Skriveregler

På denne websiden ligger en del skriveregler som også kan være greie å referere til når en skriver norsk.

  1. Avstå fra alliterasjon. Alltid.
  2. Preposisjoner er ord som du ikke skal slutte setninger med.
  3. En må få med seg alle ordene når en leter etter måter å uttrykke seg elegant og ordrikt.
  4. Å skille partisippet fra hjelpeverbet, må, hvis det ikke er spesielle og dyptgripende grunner for det motsatte, unngås.
  5. Unngå klisjeer som pesten.
  6. Ikke bruk ampersand & forkortelser osv.
  7. Ikke bruk for mange utropstegn!!
  8. Ikke bruk komma, overflødig.
  9. Bruk apostrof etter Språkrådets’ regler.
  10. Å sette et komma mellom subjekt og predikat, er ikke korrekt.
  11. Unngå bemerkninger i parentes (selv om de er relevante).
  12. Ord som står i parentes kan hvis det er en bedre løsning også settes mellom to komma.
  13. Det er ikke elegant å ikke la infinitivsmerket stå sammen med infinitiven.
  14. Det passer sig ikke å bruke gammelmodige ord og vendinger.
  15. Sammentrekninger er’ke nødvendige.
  16. Utenlandske ord og uttrykk er ikke adekvate.
  17. Unngå komplekse ordsammensetningskonstruksjoner.
  18. Plasser anaforiske pronomen så nært som mulig, særlig i komplekse og lange setninger med ti ord eller mer, sine antesedenter.
  19. Man må aldri generalisere.
  20. Når De henvender Dem til leseren, bør De unngå ordformer som er gått ut av bruk.
  21. Unngå sitater. Som Ralph Waldo Emerson en gang sa: «Jeg hater sitater. Fortell hva du kan.»
  22. Ikke gjenta deg selv, eller si på nytt eller repeter det du nettopp har sagt.
  23. Pass på at du alltid tar på bruk korrekte uttrykksmåter.
  24. Sammenligninger fungerer like dårlig som klisjeer.
  25. Bruk ikke flere ord enn høyst nødvendig. Slik sløsing er totalt overflødig.
  26. Sky bannskap som faen.
  27. Vær mer eller mindre spesifikk.
  28. Underdrivelser er alltid best.
  29. Overdrivelser er en million ganger verre enn underdrivelser.
  30. Ettordsetninger? Avstå.
  31. Ingen setningsfragmenter.
  32. Ikke bruk lange ord når diminutive alternativer er bedre.
  33. Analogier i tekster er som en slange med fjær.
  34. Passiv bør unngås.
  35. Gå som katten rundt den varme grøten for ikke å bruke for mange ordtak.
  36. Ta tyren i hånda og unngå å blande sammen uttrykk.
  37. Hvem trenger retoriske spørsmål?
  38. Bruk retteprogram for å ungå skrivefeil.
  39. Forhåpentlivis vil du skrive korrekt selv om mange andre dessværre skriver feil.
  40. Les nøye gjennom for å om noen ord er falt ut.
  41. Skriv på norsk og bruk adekvate synonymer.
  42. I forhold til ord og uttrykk må du vokte deg for «forholdismen».
  43. Kontroller at du alltid avslutter det du

Verktøy 5: Konkordans

Noen ganger trenger en å finner ut hvilke ord som omgir et aktuelt ord. Hva kommer foran, og hva kommer bak? Da kan en bruke et såkalt konkordansprogam. Det ligger et slikt på http://www.lextutor.ca/conc/text/. Prosedyren er enkel. Kopier teksten du vil ha analysert og lim den inn i boksen på den aktuelle siden. Trykk på SUBMIT, og straks publiseres resultatet i to rammer. Rammen til venstre viser alle ord i teksten i alfabetisert rekkefølge. I en parentes står et tall som viser hvor mange gange ordet er brukt i teksten. I rammen til høyre finner en teksten. Formatet er slik det er vist nedenfor. Tallet viser til linjenummer i analyseresultatet.  Midt i rammen er alle ordene i teksten listet opp i alfabetisk rekkefølge (linjene er ganske lange, og av jeg viser bare deler av hver linje). Her er det ordene som omgir «OG» som er opplistet. Oppslagsordene danner en slags alfabetisert søyle i fet skrift midt i teksten. Ved å klikke på ord i venstre ramme, eller ved å rulle opp og ned i det høyre vinduet, kan en finne ordet en leter etter.

