Kunstige språk – nyttige?

Etter hvert som EU vokser, øker behovet for oversettelser. Med nye medlemmer øker oversettelseskostnadene. Fire språk krever 12 oversetterstaber hvis hver stab oversetter en vei. 20 språk krever nærmere 400 staber.

Kan dette forenkles? En måte er å definere et mindre antall språk som kjernespråk. Dansk kan f. eks. være fellesnevner for skandinaviske språk  Det er mulig å la datamaskiner oversette, men her er påliteligheten altfor lav. Et tredje alternativ er å bruke ett felles språk. Alle dokumenter som skal oversettes må dermed gå via dette språket. Da vil en trenge 38 staber i en organisasjon med 20 språk, en besparelse på 90%.

Langt fra alle vil føle seg vel med at for eksempel engelsk blir gitt forrang. Det finnes derfor forslag om å benytte språk som ligger utenfor fellesskapet, for eksempel kunstige språk.  Her peker noen på språket interlingua som bygger på det internasjonale vokabularet en finner i europeiske språk. Dersom en kjenner til et romansk språk i tillegg til engelsk, vil en langt på vei kunne forstå interlingua. Prøv selv:

 ”Un texto in interlingua es immediatemente intelligibile a milliones de personas in tote le mundo, sin necessitate de studio previe. Interlingua es comprensibile facilemente e es un medio de communication adequate pro le solution del confusion linguistic international.”

Men det finnes jo andre kunstige språk, f. eks. esperanto? La oss sammenligne. Mens det på esperanto heter

”Chiam kiam oni diskutas tiajn problemojn en la Unuighintaj Nacioj kaj en aliaj internaciaj organizajhoj, preskaû chiuj shajnas nescii, ke ekzistas aliaj eblaj solvoj, ne tiel neraciaj.”

vil det samme på interlingua være:

”Sempre quando on discute tal problemas in le Nationes Unite e in altere organisationes international, quasi omnes sembla ignorar que existe altere solutiones possibile, non si irrational.”

Hvilket av disse to ville jeg velge hvis jeg ble presset? Eksemplene taler vel for seg. På den annen side har jeg ikke stemmerett i EU.