Språklig innsikt

Jeg har en venn på to og et halvt år som for lenge siden oppdaget hvilke ressurser det ligger i det å beherske et språk, både muntlig og auditivt. Han er bosatt på Østlandet og har tilegnet seg deler av lydinventar og intonasjon far de omgivelsene han lever i. Nå ser det ut til at han har oppdaget flere ting ved språket. Han er en vant lytter, de første analysene av talespråk gjorde han da han ble født. Etter hvert begynte han å forme egne lyder og ord, og i dag har han det en vil kalle aldersadekvat kompetanse. Etter mange timer på fanget vet han hvordan boka skal ligge når en skal lese, og hvordan en skal bla i den. Han har erfart at tegnene på boksidene, bokstavene, uttrykker noe.  Bokstavene kan han ikke, men han vet at min bokstav er den runde sirkelen. Om dette er uttrykk for noen noen dypere forståelse av skriftspråk, er usikkert. Han vet også at bilen min er rød, så relasjonen mellom O’en og meg kan være en lært forbindelse. På den annen side har han innsett forskjellen mellom rolle/relasjon («pappa, mamma») og navn («Ola, Kari»).

Han ser på TV og iPad og har hørt at folk snakker på måter han ikke forstår. For noen uker siden satt han og bladde i en bruksanvisning der det fantes tekst på mange ulike språk. Hver side ble lest høyt og tydelig, og han bladde rolig og kontrollert fra side til side.  Lesingen ble innledningsvis kommentert av en voksen som nevnte et nytt språk hver gang han var ferdig med en side (tsjekkisk etter side 2 og spansk etter side 3).. Totalt bladde han om 10 ganger og nedenfor gjengis innholdet på hver av de 11 sidene slik han gav uttrykk for det.

Jeg bruker en litt folkelig transkripsjon istedet for å gjengi dette med IPA. Dermed blir det introdusert noen ekstra tegn og tegnkombinasjoner for  få med nyanser i uttalen:

  • Vokaltegnene refererer til lydene slik de uttales under oppramsing av alfabetet
  • Dobbeltskrevet vokal indikerer lang vokal.
  • <ə> er «slapp e» (jf. siste lyd i «late»). Kvaliteten på vokalen i <kəə> er  markert forskjellig fra den i «te».
  • <ʔ> er et lukke mellom stemmeleppene (det en gjør før en skal kremte – altså stillheten før selve kremtet).
  • er den første lyden i eneglsk uttale av «gin»
  • er samme lyd som i trøndersk «itj»
  • <‘> indikerer stavelse med trykk.

Noen ganger er det vanskelig å fastslå om to stavelser som følger etter hverandre skal regnes som ett eller to ord, en annen lytter vil kanskje komme fram til et litt annet analyseresultat. Uansett, han leste følgende:

  1. gå gå gå gei dsjidsji.
  2. gå gå gå gå gå gå dsjidsji dsjidsji ga gå fe de.
  3. då tə ʀedi tetowet. ˈBaa ‘kekə ‘geen.
  4. te ti eti te te te te te teete.
  5. go go go ge dsjidsji dsji gå geʔ gagá? E jåike ðæ jåike.
  6. ʔu keike tjə tjæ koo ˈkəə kəə sååte.
  7. go go go go dsji dsji dsji gaa-a kowei.
  8. ʔe  gogo dsju gavei.
  9. go go gi ga gapwei.
  10. go go ga pi ti dsji.
  11. gå gå gå ga tjitji ka pi ˈgei.

Totalt er det 43 ulike ordformer etter min analyse. Nedenfor er de alfabetisert etter første lyd i et litt utvidet system idet <dsj, ð, ʀ, tj, ʔ> er ført opp som egne kategorier. Tallene i parentes angir antall forekomster.