Dina håndball Hun spiller på jentelaget i Fjordvik OG de har trening på mandag og torsdag
for å kaste enda hardere Håndball er en tøff sport OG det er ganske lett å bli skadet Din
somste idretten I håndball bruker hun hele kroppen OG det liker hun Det er viktig å ha st
e bare muskler og kondisjon Taktikk er også viktig OG Dina må bruke hodet når hun spiller

 

Vinduet på konkordanssiden er ganske mye større enn det som kan vises her.

 

Skjermbilde 2016-06-05 18.00.54

Setningene som viser omgivelsene som «OG» opptrer i, er vist i framstillingen nedenfor (noe redigert av plasshensyn).

En kjapp kikk på de fire linjene over viser at «OG» binder sammen helsetninger. I setning 1, 2, 4 innledes neste setning med subjektet, i setning 3 er det objektet som kommer først, og setninger er invertert siden V2-regelen må brukes her. EN liste over alle «OG» gir et mer nyansert resultat. Vi bruker følgende fargekode:

  • Grønt: Dideordnede helsetninger og helsetning (linje 193)
  • Lilla: Sideordnede nominalledd
  • Blå: Sideordnede verb + adverb
  • Brun: Idiomatisk uttrykk (kan også tolkes som sideordnede preposisjoner)
  • Rød: Opprinnelig helsetning med strøket subjekt
 
188.   Hun spiller på jentelaget i Fjordvik OG de har trening på mandag og torsdag Dessuten spiller de ofte kamp i helg 
189.   da hardere Håndball er en tøff sport OG det er ganske lett å bli skadet Dina har slått seg noen ganger men det h 
190.   n I håndball bruker hun hele kroppen OG det liker hun Det er viktig å ha sterke og raske bein i håndball fordi h 
191.    og kondisjon Taktikk er også viktig OG Dina må bruke hodet når hun spiller Det synes hun er interessant Den stø 
192.   lDerfor må hun også ha sterke lunger OG god kondisjon Hun er veldig flink til å kaste ballen med den høyre armen 
193.   pene sine Dina har alltid vært aktiv OG har alltid holdt seg i form Hun har prøvd forskjellige idretter men hånd 
194.   in i håndball fordi hun må løpe fort OG hoppe høyt Derfor må hun også ha sterke lunger og god kondisjon Hun er v 
195.   un Men håndball er ikke bare muskler OG kondisjon Taktikk er også viktig og Dina må bruke hodet når hun spiller  
196.    spillerne er kjempeflinke De er til OG med olympiske mestere! Kanskje kan hun representere Norge i OL om noen å 
197.    liker hun Det er viktig å ha sterke OG raske bein i håndball fordi hun må løpe fort og hoppe høyt Derfor må hun 
198.   Fjordvik og de har trening på mandag OG torsdag Dessuten spiller de ofte kamp i helgene Hun liker veldig godt å  
199.   k fordi alle jentene er veldig greie OG treneren er kul Hun har spilt håndball i seks år men Fjordvik er mye bed 

Verktøy 4: Vokabular: Oversikt over ordmaterialet

Hvilke andre bearbeidelser enn dem som er nevnt under Verktøy 2 kan en gjøre med tekster?

Ressursene som omtales nedenfor finnes på ulike nettsteder. Vi tar utgangspunkt i siden om lesbarhetsindeks – lix.se. En finner også noe av det samme på skriftlig.no, men ikke alt. I den videre presentasjonen av ulike verktøy tar jeg utgangspunkt i et tidligere blogginnlegg om stedsnavnet Matstia. Teksten er mindre viktig i denne sammenhengen.

Når en sitter med en tekst som skal tilpasses en bestemt målgruppe, for eksempel personer som skal lære seg norsk, vil det være viktig å analysere teksten med hensyn til bestemte språktrekk. Hvor mange or har teksten totalt? Hvor mange forskjellige ord er det i teksten? Hvor mange lange ord inneholder den? Hvor er lang er setningene?

Den aktuelle teksten har fått liksverdien 35. ( 745 ord fordelt på 53 setninger gitt gjennomsnittlig setningslengde på 14,06 ord. 152 av ordene, 20,4 prosent,  har mer enn seks tegn. Liksblir 20,4+14,06=34,46. Avhengig av hvilken avrundingsmetode en bruker vil liksen bli 34 eller 35.

 

Hvordan lage liste over setninger?

Dette kan en gjøre i Word (søke etter punktum, og så erstatte det med punktum+ linjeskift for å få setningene listet under hverandre. En enklere måte er å gå til http://textanalysisonline.com/nltk-sentence-segmentation og lime inn teksten der. På et øyeblikk er alt klart i en egen kolonne som en kan kopiere over i det tekstbehandlingsprogrammet en bruker.

 

Hvordan lage liste over ord?

Både den norsk og svenske gir denne informasjonen direkte i og med at enkeltordene listes opp med dubletter fjernet. Totalt er det 354 forskjellige ordformer i teksten. Analysen tar imidlertid ikke høyde for at et og samme ord opptrer i ulike bøyningsformer. De ti mest frekvente ordene er:

 

Nr Ord Antall
1 det 29
2 i 23
3 en 22
4 er 19
5 navnet 18
6 16
7 av 15
8 et 15
9 som 15
10 og 14

Det er flere måter å renske ut bøyningsformer på. Metoden som følger her er litt omstendelig, men den er ikke komplisert. Fra den svenske lixsiden kopieres de tre kolonnene i Frekvensordlista over til en tekstbehandler, f.eks. Word. Marker kolonnene «Nr» og «Ord» og slett dem (først den ene kolonnen, så den andre). Marker den gjenstående kolonnen med ord, gå til Tabell og velg Konverter tabell til tekst, velg at ordene skal skilles med avsnittsmerking. Ordene står nå i samme rekkefølge som før, men de er frigjort fra tabellformatet. Det kan hende at noen av ordene er tilknyttet spesialtegn  som hermetegn eller bindestrek. Velg Søk/erstatt og søk etter det aktuelle tegnet og erstatt det med ingenting. (Vær oppmerksom på at bruk av spesialttegn påvirker ordtellingen. Et og samme ord ±hermetegn telles som to ord. Det beste hadde altså vært å fjerne slike tegn før en gjorde liksanalysen.) Marker så hele kolonnen med ord (Ctrl-A), gå til Tabell og velg Sorter. Ordene er nå sortert alfabetisk. Hvis det var tall i teksten, står de øverst. Slett dem. De første ordene i min liste er

alta
alternativ
alternative
altså
andre
annet
antall
at
av

Nå kan strykingen av bøyningsformer begynne. Det er spørsmål som dukker opp akkurat i denne listen. Det ligger i kortene at «alternativ» og «alternative» er samme ord, men hva med «annet» og «andre»?  «Andre» kan være flertallsformen av «annet» (og annen, anna) og slik må de to regnes som samme ord. «Andre» kan også være ordentallet («første, andre») og da må det regnes som et eget ord. En må altså sjekke teksten for å se hva slags ord en har med å gjøre (jeg kommer tilbake i et annet blogginnlegg med et nyttig verktøy). En gjennomgang av teksten viser at den inneholder 298 unike ord (med forbehold for feil etter en rask gjennomgang). Da er egennavn og forkortelser tatt med. Liksanalysen oppgir et såkalt type/token-forhold på 47,5 prosent. Dette tallet får en ved å sjekke antall forskjellige ord sett i forhold til alle ordene i teksten. Dette tallet øker altså når flere uker ord brukes. Store tall viser altså tekser med stor variasjon i ordforrådet. Etter å fjernet bøyningsformer av ord, faller naturlig dette tallet. I den aktuelle teksten er det på 40 prosent. Lix.se oppgir også to andre måter å regne ut variasjon på: OVIX (ordvariationsindex) og OVR (ordvariationsratio). Jeg går ikke inn på disse her. Formlene finnes på siden.

Noen av verktøyene som beskrives nedenfor gjør lignende operasjoner, noen av dem på enklere måter enn dem som er listet her.

 

Prosentvis andel av hvert ord

Nettstedet Textmechanic.com gir mulighet til å få tall på hvor hyppige de ulike ordene opptrer regnet i absolutte tall og prosent. Kopier inn teksten, trykk på knappen og tallene er klare. En får også opplysninger om hvor mange bokstaver og ord teksten inneholder i tillegg til antall setninger.

 

Hvordan sortere etter ordlengde?

Hva så med sortering etter lengde? På siden http://appincredible.com/online/list-sort/ kan man lime inn tekst og be om å få innholdet sortert etter lengde. Resultatet ser slik ut hvis en velger fra korteste til lengste:

a a i i i i i i i i i i i i i i i i i i i i i i i at at at at at at at at at at at av av av av av av av av av av av av av av av da da da da de de de de ei ei en en en en en en en en en en en en en en en en en en en en en en er er er er er

Ber en om en liste som viser ord fra lengst til kortest ser listen slik ut:

stedsnavnregister omfortolkninger landskapsformer landskapsformer facebooksidene sandnesjentene ruoššaluokta norskspråklig sandnessjøen sandnessjøen sandnessjøen rettskrivning

Dette er nyttig, men det krever ekstra arbeid for å få alt på plass slik at kan se nærmere på vokabularet. For det første vil en gjerne har ordene ordnet i kolonner. Den enkleste måten å gjøre dette på her er å kopiere teksten inn i Word, søke etter mellomrom og så erstatte mellomrommet med avsnittsmerke. Da kommer ordene under hverandre slik:

stedsnavnregister
omfortolkninger
landskapsformer
landskapsformer
facebooksidene
sandnesjentene

Det ser ut til at ord nr. 2 har kortere utstrekning enn nr. 3, men det er faktisk ikke kortere. Avviket kommer av at bokstavene i fonten er av ulik utstrekning. Dersom en bytter til en font der alle bokstaver har samme utstrekning horisontalt, f.eks. Courier, blir resultatet slik:

stedsnavnregister
omfortolkninger
landskapsformer
landskapsformer
facebooksidene
sandnesjentene

Da ser en at ord 2-5 faktisk er like lange, dvs at de har like mange bokstaver.

Listen viser at vi ikke er kvitt dubletter. De kan en enkelt få bort ved å gå til http://www.tracemyip.org/tools/remove-duplicate-words-in-text/ og kopiere inn teksten. På dette nettstedet kan en få den ferdig teksten sortert alfabetisk (forlengs og baklengs) eller i original rekkefølge. Hvis en limer inn ordene som er sortert etter lengde (jf. prosedyren ovenfor), vil en få ut en liste med enkeltforekomster etter fallende ordlengde.

stedsnavnregister omfortolkninger landskapsformer facebook-sidene sandnesjentene ruoššaluokta norskspråklig sandnessjøen rettskrivning nyfortolkning gjeterguttene

Ordene er ikke sortert som kolonne, prosedyren for å få det til er angitt ovenfor.

stedsnavnregister
omfortolkninger
landskapsformer
facebooksidene
sandnesjentene
ruoššaluokta
norskspråklig
sandnessjøen
rettskrivning
nyfortolkning
gjeterguttene

Etter dette gjenstår det bare å slette bøyningsformer (jf. ovenfor).

Verktøy 3 – Google fight

Jeg har nevnt Google fight tidligere på bloggen, men siden jeg holder på med en liste over verktøy for skrivelystne nå, tar jeg det med her også. Dersom du ønsker å finne hvilket av to alternative uttrykksmåter som er mest frekvent, kan du sette dem opp mot hverandre på http://www.googlefight.com.

Nedenfor er frekvensen av ordformene «colour» og «color» i henholdsvis engelsk og amerikansk versjon av Google (det kan velges mellom 20 språk, ikke norsk).  Figurene viser hvilke former som er mest brukt (britisk engelsk – «colour»), amerikansk engelsk –  «color». I tillegg ser en hvor ofte den andre ordformen opptrer. Talluttrykket er i prosent.

Verktøy 2 – LIKS

Hva er det som gjør en tekst vanskelig å lese? Det er åpenbart flere faktorer, men to av dem kan en observere ganske enkelt: Lange ord og lange setninger. Vanskelighetsgrad forårsaket av disse to kan uttrykkes ved hjelp av den såkalte lesbarhetsindeksen, LIKS, også kalt LIX. Den regnes ved å se på prosentandelen av lange ord i en tekst, det vil si ord med mer enn seks bokstaver, og gjennomsnittlig periodelengde, der periode defineres som det som står mellom to punktum.

Wikipedia viser grunnlaget for LIKS  ved hjelp av denne formelen

{LIX} = \frac{A}{B} + \frac{C \times 100}{A}

A = Antall ord
B = Antall setningsterminatorer (punktum, kolon, stor forbokstav)
C = Antall lange ord (flere enn 6 bokstaver)

skriftlig.no forklarer liks-verdiene slik:

< 30 – Veldig lettlest, som barnebøker
30–40 – Lettlest, som skjønnlitteratur eller ukeblader
40–50 – Middels vanskelig, som vanlig avistekst
50–60 – Vanskelig, vanlig verdi for offisielle tekster.
> 60 – Veldig tunglest byråkratspråk.

Når en skriver tekster, hender det at en ønsker å sjekke liks. Da er det litt tungvint å telle lange ord og periodelengde og så gå over til prosentregning og addisjon. Det er enklere å kopiere den ferdige teksten og så lime den inn på liks-siden til skriftlig.no. Et øyeblikk etter får en verdiene.

Verktøy 1 – ngram

Nylig kom jeg til å spørre en yngre person om hvor Sambandsstatene lå. Det kom ikke noe godt svar. I dag sier man USA.  De som har hørt gamle radioklipp, har også hørt ordet på nynorsk: «Sambandsstatane». Når gikk ordet «Sambandsstatene/-statane» ut av bruk? Nasjonalbiblioteket har et verktøy som passer her. De kaller den en ngram-søker. Adressen er

http://www.nb.no/sp_tjenester/beta/ngram_1/

Et søk der gir svaret:

Skjermbilde 2016-05-26 kl. 16.36.33

Ordet tilhører etterkrigstida, og det var i bruk fram til midten av 70-tallet. Toppunktet tidfestes til 1952.  Det var særlig i bruk på bokmål, men mot slutten av perioden økte bruken litt på nynorsk, og fram mot 1980-tallet var det oftere brukt på nynorsk enn på bokmål. Deretter forsvant det nesten.

Ønsker du å finne ut mer om ordbruk? Bruk Nasjonalbibliotekets ngram-søker!

 

Jeg – du – man – pappa

Det er mye sport på TV for tida, og mange spørsmål rettes til utøverne knyttet til deres suksess eller fiasko. De svarer etter beste evne, men til tross for at spørsmålene er personlige med eksplisitt bruk av andrepersonsformen «du», er det et fåtall av intervjuobjektene som sier noe om seg selv ved å bruke «jeg» eller ulike dialektale former.

Mange foretrekker å vise til seg selv på andre måter en ved et «jeg». Mange bruker «du» som i «Du blir jo sliten etter hvert». En tredje måte er å bruke «man» eller «en»: «Man/en blir jo sliten etter hvert.»

En annen arena hvor «jeg/meg» byttes ut, er den familiære. I tillegg til jeg kan en bruke slektkapsbetegnelser, men bare i samtale med små barn:
– «Kom til pappa/far/bestefar/farfar/morfar/oldefar/onkel.»
– «Kom til mamma/mor/bestemor/farmor/mormor/oldemor/tante.»

Ikke alle slektskapsbetegnelser kan brukes som betegnelse på seg selv. For meg er ord som «bror» og «søster» i gråsonen. Jeg kan ikke bruke dem i setninger av typen «Kom til … «. Det er nok heller ikke mulig å si «Kom til søskenbarn, fetter, kusine».

Når man man slutte å benevne seg slik i familien? Vanskelig å si, men dette brukes nok i liten grad etter at barna er begynt på skolen. Dersom en person ber sin 30-årige sønn om å  «hjelpe pappa med PC’en», er det vel lite sannsynlig at 30-åringen vil dra til den som har produsert ytringen, nemlig 30-åringens far. Sannsynligvis vil 30-åringen heller tenke på farfaren, som vil være en mye tydeligere referent for «pappa» i en slik sammenheng.

Hvorfor heter det «Matstia»?

På en av Facebook-sidene som har Sandnessjøen som tema, ble det for en tid siden vist et bilde av Matstia, og raskt kom det spørsmål om opphavet til navnet. I svaret som kom, ble navnet forklart på den mest konkrete måten: Navnet ble først brukt på ei sti der det ble fraktet mat på den tida da bøndene på Sandnes hadde felles utmark bak Høgåsen. Gårdene hadde egne gjetergutter som så etter kyrne. Maten de trengte i løpet av dagen, ble båret dit av småjenter fra Sandnes. Jentene gikk over Sandneselva og oppover mot Høgåsen. Den eneste farbare stia den gangen gikk der Kirkåsveien går i dag til den møter Botnveien lenger oppe. Den stia ble etterhvert kalt mat-stia. Etter hvert kom dette navnet til å betegne området som i dag heter Matstia.

Jeg vokste opp i dette området, og selv om vi sa «Masstia» med kort a først, og ikke «Matstia» med lang a i «Mat-«, stusset jeg ikke da jeg som barn fikk høre at navnet var knyttet til matbæring. Det hørtes jo logisk ut. Nå er jeg i sterk tvil, og av flere grunner. Hvis det var vanlig praksis å bære mat til gjetere, skulle en forvente at navnet «Matstia» dukker opp andre steder i landet der en gjorde det samme. Et søk i Sentralt stedsnavnregister (SSR) viser at navnet bare er i bruk et sted, nemlig i Sandnessjøen. Søk på Google gir samme svar. Navnet er altså særdeles sjeldent. Et søk på navnet «Sandnes» gir derimot et stort antall treff spredt over hele landet. Det er et vanlig navn. En finner landskapsformer bestående av et nes av sand mange steder i landet.

Hva så med Matstia? Hvis det ikke er snakk om ei mat-sti, hva betyr navnet da? La meg gå en liten omvei. Cirka 60 km fra Sandnessjøen ligger Luktvatnet. Hva betyr det navnet? Lukter det spesielt der (det er lansert teorier om at navnet kan komme av at det ligger «innelukt» mellom fjellene), eller kommer navnet av at den 1343 meter høye Lukttinden rager så «høgt opp i loktæ»? Vi må nok tenke i helt andre baner for å finne svaret. På sørsamisk heter vannet Luoktajavrie. Den første delen er «luokta» som betyr «bukt, vik», og ser en på kartet, ser en tydelig hvorfor Luktvatnet har det navnet det har. Det er en innsjø med bukter og viker. Den første delen av navnet er tatt fra samisk og brukt i det norske navnet, og den første delen er gitt et norskspråklig innhold. Slike omfortolkninger av samiske navn er ikke uvanlig. Ved Alta ligger Jiepmaluokta, egentlig «Selvika», som er blitt til Hjemmeluft på norsk, og Ruoššaluokta, egentlig «Russevika», som er blitt til Russeluft.

Kan en nyfortolkning med utgangspunkt i samisk være en fruktbar metode når det gjelder Matstia? Kan Matstia være et navn som egentlig har sitt opphav i sørsamisk?  Hypotesen må testes, og referansene må hentes fra de samiske språkene en finner i Norge. Under slike granskninger kan det dukke opp flere alternative tolkninger. I nordsamisk og lulesamisk finner en ordformene «máhcci» og «máhttse» som betyr «fald, brett, rynke». Brukt om landskapsformer peker dette ordet ut et sted der det er en «brett i landskapet», et sted der landskapet går fra å være flatt til å bli en helling eller stigning. Dette er en ganske god beskrivelse av hva som skjer når en har passert Sandneselva. Da starter en på stigningen oppover.

I sørsamisk finner en et annet ord, «matt» eller «mattag(a)».  Det betegner «en lavere overgang over et fjell eller bergpass». Denne beskrivelsen er heller ikke upassende. Etter stigningen opp gjennom Matstia kommer en opp på åsen, der det flater ut før det bærer nedover mot Botnfjorden.

For å komme tilhengere av «mat-stia» litt i møte kan det vises til et tredje alternativ.  Etter gjeldende nordsamisk rettskrivning brukes «má-didja» eller «máadii» om en vei som er dannet på grunn av ferdsel. Da er vi plutselig tilbake til «stia» igjen, men jeg vil ta et forbehold: Det samiske ordet sier ikke noe om formålet med ferdselen, dvs. om de var en «matvei, snarvei, krøttersti» eller lignende.

Jeg tviler altså på at stia oppstod på grunn av at Sandnesjentene sprang med mat til gjeterguttene. Kanskje er det så enkelt som at det har gått gammel ferdselsvei her, og at navnet Matstia har sitt utgangspunkt i sørsamisk. Kunne det være slik at når norsktalende hørte det sørsamiske navnet, så omfortolket de det på samme måte som når Luoktajavrie ble til Luktvatnet?

(Også publisert i Helgelands Blad 4.januar 2016)

Klasse … eh – kjønnsskille…?

«Da vil jeg få ønske påstigende passasjer velkommen om bord. Mitt navn er Lars Winge. Jeg er kaptein, og ved min side har jeg annenpilot Per Lande som vil ta dere trygt til Gardermoen. I kabinen vil Lotte, Anne og Sigrid gjøre sitt beste for at flyturen skal bli en hyggelig opplevelse.»

Lignende beskjeder sendes ut over høyttaleranleggene på SAS’ og Norwegians fly hundrevis av ganger hver dag. Jeg fører ikke statistikk, men har bitt meg merke i en ting: Personalet som sitter i cockpit har både fornavn og etternavn. De som jobber i kabinen har stort sett bare fornavn. Dette korrelerer med det faktum at pilotene er menn og kabinpersonale i hovedsak kvinner. Uttrykker denne utsagnsmåten forskjeller knyttet til status, klasse eller kjønn? Tja, si det …

I dag var jeg til stede på fusjonsfesten ved NTNU som ble ledet fra vrimlehallen på Handelshøyskolen i Trondheim. Sentrale personer fra Ålesund og Gjøvik deltok via TV-skjermen. Rektor Gunnar Bovim ble introdusert med for- og etternavn. Fra Gjøvik ble viserektor Jørn Wroldsen introdusert på samme måte.  I Ålesund skjedde noe annet. Der henvendte den lokale intervjueren seg til «viserektor Marianne». Hadde det ikke vært for at navn og tittel kom opp på skjermen, hadde jeg ikke fått vite at hun faktisk heter Marianne Synnes.

Det var som å være flypassasjer før avgang. Nå tar NTNU av med Gunnar Bovim, Jørn Wroldsen og Marianne …

Bloggen i 2015 – rapport

The WordPress.com stats helper monkeys prepared a 2015 annual report for this blog.

Here’s an excerpt:

The concert hall at the Sydney Opera House holds 2,700 people. This blog was viewed about 16,000 times in 2015. If it were a concert at Sydney Opera House, it would take about 6 sold-out performances for that many people to see it.

Click here to see the complete report.