Hvem eier bilen?

På skolen fikk vi fort inntrykk av at bokmålet var langt bedre enn den lokale dialekten, iallfall når det gjaldt skriftlig arbeid. Når vi skrev i norsktimene, ble dialektord korrigert med bokmålsformen som mal. «Mætt» skulle skrives «mett», og «dett og mett» ble til «ditt og mitt». Bøyningsendelser måtte byttes ut, og «bokæ» ble gjerne til «boken» selv om «boka» også var mulig. Vi ble ikke undervist i radikale bokmålsformer med -a-endelser. Noen ord var det ikke plass til i bokmålet, så «sny» og «svang» måtte vike plassen for «snø» og «sulten». At «e e …» var umulig å skrive i en setning, fikk vi vite tidlig. Det skulle jo være «jeg er …». Vi lærte etter hvert, og etter hvert brukte ikke læreren rødblyanten så ofte.

Men bokmålet er langt fra plettfritt. Som vi har sett tidligere, er det mange ord i dialekten som ikke finnes i Bokmålsordboka. I tillegg har bokmålsgrammatikken hull som grammatikken i sandnessjø-dialekten ikke har. Tenk deg følgende situasjon: Du ser en grå bil er inneparkert av en annen bil som er rød av farge. Du ser også to grupper mennesker som står i nærheten av bilene. Eieren av den grå bilen går bort til den ene gruppen, peker på den røde bilen, og du hører henne stille spørsmålet: «Er den deres?». Hvordan forstår du spørsmålet? Spør hun om den tilhører en person i gruppen hun snakker til, eller en person i den andre gruppen? Tenk i 10 sekunder før du leser videre.

Det er faktisk ikke mulig å vite hvilken gruppe eieren av den grå bilen forhører seg om. Bokmålsordet «deres» brukes både i 2. person flertall (de som man snakker til) og 3. person flertall (de som man snakker om). For å uttrykke seg entydig kunne hun ha valg en annen form og sagt «Tilhører bilen dere eller dem?» eller «Er det de eller dere som eier bilen?»

I Sandnessjøen ville de ikke ha vært nødvendig å omformulere spørsmålet. Det ville ganske enkelt ha vært «Er dæ bilen dåkkers?» eller «E dæ bile deres?». Eller hvis man slår sammen spørsmålene: «Er dæ bilen dåkkers elljer deres?» Når man ser bokmålsversjonen av dette – «Er det bilen deres eller deres?» – ser man tydelig hva bokmålet mangler. 

I Språknytt 3/17 kalles dette for en grammatisk defekt i bokmålet. Artikkelen understreker at de to formene som vi finner i vår dialekt, «dåkkers» og «deres», har sin parallell i alle norske dialekter. Der finner man på den ene siden blant annet «døkkers, dåkkers, deres», og på den andre siden «deires, doms, dæmmers, dems».

Skillet finnes også på nynorsk (dykkar/dokkar –  deira»), på «svensk («er – deras») og på dansk («jeres – deres»). Også andre europeiske språk har det samme. Leseren kan jo selv finne ut hvordan dette ville være på engelsk, spansk eller tysk. 

Men på bokmål finnes ikke dette i skillet, verken i skrift eller i talemålet hos dem som legger bokmålet til grunn.

Publisert i Helgelands Blad 19. juni 2023