Fengsjel

«Jeg skal i fengsjel», sa en av rollefigurene i Hotel Cæsar en kveld. Denne gangen lå det ingenting kriminelt bak. Hun skulle bare på besøk. Skuespilleren demonstrerte en uttale av ordet «fengsel» som er forskjellig fra min måte å si ordet på. Jeg sier «fengsel» med en s-lyd midt inni.

Hun er ikke den eneste som uttaler ordet slik. Jeg hører dette stadig oftere fra unge mennesker. Det er ikke umulig at en ny uttale av ordet er i ferd med å etablere seg.

Hva er det som motiverer et skifte fra s-lyd til sj-lyd her? Er det slang eller slurv? Jeg tror at svaret nettopp ligger i ordene «slang, slurv» men da lar jeg ikke disse to ordenes betydning beskrive språkbrukernes talespråk. Jeg vil heller gjøre oppmerksom på en regel som styrer uttalen av den første lyden i disse ordene. I norsk får en ofte sj-lyd foran /l/ dersom /s/ og /l/ står i samme stavelse. Dette finner en eksempler på i ord som «slå, beslag». I ordene «is-lag, hus-lege» tilhører de to lydene forskjellige stavelser, og dermed blir uttalen /s/.

Uklarheter om hvor grensen mellom stavelsene befinner seg, er trolig årsaken til formene «Os-lo» og «O-sjlo». Paralleller til dette finner en i uttalen av navnene «Russland» og «Aslak». Det er mange som sier «Russjland» og «Asjlak»
Men hva med «fengsjel»? Jeg er villig til å sette en tier på at følgende har skjedd: Mens det finnes et par ordformer med /s/ – «fengsel, fengselet», finnes det mange former med sj-lyd: «fengslet (alternativ til «fengselet»), fengsler, fengslene». I tillegg kommer verbet «fengsle» med sine bøyningsformer «fengsler, fengslet, fengslende». Rent statistisk er det derfor flere former med sj-lyd en med s-lyd. Flertallet dominerer, og etter hvert kan formene med sj-lyd ha blitt oppfattet som grunnform. Dermed skjer det en feilslutning fra bøyningsformer til grunnform /s/ i «fengsel » byttes ut med sj-lyd: «fengsjel».

Språkendringer oppleves truende av mange. Det vi ser her, er en av flere trusler/trusjler.

(Publisert på forfatterbloggen.no 31.10.2007)