fortell hva du kan.»
  22. Ikke gjenta deg selv, eller si på nytt eller repeter det du nettopp har sagt.
  23. Pass på at du alltid tar på bruk korrekte uttrykksmåter.
  24. Sammenligninger fungerer like dårlig som klisjeer.
  25. Bruk ikke flere ord enn høyst nødvendig. Slik sløsing er totalt overflødig.
  26. Sky bannskap som faen.
  27. Vær mer eller mindre spesifikk.
  28. Underdrivelser er alltid best.
  29. Overdrivelser er en million ganger verre enn underdrivelser.
  30. Ettordsetninger? Avstå.
  31. Ingen setningsfragmenter.
  32. Ikke bruk lange ord når diminutive alternativer er bedre.
  33. Analogier i tekster er som en slange med fjær.
  34. Passiv bør unngås.
  35. Gå som katten rundt den varme grøten for ikke å bruke for mange ordtak.
  36. Ta tyren i hånda og unngå å blande sammen uttrykk.
  37. Hvem trenger retoriske spørsmål?
  38. Bruk retteprogram for å ungå skrivefeil.
  39. Forhåpentlivis vil du skrive korrekt selv om mange andre dessværre skriver feil.
  40. Les nøye gjennom for å om noen ord er falt ut.
  41. Skriv på norsk og bruk adekvate synonymer.
  42. I forhold til ord og uttrykk må du vokte deg for «forholdismen».
  43. Kontroller at du alltid avslutter det du