  1. (1) baa
  2. (2) de då
  3. (3) dsji dsjidsji dsju
  4. (1) ðæ
  5. (2) e eti
  6. (1) fe
  7. (13) ga gaa-a gaga gapwei gavei ge geen gei geʔ gi go gogo gå
  8. (1) jåike
  9. (6) ka keike kekə koo kowei kəə
  10. (1) pi
  11. (1) ʀedi
  12. (1) sååte
  13. (5) te teete tetowet tə ti
  14. (3) tjæ tjə tjitji
  15. (2) ʔu ʔe

En finner er rikholdig inventar av lyder. Ord som begynner på /ɡ/ og /k/ utgjør de største kategoriene. I noen tilfeller har det vært vanskelig å kategorisere, for eksempel er det ikke alltid like lett å skille mellom initial uaspirert [k] og [ɡ]. Jeg har kun lyttet til det som sies. Det er ikke gjort akustiske analyser ved hjelp av program som f.eks. Praat.

Lydverk

I oversikten nedenfor settes lydene mellom skråstreker for å markere at det er språklyder (en diskusjon om dette er fonemer tar jeg ikke her).

Vokaler

Vi finner både lange og korte vokaler. Dette tolker jeg som innflytelse fra norsk. Totalt er det 8 korte vokaler, /a e ə å i u æ o/ og fire lange /aa, ee, əə, oo, åå/. Det er også to diftonger – /ei, åi/.  Den vanskelige norske u-en finnes i to tilfeller, men /y/ og /ø/ er fraværende. Vanligvis regnes [ə] som en variant av /e/, men her føres den opp som en egen vokal her ut fra den prominente posisjonen den har idet den også realiseres som lang (noen en ikke finner i norsk).

Konsonanter

Konsonantinventaret er ganske rikt med sine 16 lyder.  En finner også segmenter som en ikke finner i norsk. Materialet inneholder

  • Plosiv /p b t d tj k ɡ ʔ/ («tj» i IPA: /c/)
  • Affrikat /dsj/ (IPA: /ʧ ʤ/)
  • Frikativ  /f ʋ ð ʀ/
  • Glidelyd /w j/

Den observante leseren har allerede observert flere par av ustemt/stemt lyd som for eksempel /p/-/b/, /t/-/d/, /k/-/ɡ/.  Dette er parallelt med hva en finner i norsk. En finner to lyder som tilhører ulike dialekter i norsk. /ʀ/ representerer en skarre -r, og /tj/ siste lyd i trøndersk «itj».   I materialet opptrer imidlertid tj-lyden først i ord (jf. dialekter på Nordvestlandet i ord som «kjøpe, køyre»). Bruken av disse to lydene kan kanskje forklares med referanse til språklig input fra foreldrene. Det er interessant å finne den stemte affrikaten /dsj/ (en affriakt er enlyd som starter med lukke, men som har friksjon under åpningsfasten). Denne lyden er ikke en del av norsk. /ð/ og /w/ finner en heller ikke i norsk, men de er  i engelsk, jf. «the» og «we». At disse inkluderes her kan tyde på at lydene er registrert i omgivelsene, kanskje er de til og med som fremmede i forhold til norsk, og derfor inkluderes i språket som legges til grunn for høytlesningen.

I forhold til østnorsk mangler /s/, /ʃ/ – (sj-lyden), /ç/ – (kj-lyden), /h/, /l/, /m/, /n/,  /ŋ/ – (ng-lyden), -/l/ og /r/ (tungespiss-r). I tillegg mangler også  /ʈ/ («rt» i fort»), /ɖ/ («rd» i «ferdig»), /ɳ/ («rn» i «barn») og /ɭ/ («rl» i «ærlig»). De fire siste mestrer han ikke. De resterende manglende lydene en finner i norsk må/kan være valgt bort som lydinventar i språket/språkene han leser på (hvis det er det han gjør). Ekskluderingen av de nasale lydene /m, n,  ŋ/ er interessant, særlig tatt i betraktning av disse mestres godt på norsk. /m/ er en lyd som barn normalt tilegner seg tidlig. Et argument for å utelate dem kan være ønsket om å gi en fremmed klang til lesningen.

Intonasjon

Setningene leses rett fram med en ganske flat tone som er svakt synkende utover. Jeg har valgt å sette inn punktum for å markere en lav slutt på hver av «setningene». Noen av stavelsene får høyere toner enn omgivelsene, og i et tilfelle (linje 5) ender intonasjonen så høyt at jeg har valgt å sette inn et spørsmålstegn.

