/ç/ vs /ʃ/ – litt om kje- og sje-lyden

Jeg havnet i en diskusjon forleden om sammenfallet mellom kje- og sje-lyden som skjer blant unge (se f.eks. dette innlegget). Mange er bekymret og klager på barn og ungdoms «munnslapphet». Jeg følger interessert med i prosessen og er glad for å få oppleve en større språkendring. En av samtalepartnerne var bekymret over at ord falt sammen i en form «kyss» og «skyss» kommer til å høres ut som «skyss» begge to. Argumentet mitt om at språket var fullt av likelydende, eller homofone, ord som høy (adj) – høy (tørket gras) lav (adj) – lav (mat for rein) vise (verb) – vise (subst) ble ikke tatt særlig alvorlig. Da jeg i tillegg påstod at antallet par ikke var så stort fikk jeg motbør. På spørsmål om hvor mange slike par det fantes i norsk ble jeg svar skyldig. Det foresvevde meg at jeg hadde hørt i Petter Schervens program «Typisk norsk»  at antall var rundt 20. Samtalepartneren påstod at antall var langt høyere. «Hundrevis?» spurte jeg. «Neppe så høyt», var svaret. En sjekk i  boka «Typisk norsk» viste 22 par. Dette er kanskje de samme som Arne Torp viser til i en artikkel fra 1999 (nevnt her). Antallet skal gjelde østnorsk. Litt fabulering rundt disse ordene førte til at jeg fant flere. Bokmålsordboka stod i bokhylla, og en halvtime senere satt jeg med følgende liste på over 70 ord:

  1. keik sjeik
  2. keiser skeiser
  3. keiv skeiv
  4. kikk chic
  5. kikk skikk
  6. kildre skildre
  7. kile Chile?
  8. kille skille
  9. kinker skinker
  10. kinn skinne
  11. kinne skinne
  12. kip skip
  13. kipe skipe
  14. kiper skiper
  15. kipper skipper
  16. kis skis
  17. kis skis
  18. kitt skitt
  19. kive skive
  20. kjangse sjanse
  21. kjappe sjappe
  22. kje skje
  23. kjede skjede
  24. kjefte skjefte
  25. kjei skei
  26. kjekk sjekk
  27. kjel sjel
  28. kjele skjele
  29. Kjell skjell
  30. kjeller skjeller
  31. kjemme skjemme
  32. kjenne skjenne
  33. kjenning skjenning
  34. kjensel skjensel
  35. kjepper skjepper
  36. kjerr skjerr
  37. kjerv skjerv
  38. kjette sjette
  39. kjeve skjeve
  40. kjip skip
  41. kjoks sjokks
  42. kjuke sjuke
  43. kjær skjær
  44. kjære skjære
  45. kjød skjød
  46. kjøen sjøen
  47. kjøl sjøl
  48. kjønn skjønn
  49. kjøre skjøre
  50. kjøter skjøter
  51. kjøtt skjøtt
  52. kjøv skjøv
  53. kylle skylle
  54. kylling skylling
  55. kynd skynd
  56. kynne skynde
  57. kyr skyr
  58. kyss skyss
  59. kyt skyt
  60. kyte skyte
  61. kytte skytte
  62. tja sjah
  63. tjære skjære
  64. tjau sjau
  65. tjeld skjell
  66. tjene skjene
  67. tjo sj
  68. tjønn skjønn
  69. tjor jour?
  70. tjor skjor
  71. tjuende sjuende*? (kommentar nedenfor)
  72. killing schilling? (kommentar nedenfor)
  73. kjøttet skjøtte? (kommentar nedenfor)

Listen inneholder ordpar som er identiske med hensyn på uttale, men ikke når det gjelder skrivemåte, se f.eks. 29 Kjell – skjell og 65. tjeld – skjell. Antallet par vil derfor varierer avhengig av de kriteriene en legger til grunn når en teller. Det samme gjelder 69 og 70.

Det er ikke vanskelig å forlenge listen. Litt mer graving i Bokmålsordboka vil nok gi flere par. I tillegg kan en

  • bøye ord og ende med par som «kjent  – skjent»
  • trekke fra infinitivsendelsen -e og lage imperativer som «kjeft – skjeft»
  • lage passivformer som «kives – skives»
  • henge på genitivs-s «kjøds – skjøds» og så videre.

Antallet par i norsk er nok større enn dette. Jeg forventer at en granskning av Nynorskordboka vil gi par som en ikke finner i bokmålet . I tillegg finnes det helt sikkert en rekke dialektformer som for eksempel «kjægLæ – skjægLæ» («L» står for «tjukk l»). De tre siste parene i lista er merket med spørsmålstegn. Det skyldes at ordene har forskjellige tonelag. Hvis en også tar med slike par, altså par der det er to forskjeller mellom ordene: (1) sje/kje (2) tonelag, øker også antallet. Ordparet «tjuende – sjuende» har samme tonelag slik jeg sier det, andre har tonelagsforskjell her, så derfor er det merket med *.

Dersom noen finner andre par enn dem som står her, er jeg takknemlig for tilbakemelding.

PS 03.06.15: Noen tilbakemeldinger er kommet, så listen er modifisert litt fra den opprinnelige. I tillegg er den alfabetisert etter ord som begynner på kje-lyden med unntak av spesielle ordpar, som er stilt opp til slutt.

Om olafhusby
Språkviter, bestefar, forfatter, forlegger, blogger, reisende

8 Responses to /ç/ vs /ʃ/ – litt om kje- og sje-lyden

  1. Eva Hanne Hansen sier:

    Interessant! Her er et par til: kjip – skip, skyr – kyr.

  2. Anna Vestlending sier:

    Ord som chic og Chile uttaler jeg med samme framlyd som i kj-ord, men her er det kanskje landsdelsforskjeller. Min østlandske mann bruker sj-lyd.

    Chips – skips-(fart)

  3. Jeg ser du nevner Scherven. I TV-programmet hans ble det tatt opp hvordan th- og t-lyden i norsk har sammenfalt. Tidligere skilte man mellom thak og tak, men nå sier vi kun tak uansett om det er et hustak eller et godt grep om noe. Synes det er et annet argument å spille inn: Det har skjedd før og vi overlever takket være konteksten. Dessuten tenker jeg at det at lydene sammenfaller viser at behovet ikke er så stort, og at vi nå kanskje får en «økonomisering».

    Såklart kan det gå galt, men man finner nok ut av det til slutt:
    – Hei, vil du være med på sjino (for å se en film)?
    – Vi kan jo ikkje gå på ski no. De e’ jo ingen snø ute.

  4. Hans Tvedt sier:

    Kjapp og sjapp bør kanskje med (jeg sier sjappe, men står i ordboka). Ellers har du kje og skje to ganger (23 og 24). Og kanskje legge inn navnet Kjell fra skjell?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: