Uttaleregler – transkripsjon

På sprak.nrk.no ligger det ei liste som angir uttale av norske stedsnavn. Det er ingen direkte lenke dit, men en finner oppslagene om en søker i feltet øverst på nettsiden. En får da se hvordan stedsnavn er tilrådd uttalt i NRK. I tillegg vises oppslag i NRKs gamle stadnamnarkiv fra rundt 1960. Dette arkivet har tilrådd uttale for 2000 ulike stedsnavn i Norge. I tillegg til å finne tilrådd uttale, kan en finne eksempler på at uttalen av navn har endret seg de siste 55 årene ved at en annen uttale er angitt i tekst på selve nettsiden. Arkivet fra fra 1960 foreslår følgende uttale for «Oslo»:

 

 

 

 

 

 

 

 

 

I veiledningen til siden heter det at uttalen er markert på to måter. I svart finner man uttale vist med «normale» bokstaver. I rødt finner en markeringer med spesialtegn (i lydskriften Norvegia), tonelagsmarkering og enkelte andre tegn. Trykk skal være markert med understreking. Aksenttegnet < ´ > indikerer at ordet har tonelag 1. Tonelag 2 markeres med < ` >.

En merker seg at den foreslåtte uttalen av «Oslo» i 1960 var med med /s/. Trykkplasseringen er ikke markert med understreking, men en kan utlede hvor trykket er plassert ved å se på  tonelags-markeringen. Den er satt etter stavelsen med trykk. (Mer eksplisitt trykkmarkering er kanskje unødvendig her.) På den nye nettsiden er det oppgitt to  måter å si ordet på:  /osj`lo/ eller /os`lo/.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Et eksempel på trykkmarkering ved hjelp av understreking finner en for «Flatanger». I lydskriften finner en et tegn som angir ng-lyden, en < n > med en ekstra krøll nedover. Den er skrevet to ganger. Årsaken er ikke umiddelbart tydelig,  men det kan være gjort slik med referanse til normalortografi der en finner dobbelt konsonant etter kort vokal. På den annen side er lang vokal angitt med < : > /fla:t/ og da kunne det jo ha vært slik at fravær av kolon = fravær av lengde = kort vokal.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Det var natutlig for meg å sjekke uttaleangivelsen for navnet på hjemstedet mitt. Svaret er litt spesielt idet en finner en dobbeltskrevet /ee/ i angivelsen i Norvegia – /san`neessjøen/. Stedsnavnet «Sandnes» (Rogaland) er angitt som <sannes> og /san’nes/ uten noen dobbeltskrevet /ee/ i lydskriften. Det er mulig dette skal angi en lang /e:/, men ordet uttales nok oftere med kort /e/ i andre stavelse. (Det finnes ingen ny uttaleangivelse.) Markeringen får en også til å stille spørsmål om hva navnet på stedet faktisk er. Det vi ser angitt er en slags leseuttale. Det er ikke vist at de lokale innbyggerne bruker en palatal nasal i ordet noe som skulle ha gitt en markering a la /sajn`nessjøen/, men så er nok det en uttale en sjelden hører brukt under innannonseringer på riksnettet.

Jeg ble gjort oppmerksom på NRKs nettsiden i et innslag på Språkteigen 26. april 2015. Språksjef i NRK, Ragnhild Bjørge, ba der om hjelp til å sikre at navn blir korrekt uttalt på NRK. Hun var imidlertid ikke helt villig til å la lokal uttale virke styrende, for eksempel ville det være å gå for langt å uttale «Stjørdalen» som /²ʃø ̩ɖɑ:ɳ/. Det er litt merkelig all den tid at nettopp er slik stedsnavnet er anbefalt uttalt i NRK-arkivet.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Kompleksiteten og det litt uhensiktsmessige i Norvegia-transkripsjonen ser en i det som er skrevet i rødt. At uttaleangivelse ellers er vanskelig ser vi i den nye angivelsen som er angitt på nettsiden:

< sjørdal >   /sørr‵da:l/

(Tegnene < > og // står ikke på NRKs nettside).

Her er det åpenbart at den siste markeringen er gal. I det minste bør det være en prikk under s’en i det siste ordet eller at sj-lyden angis med /sj/ eventuelt /stj/ siden akkurat den angitte uttalen var «å gå for langt».