Adjektivbøyning på norsk er komplisert

Dette som står om adjektiv nedenfor er egentlig kjent kunnskap for nordmenn siden vi ikke gjør feil i daglig omgang med adjektiv. Likevel blir mange litt overrasket når det påpekes at vi har flere systemer som styrer formen på adjektiver som er knyttet til substantiv.

Et oppslag i Bokmålsordboka for ordet «fin«, viser at ordet skal bøyes etter et regelsett som kalles a1. Oppsettet ser slik ut:

Skjermbilde 2015-11-03 19.44.47

Til venstre, under «Entall, Flertall» vises den såkalte samsvarsbøyningen. Når det adjektivet knyttes til substantiv, retter det seg etter substantivets kjønn slik:

  • en fin bil
  • ei fin vogn
  • et fint hus
  • to fine biler/vogner/hus

I noen ordbøker uttrykkes dette slik: «fin,-t,-e» der den første nakne formen (fin) brukes ved hankjønn og hunkjønn, «-t» (fint) refererer til intetkjønn og «-e» (fine) til flertall. I disse uttrykkene er adjektivene satt foran substantivet de skal beskrive. Adjektivene står i såkalt  attributiv posisjon.

Adjektivet kan også stå etter substantivet, men da må det knyttes til substantivet ved hjelp av et verb, f.eks  «å være». Her står adjektivene i såkalt predikativ posisjon.

  • Bilen er fin
  • Vogna er fin
  • Huset er fint
  • Biler/vogner/hus er fine.

Vi ser at de samme endelsen – «-, -t, -e» brukes her også.

De to systemene for attributiv og predikativ posisjon er forskjellige, men det kommer ikke fram av kodingen «-, -t, -e». La oss se nærmere på de to systemene. Først det attributive:

  • en fin bil     den fine bilen      mange fine biler       de fine bilene
  • ei fin vogn  den fine vogna   mange fine vogner   de fine vognene
  • et fint hus   det fine huset     mange fine hus        de fine husene

Dette kan systematiseres slik:

                   Entall                      Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
Hankjønn -e -e -e
Hunkjønn -e -e -e
Intetkjønn -t -e -e -e

Det predikative systemet gir følgende former

  • En bil er fin         Bilen er fin       To biler er fine       Alle bilene er fine
  • Ei vogn er fin      Vogna er fin     To vogner er fine   Alle vognene er fine
  • Et hus er fint       Huset er fint    To hus er fine        Alle husene er fine

Dette kan systematiseres slik:

                   Entall                       Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
Hankjønn -e -e
Hunkjønn -e -e
Intetkjønn -t -t -e -e

Hvis vi sammenligner de to systemene, ser vi at de avviker fra hverandre i entall bestemt. Det heter altså «En fin bil», men «Den fine bilen». Disse to systemene bidrar til at innvandrere som lærer seg norsk, raskt kan komme til å si «Den fin bil» eller «En fine bil». I tillegg kan det gå litt i surr med kjønn slik at en får «et fin bil, en fint bil, den fint bil, det fine bil»og så videre. Norsk er ikke lett!

Gradbøyningen oppgis øverst i i teksten til å ha formene:

  • «fin»   – «en fin bil, bilen er fin» (positiv)
  • «finere» – «Den bilen er finere enn den andre» (komparativ)
  • «finest» – «Den bilen er finest» (superlativ)
  • «fineste» – «Det er den fineste bilen» (superlativ)

Vi ser at superlativ, den siste formen, også kan ha endelsen «-e».  Leseren kan jo kikke på tabellene ovenfor og selv utvikle det underliggende systemet. For komparativ er dette ikke nødvendig siden komparativformen, som «finere», er uforanderlig.

Som sagt gjør personer med norsk som morsmål som regel ikke feil når de skal finne korrekt form av adjektiv. Utlendinger gjør, og det kommer av at systemet er komplekst, og i tillegg er det flere unntak fra reglene her. Noen adjektiv tar ikke «-t» – (et vanlig/*vanligt tilbud) (Tegnet * indikerer gal form»). Andre kan ikke gradbøyes direkte (moderne – *modernere -*modernest), her må en bruke «mer – mest.» Noen har irregulære former, f.eks. «liten» (liten – lita – lite – lille – små, mindre – minst(e)).

For å få et ordentlig inntrykk av hvor vanskelig dette (som vanligvis enkelt mestres i daglig norsk tale), kan du forsøke å forklare systemet til en som skal lære norsk.

Om olafhusby
Språkviter, bestefar, forfatter, forlegger, blogger, reisende

6 Responses to Adjektivbøyning på norsk er komplisert

  1. Ja, dette burde være greit nok. Men etter å ha ergret meg i en mannsalder over en bestemt avis i Troms, er jeg tilbøyelig til å ønske meg at de får et lite kurs i samsvarsbøying med det første. Vær sikker på at der heter det »guttene er fin i dag». Det er nok vanlig bruk i dialekten også, men det er jo både ulogisk og unødvendig. En »søring» som er temmelig »nordnorsk» på mange måter (meg) ønsker iallfall en forandring her!

    • olafhusby sier:

      Det er nok grenser for hva jeg har innflytelse på. Det hender at jeg kommenterer journalisters språkbruk direkte, og i mange tilfeller kommer jeg i dialog med dem.

  2. Setter stor pris på dine innlegg om språklige fenomener av alle slag! Utrolig nyttig og morsomt, takk skal du ha!

  3. Ja, dette er ikke alltid like enkelt, spesielt tatt i betraktning at det er forskjellige mønstre i ulike dialekter slik at man må skille mellom muntlig og skriftlig samsvarsbøyning.
    For å komplisere det hele har vi også mange eksempler på at grammatisk entall viker for semantisk flertall, som i «politiet er raske til å …» (kanskje spesielt når det gjelder intetkjønnsord). Her skriver vi «politiet», men lar adjektivet samsvare med «tjenestemennene» eller tilsvarende flertallsuttrykk.
    Samme type avvik gjelder også underforståtte verbfraser som i «fisk er sunt» (som egentlig betyr at det er sunt å spise fisk), eller i «biler er kjekt» (kjekt å ha som hobby / kjekt å holde på med). Tungene til utlendingene kan lett/-e bli krøllet/-e og ikke lett/-e å holde rett/-e i munnen/-e.🙂

  4. Tilbaketråkk: Visste du at du visste dette? | Hablablabla

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: