Metaforer

Når en deltar i samtaler med det formål å påvirke andre eller skaffe seg presis informasjon, kan det virke rart at en ikke benytter presise beskrivelser, men anvender omskrivninger av ulike typer. Ofte griper man til billedlige uttykk og uttrykker saksforholdet ved hjelp av begreper som ikke har tilknytning til saken.

«Jeg hørte om et møte de partene braket sammen før de gikk i skyttergravene. Konflikten var neppe preget av håndgemeng eller våpenbruk.»

Slike utsagn får språkforskere til å stille to spørsmål, et generelt om hvorfor en tyr til slike språklige bilder, og et spesielt om hvorfor uttrykk for krig tas i bruk. Hvorfor sier man ikke at partene var uenige og ingen av dem ville gi etter?

En granskning av uttrykk som beskriver diskusjoner, viser at omskrivninger knyttet til krigsterminologi er så hyppige at man kan si at «diskusjon er krig». En kjemper mot motparten, og bombarderer med fakta og argumenter for å vinne duellen.

Det finnes mange typer språklige bilder. En type er metaforen. Allerede de klassiske greske filosofene diskuterte dens rolle inngående. Deres teorier fremhevet metaforenes dekorative funksjon. Metaforen skulle påvirke lytteren følelsesmessig og gjøre argumentasjonen mer overbevisende. Hvis det aksepteres at en person er en skadedyr, er det lettere å få tilslutning til hvordan man skal behandle vedkommende. Ifølge nyere teorier spiller metaforene en viktig rolle for å forstå fenomener, spesielt nye og abstrakte. Metaforene bidrar ved at en sak belyses ved hjelp av begreper fra et annet livsområde, jf. «diskusjon er krig». Metaforer kan være så inngrodde i språkbruken at deres innhold nærmest tas for gitt. En slik metafor sier at «opp» er «mer», mens «ned» er «mindre». «Prisene går opp, arbeidsløsheten stiger og investeringene går ned». «Opp» uttrykker også noe som er godt, mens «ned» står for det motsatte. «I fjor var Rosenborg på topp, mens denne sesongen har vært en nedtur». En annen metafor sier at «livet er en reise»: «Hun er på toppen av karrieren. Barna er snart på vei inn i de voksnes verden. «En tredje sier at «sinne er hete»: «Temperaturen steg på Lerkendal. Lenge var treneren på kokepunktet, og til slutt eksploderte han.»

Språklige bilder kan ta mange former. Hvis jeg sier at naboen er en engel, erstatter jeg et bokstavelig uttrykk med et billedlig. En grunn til å gjøre dette kan nettopp være å forkorte uttrykksmåten. Jeg trenger ikke å si at han måker snø eller klipper plenen min når jeg er bortreist. Det opprinnelige uttrykket kan omskrives slik at det egentlig uttrykker noe annet. Mange liker å lytte til Beethoven. Det er selvsagt musikken han skrev det er snakk om. En kan la delen betegne helheten: «Se til å flytte ræva di herfra!» Ironi er en fjerde måte hvor man tar man avstand fra det en selv faktisk sier. «Ja, i dag var du virkelig presis», kan man si når noen kommer for sent til en avtale.

Metaforer kan formidle kunnskap og øke innsikt, men de kan også ha motsatt funksjon. Når visse sider ved et saksforhold løftes fram og andre skjules, kan forholdet mellom bildet og saksforhold bli komplisert. Innenfor økonomiske modeller snakker man om behovet for lokomotiver. Det viktigste har hittil vært amerikansk økonomi. Nå ser det ut til at lokomotivet vil rammes av motorstopp. Politikere og økonomer vil brette opp skjorteermene intenst for å reparere og starte lokomotivet. Kanskje burde man heller søke etter nye metaforer som gir bedre innsikt i ulike sider ved markedsøkonomien?