Linguolabial lateral

Linguolabiale lyder artikuleres ved at tungespissen (apex) stikkes ut mellom tennene og plasseres mot overleppa som gjerne trekkes litt nedover. En alternativ betegnelse for er apikolabiale lyder. Det finnes flere artikulasjonsmåter, en kan enkelt lage lyder som ligner på [t], [d] og [n] på denne måten (klikk her for flere detaljer).

Den første gangen jeg oppdaget denne spesielle artikulasjonen var da jeg så videoen hvor Britney Spears sang «Hit me baby one more time» en eller annen gang høsten 1998. I denne videoen er linguolabialiteten særlig tydelig etter 1.38 minutt (det er flere , både før og etter, bare let).

Hvilken språklig betydning har denne lyden? Ganske liten vil jeg tro. Jeg har kikket usystematisk på akustiske forskjeller mellom en dental lyd og den motsvarende linguolinguale. Her er det hårfine forskjeller, trolig alt for små til at lyder artikulert på de to stedene (tenner i overkjeven, leppene) kan utnyttes i fonemiske kontraster, dvs at byttet fra en lyd til den andre forårsaker et betydningsskifte slik en finner mellom [t] og [d] i «ta» – «da».

Hvorfor gjøres dette da? Usystematiske observasjoner gjennom lang tid får meg til å mene at dette er et typiske feminint fenomen.  På EXTRA-trekningen på NRK har det vært en lang rekke tungespiss-blottere av hunkjønn som uttaler de norsk lydene /t, d, n, l/ med tungespissen ut mellom tennene. Etter mine observasjoner er dette langt sjeldnere blant menn (men se på den nåværende næringsministeren). Gjør du dette? Prøv å si ord som «vennlig, yndling» og se nøye etter i speilet. Er du også en tungespissblotter?

Hvis det er riktig at dette er et fenomen som opptrer hyppigere enn før, og at det er spesielt knyttet unge kvinner, er det naturlig å spørre etter en forklaring. Jeg har en , og er ikke knyttet til språklige dimensjoner, men heller en refleks av seksualiseringen i moderne medier. Om dette er et pent og tiltrekkende erotisk signal, får den enkelte bestemme. Jeg tror iallfall at forklaringen ligger her et sted.