Talerytme

Talerytmen er ganske stakkato. Hvert ord kommer isolert og det legges trykk på hvert ord. Til tross for det har åpne stavelser ikke særlig lange vokaler. I flerstavelsesord og i slutten av spørresetningen er det større grad av sammenkjeding, og dette bidrar til inntrykket av han uttaler flerstavelsesord.

Stavelsesstruktur

De fleste stavelsene har KV-struktur (konsonant+vokal) som i «go». Det finnes også V («e»), VK («et»), KVV («kei»), KVK («geen»). Det er altså en variasjon av strukturer utover KV, men likevel langt mindre enn hva enn finner i norsk der en har KKK før første vokal («språk») og KKKK etter vokalen («falskt»). Utvalget av stavelsesstrukturer avspeiler nok det som er vanlig for dette alderstrinnet, men samtidig er det i overensstemmelse med hva en finner i ulike språk.

Ord

De fleste ordene har én stavelse (slik jeg oppfatter dem), men det finnes både tostavelsesord og trestavelsesord her  som «gap.wei» og  «te.to.wet» der punktum inne i ordet illustrerer stavelsesgrense.

Bøyningsformer

Det er vanskelig å finne bøyningsformer, men det er ikke urimelig å påsta at redupliserte former som «dsjidjsi» og «gogo», som hvis de er utviklet fra «dsji» og «go», uttrykker bøyning på en eller annet måte (flertall av substantiv, komparativ av adjektiv/adverb, tempus av verb).

Setninger

Teksten inneholder 13 setninger slik jeg oppfatter det ut fra intonasjonsforløpet under lesinga. Det er altså stort sett en setning per side, men side 3 og 5 har to setninger.

Grammatikk

Det er vanskelig å finne en grammatisk struktur i teksten, altså å lokalisere ledd som subjekt, verbal og så videre. Den første setninga på side 5 inneholder imidlertid en stigetone som jeg tolker som spørsmål. Inneldningen på den første setningen på side 5 er ellers nesten en kopi av teksten på side 1, så hvem vet hva som ligger i «dsji gå geʔ gagá?»

Setningslengde

Det er 13 setninger med fra 4 til 9 ord. Gjennomsnittet er på 6,7 ord.

Lesbarhet

Hvis en analyserer det skriftlige uttrykket for teksten finner en at lesbarhetsindeksen (LIKS) er 10, noe som kvalifiserer teksten som «veldig lettlest», noe som er naturlig siden det bare er ett ord med 7 bokstaver.

Vokabular

Totalt er det 87 ord i teksten, og en finner 46 unike ordformer og et type/token ratio på 0,53, en verdi som ligger litt under hva en kilde oppgir for barnebøker, men her har jeg ikke gjort gode nok undersøkelser. Selv om noen få ord blir gjentatt svært ofte («gå» sies 13 ganger og «go» 11 ganger), og det faktum at noen ord er reduplisert, viser teksten er rikt utvalg av ordformer. Hvis en ser dette fra motsatt synsvinkel kan en si at omtrent hvert annet ord i teksten må være nytt, og evnen til å konstruere dem på direkten vitner om språklig innsikt og kreativitet.

Ulike språk?

Bruksanvisningen han leser fra er faktisk på flere språk, og det sitter en voksen på siden som kommenterer at lesningen er på flere språk, men kan en si at det er flere språk som kommer til uttrykk? En kan ikke referere til grammatiske trekk og kikke etter ordstilling, det er også vanskelig å bruke bøyningsformer. Det ser imidlertid ut til at det er noen kvalitative brudd i teksten hvis en kikker på lydverket:

  1. gå gå gå gei dsjidsji.
  2. gå gå gå gå gå gå dsjidsji dsjidsji ga gå fe de.
  3. då tə ʀedi tetowet. ˈBaa ‘kekə ‘geen.
  4. te ti eti te te te te te teete.
  5. go go go ge dsjidsji dsji gå geʔ gagá? E jåike ðæ jåike.
  6. ʔu keike tjə tjæ koo ˈkəə kəə sååte.
  7. go go go go dsji dsji dsji gaa-a kowei.
  8. ʔe  gogo dsju gavei.
  9. go go gi ga gapwei.
  10. go go ga pi ti dsji.
  11. gå gå gå ga tjitji ka pi ˈgei.

Siste setning i 5. er avvikende fra de foregående og settes i kursiv. 8-9 grupper seg ut far siste ord i hver setning, og dermed blir de forskjellig fra 10-11 som også kursiveres.

Hvis det er slik at intensjonen var å lese på forskjellige språk, har han lyktes i ganske stor grad siden det ser ut til å være 5-7 ulike mønster avhengig av om regner inn de kursiverte delene eller ikke. Skiftet av språk i 5. er ikke godt motivert (hvis det da ikke er et skifte fra et språk til et annet på en side, og det kan jo godt skje). Skiftet av språk mellom 9. og 10. er kanskje sannsynlig, men finnes ulikhetene i slutten av setningene. Kanskje språkene er like nærliggende som norsk og svensk?

 

Slik kan en la seg imponere – og forføre – av språkkompetanse hos de svært unge!

Advertisements

Mellombar

Jeg stod i en kioskkø og ble plutselig sendt 60 år tilbake i tida. I hylla ved kassen var det tilbud på et raskt mellommåltid. Innpakningen viser tydelig hva det gjaldt, men for meg betyr ordet noe heskjermbilde-2017-02-24-17-05-48lt annet, og det fenomenet har jeg ikke tenkt på på lenge. Da jeg som barn kom inn etter å ha vært ute og lekt i snø, regn eller vind (også kalt «Guds gode været»), hendte det seg at moren min ble bekymret fordi jeg kom inn «mellombar» eller «mejllabær» som hun min sa. Jeg kom med andre ord inn i en tilstand der skjorte og underskjorte hadde glidd ut av buksa slik at mageskinnet ble bart. Norsk ordbok forklarer det på denne måten under oppslagsordet «mellomberr»: «(om klednad) som har glipe (1a) mellom kledeplagg (slik at huda er berr)».

Det som litt bekymringsverdig på 1950-tallet, har nå en helt annen status. Norsk ordbok) sier at det «no er det mote blant unge jenter skjermbilde-2017-02-24-17-10-35å gå mellomberre om magen». 

Før gav dette litt lufting for en svett kropp, men det hendte at det kunne bli kaldt.

Jeg kjøpte en banan og et eple.

ja

Jeg har hørt dette mange ganger før, men i dag kom det i løpet av kort tid (100 sekunder) så mange eksemplarer av fenomenet at det kan være interessant å se på hva som skjer. Heidi Weng ble intervjuet av NRK etter at hun inntok lederposisjon i Tour de Ski. Intervjuet var i prinsippet som alle andre intervju med idrettsutøvere like etter en konkurranse. Det interessante er at Weng i sine svar bruker «ja» på en bestemt måte. Jeg har også hørt «ja» brukt slik av ulike personer i ulike sammenhenger. Det er altså snakk om et «ja» som settes inn i ytringer uten å ha den bekreftende funksjonen som «ja» har når ordet er et positivt svar på et ja/nei-spørsmål.

Når «ja» brukes slik det er vist nedenfor, har det i tillegg en litt annen uttale enn hva det har som svarord. I alle tilfellene nedenfor er ordet uttalt med kort /a/ – altså /ja/, som er ulik formen en i svarordet «ja», som normalt er uttalt med en lang /a:/ – /ja:/    I tillegg er det slik at «ja» eksemplene nedenfor ikke høres ut til å ha trykk. Utover dette kan uttalen variere litt mer. Hos noen kan «ja» ende med en glottal plosiv [jaʔ] eller være med et tydelig pust mot slutten – [jah]. Intonasjonen og en liten pause markerer tydelig at ordet ikke er knyttet direkte til utsagnet foran som i for eksempel «Den var fin, ja.» Slik jeg prøver å uttrykke dette i skrift, er det heller «Den var fin. Ja«, og da med et kort, trykksvakt /ja/, [jaʔ] eller[jah].

Se på utdragene fra intervjuet med Weng:

  1. … Jeg var ikke så på hugget i starten, og hørte at jeg var mange sekunder bak, og … Ja. Og plutselig tenkte … var det sånn at jeg måtte skjerpe meg litt og fikk opp farta.
  2. … Det her var min desidert beste dag.  Ja. Padling gikk jeg veldig bra, synes jeg, og ble veldig stiv når jeg dobbeldansa, men alle blir stiv så …  Ja. Jeg taper veldig, veldig mye på slutten, og det er egentlig bare nedover, så…
  3. Jeg kan liksom ikke skjønne at jeg gikk så sakte på på slutten heller, så  … Ja. Jeg veit ikke riktig helt.
  4. Selvfølgelig var jeg litt stiv på slutten, men det er vel alle, så jeg … Ja. Jeg kan ikke helt skjønne det.
  5. Det var varmt i sola, og i skyggen var det kaldt, men … Ja. Jeg hadde min desidert beste dag i dag, og … Ja. Litt overraska over at jeg ble slått med så mye på slutten.

Hvilken funksjon har «Ja» her? Det er åpenbart at det ikke er et svarord. En kunne tenke seg at var en parallell til et «eh», dvs. et slags uttrykk for nøling?

Kikker en på hvor «ja» dukker opp (i disse eksemplene), ser en at det opptrer etter konjunksjonene «og, så, men» med unntak av et tilfelle (2.1). Uten at jeg har svar på hva som skjer, vil min hypotese være at «ja» her signaliserer at det etter ordet vil komme en slags oppsummering. Intervjuobjektet kommer med et lengre utsagn, og dette understøttes med en utfyllende kommentar som samtidig uttrykker at «slik er det».

Slik ser jeg det – inntil videre.

Bloggen i 2015 – rapport

The WordPress.com stats helper monkeys prepared a 2015 annual report for this blog.

Here’s an excerpt:

The concert hall at the Sydney Opera House holds 2,700 people. This blog was viewed about 16,000 times in 2015. If it were a concert at Sydney Opera House, it would take about 6 sold-out performances for that many people to see it.

Click here to see the complete report.

Mer om språk? – Scoop.it/sprak

Vil du lese mer om språk? I tillegg til denne bloggen, der jeg blogger med ujevne mellomrom, har jeg en annen blogg der jeg omtrent daglig legger ut lenker til ulike artikler om språk. Finner jeg noe på nettet som er av interesse, havner det der. Pr. 1.1.2016 er noen av de siste overskriftene:

  • Electronic Baby Toys Associated with Decrease in Quality and Quantity of Language in Infants
  • Interactive phonemic chart: British English
  • Vad är et nyord?
  • Proportional Map of the World’s Largest Languages
  • 40 excellent Arabic listening resources in all dialects
  • Språkforsker avliver myte: – Det er ikke feil å si «god jul» etter julaften

De fleste artiklene er på engelsk, men det finnes også stoff på skandinaviske språk og kanskje spansk.

Adressen til bloggen er http://www.scoop.it/sprak. Lenker til artiklene publiseres også på twitter under @olafhusby.

Peter Prevc

 

Sportskommentatorene får stadig nye navn å bryne seg på. Noen av dem er enkle å uttale, andre byr på problemer. I år har skihopperen Peter Prevc vært dominerende. Hvordan uttales etternavnet hans? Det slutter jo på «-vc». En kan lures til å bruke en bokstavtro lesemåte og si «Prevs» eller kanskje «Prevk». Hoppkommentatorene har imidlertid gjort jobben sin. De sier [prewts].  Trolig har gjort noe så enkelt som å spørre hopperen eller en slovensktalende om hvordan navnet uttales. Dette er en praksis langt flere burde følge.

Det slovenske alfabetet, som inneholder 25, bokstaver ser slik ut:

a b c č d e f g h i j k l m n o p r s š t u v z ž

De fleste av tegnene er overlappende med norsk, og en kan dermed ke navn og ord etter norsk lesemåte.

Tre av bokstavene, č š ž,  er forskjellige fra norsk i og med at de inneholder  et ekstra tegn, en såkalt haček, tegnet < ˇ >. Bokstaven <č > står for /tʃ/ som i «atsjo»,  < š >  står for /ʃ/ som i «vers«,  < ž > står for /ʒ/ som ikke finnes i norsk, men for eksempel i engelsk «vision».

Tilbake til «Prevc»: Bokstaven < v > står for to ulike lyder. Foran en vokal, og kun der, uttales den på samme måte som på norsk, altså som [v] i norsk «hval», jf.  slovensk  «val» – [va:l] -«bølge».  Ellers uttales  den som den første o-aktige lyden i engelsk «what».  Denne lyden mangler i norsk, det nærmeste en kommer er lyden som knyttet til bokstaven < o>, men [w] uttales raskere. I lydskrift brukes ofte tegnet <w>.  Det slovenske ordet  «vzeti» – «å ta» uttales [wˈzéːti] eller med en tydeligere o-lyd først:  [uˈzéːti]. (I lydskriftalfabetet IPA representerer <u> en o-lyd).

Den slovenske  bokstaven < c >  representerer uttalen [ts], som i mange andre slaviske språk.

Av dette følger at uttalen av «Prevc» er [prewts]. Dette er et enstavelsesord. <ev> – [ew] er én stavelse på samme måte som diftongen <ei> – |ei], jf. ordet «vei». Hvis en sier noe a la «pre-ots» med to stavelser, blir det slovensk med aksent.

Men hva gjør gjør en hvis en bare ønsker å finne uttalen av et navn eller et ord? Er det nødvendig å søke opp detaljerte opplysninger om språket som navnet/ordet er hentet fra? Nei, det finnes et par utveier: En kan sbruke Google Translate og så klikke på høyttalersymbolet (hvis det kommer opp). Vær oppmerksom på at denne metoden ikke er pålitelig. Et bedre alternativ er å søke på forvo.com der bidragsytere fra hele verden har lagt inn uttalen av enkeltord på en lang, lang rekke språk.

Ressurser

En glemt helt: Gustav Strømsvik

Stort sett handler denne bloggen om språk, men siden det er jul, tenkte jeg å by på en julegave – som blir noe helt annet.

For noen år siden fikk jeg muligheSkjermbilde 2015-12-20 23.15.55t til å være med å lage en TV-dokumentar om nordlendingen Gustav Strømsvik. Programmet inngikk i en serie som ble produsert av Flimmerfilm i Bergen, og jeg fikk se de to dyktige filmskaperne Paulo Chavarria og Christer Fasmer i arbeid.

Det kan hende at noen av leserne av denne bloggen ikke har sett programmet. Klikk på bildet og du blir sendt til en nettside på NRK der du kan se det.

Tre land – tre språk – og Google

Jeg hadde nylig muligheten til å krysse flere lande- og språkgrenser på sykkel. Turen gikk fra Iasi i Romania, gjennom Moldova og utbryterrepublikken Transnistria til Odessa i Ukraina, det vil si nærmere 400 kilometer på tre og en halv dag. Det innledende avviket fra en ganske rettlinjet bevegelse skyldes pur sykkelglede med påfølgende uoppmerksomhet like etter den første grensepasseringen.

Skjermbilde 2015-11-03 21.21.30

I Romania snakkes det rumensk, som også er det dominerende språket i Moldova. I Transnistria utgjør russerne en dominernede gruppe, så her støter en på russisk. og i Ukraina snakkes ukrainsk. Rumensk er et latinsk språk og dermed i slekt med italiensk og spansk. En og annen gang kunne jeg støte borti ord som var lett forståelige, men for det meste var rumensk uforståelig. Ukrainsk er et slavisk språk som er i slekt med russisk. I motsetning til rumensk skrives disse språkene med det kyrilliske alfabetet. Det skal ikke så store anstrengelser til før en kan lese skilt, kart, oppslag. Noe annet er å forstå hva teksten skal uttrykke.

imageForståelsesproblemene ble imidlertid raskt løst ved hjelp av moderne teknologi. I forhandlinger om navigering, hotellovernattinger, innkjøp og restaurantmenyer var rumenere, moldovere, transnistriere og ukrainere raske med å dra opp smarttelefonen hvis konversasjon på engelsk ble for krevende. Så tastet de raskt inn sine spørsmål og svar og snudde telefonen mot oss slik at vi kunne lese. I noen tilfeller kunne vi taste inn våre responser og spørsmål, og dermed hadde vi en samtale uten muntlig aktivitet. I et tilfelle møtte vi en som snakket til smartphonen, den tolket den inntalte teksten, skrev den ut på kyrillisk, oversatte den til engelsk og spilte den av for oss. Magisk!!! Appen tillater også at en tar bilder av tekst, og så oversettes den direkte på telefonen (bildene er ikke mine).

translate

De som har brukt Google translate vet hvordan resultatet av slik oversettelse blir: Noen ganger greit å forstå, andre ganger mindre forståelig og noen ganger helt på viddene. I de to siste tilfellene var strategien enkel: Finn en alternativ uttrykksmåte og se hvordan det nye resultatet blir.

Jeg savnet kun reiseparlørene når nettilgangen var dårlig, men det kommer til å ordne seg i årene som kommer.

Fonetisk augmentativ

Ulike språk utnytter et trekk  som kalles «augmentativ». Ved å endre et ord på en bestemt måte, kan ordet få en form som uttrykker at det beskriver et objekt som innehar en kvalitet i større grad enn normalt. På spansk finner en ordet  «pelota» som betyr «ball». Ved å legge til endelsen «-aza» kan en danne formen «pelotaza», som betyr «svær ball». «-aza» er endelsen som brukes substantiv av hunkjønn. I hankjønn brukes endelsen «-azo».

«Pelotaza» kan altså oversettes med «kjempeball», og dermed demonstreres implisitt en måte å lage augmentativer på i norsk: Nemlig ved å bruke forleddet «kjempe-«. Bokmålsordboka inneholder for eksempel følgende ord med dette augmentative forleddet:

  • kjempebaby
  • kjempeblekksprut
  • kjempefamilie
  • kjempekaktus
  • kjempekenguru
  • kjempemessig
  • kjempemusling
  • kjempepanda
  • kjempeskilpadde
  • kjempesleng
  • kjempestjerne
  • kjempesving
  • kjempevekst
  • kjempeøgle

Det finnes andre måter å lage augmentativer på i norsk. I går hørte jeg undervisningsministeren snakke om oppdrettsnæringa som en «schvær næring» på Dagsnytt 18 (tidspunkt 53.50). Augmentativen ligger ikke i ordet «svær», men i måten ministeren uttalte ordet på. I vanlig uttale av ordet innledes ordet med lyden /s/ som i /svæ:r/. Ministeren innledet imidlertid lyden med /ʃ/. Han sa altså /ʃvæ:r/. Skal en skrive ordet i normalortografi, kunne en skrive «schvære» (med lån fra tysk ortografi). Norskbaserte alternativer som «sjvære, skjvære» er litt forvirrende (eller kanskje bare uvante?)).

Skrivemåten med «sch» er faktisk i bruk, og det ser ut til at funskjonen nettopp er den som er beskrevet ovenfor. På en nettside snakkes det om schvære øyeskruer, på en annen nevnes en bil med «schvære dekk«.

Hypotesen er altså at en /ʃ/ som erstatter /s/ i sekvenser av /s/+konsonant, vil fungere som augmentativ. Eksempler på dette er

  • schtor (= kjempestor)
  • schterk (= kjempesterk)
  • schprek (= kjempesprek)

I uttrykket «han steike» (jeg er nordlending) kan jeg bruke godt formen «schteike» hvis det er nødvendig å understreke at forholdet som «han steike» er en kommentar til, gjelder i stor grad.

Vær oppmerksom at denne reglen ikke gjelder i sekvensen <sl>. Ord som «slå, slik, slapp» uttales med /ʃ/ over store deler av landet. De skriftlige uttrykkene «slapp» og «schlapp» uttales altså likt. (Når det gjelder «schlapp», ekunne en si at det kun er skriftbildet som peker mot augmentativen, ikke det lydlige uttrykket). Mer om sekvensen «sl» her. 

Årsrapport Hablablabla 2014

WordPress’ rapport om denne bloggen i 2014.