Forflytninger

Forflytninger av språklyder resulterer noen ganger i interessante resultatet. Den vanligste former er metatese, dvs  at nærliggende språklyder bytter plass. Det nynorsk ordet «kross» ligger ganske nært det engelske «cross» og det latinske «crux». På bokmål har det skjedde en metatese idet å-lyden og  /r/ har byttet plass. (Dette har ført til at vestnorske versjoner av ordet har fire språklyder – /krosː/ (jeg bruker IPA og skriver <o> for å-lyden), mens østnorsk har tre /koʃː/, men drøftingen av det lar vi ligger her.

I dag kom jeg over et nytt eksempel. På en tur på  Rio Coco nord i Nicaragua,  spurte vi guiden om det var krokodiller i elva. Ordet krokodille antok jeg var et internasjonalt ord med omtrent samme form på på spansk som på norsk, eller engelsk for den del. Det var det ikke. «No hay cocodrilos aquí,» sa han –  «Det finnes ikke krokodiller her.» Her heter det altså «kokodrille» og ikke «krokodille». R’en har gjort et langt byks bakover i ordet.

Hvordan vet man at «krokodille» er den originale formen, og ikke «kokodrille»? Et vanlig hjelpemiddel er etymologiordbøker. Online etymology dictionary oppgir at den spanske formen «cocodrille» er dokumentert tilbake til 1300 e.Kr. Formen kommer fra middellatin «cocodrillus», som igjen kommer fra latin «crocodilus», som i sin tur kommer fra gresk. Herodot brukte formen «krokodilos» om Nilkrokodillen. Betegnelsen ble trolig utviklet ut fra observsjoner av atferd og utseende. Krokodiller liker å dra seg i sola, de ligger på på «kroke», et gresk ord for «stein», og så ligner den på «en slange». Når vi snakker om krokodiller, snakker altså om «steinslanger».

Et interessant forhold i spansk et at ordet har endret form ved at /r/ har hoppet langt, det  vil si fra å være nabo med /k/ til å bli nabo med /d/. Egentlig viser jo dette at /r/ hoppet til omgivelser som er identiske med dem den kom fra.  /k/ er en såkalt plosiv lyd (det lages et lukke i munnen som åpnes, og en liten «eksplosjon» kan høres)./d/ er også en plosiv (riktignok stemt, /k/ er ustemt).

Kunne /r/ ha hoppet noe annet sted? Jo, den kunne ha hoppet bak neste /k/ og laget ordet «corcodrilo», eller bak /k/ og laget «cocrodilo». Det finnes hhv 31 og 110 forekomster av disse ordene på Google, men jeg er usikker på om dette er skrivefeil eller om det er former som er typiske for et lite fåtall personer.  På den annen side er mer sannsynlig at /r/ skulle hoppe bak /d/ enn i nærheten av /k/. I ordet «krokodille» er det en stavelse som stikker seg fram som ekstra tydelig, den tredje: krokoDILLe. Dersom /r/ flyttes over i lignende omgivelser, kan altså /d/ ha mer å by på enn /k/ nummer to, nemlig plassering i en stavelse med sterkere trykk. Om dette spiller en rolle her, må undersøkes nærmere innenfor perspektivet metrisk fonologi.