Ord vi ikke skrev (3)

I 6. klasse fikk vi fru Skarpaas som lærer. Hun var østlending og kunne ikke unngå å legge merke til de mange og rare dialektordene vi brukte. Hun ble invitert av NRK til å fortelle om sin lærergjerning i nord og kom da også inn på språklige forhold. Et av ordene hun hadde stusset over var «klar». Slik hun brukte ordet, betydde det enten «forberedt, parat» som i «Jeg er klar til å gå på fjellet». Det kunne også være en beskrivelse av hvordan dagen for fjellturen hadde vært: «En dag med klar, blå himmel». Det hun ikke forstod var at man kunne bli «klar av å gå i fjellet», altså «klar» i betydningen «sliten, utmattet». Selv om hun sukket litt over den lokale bruken, var jeg stolt over at læreren min, skolen og Sandnessjøen var nevnt på radioen.

            Det er mange adjektiv som er verd å løfte fram. Jeg bor i Trondheim og sier ofte «svang» og «stugg».  Mange har lurt på hva jeg har ment. Disse og andre adjektiv bruker jeg sjelden i skriftlige framstillinger. Jeg vet at når jeg bruker ogs som  som «hannjkLåen» eller «stalljstien» vil det skape problemer.  Selv et så hyppig ord som «beire» kan være vanskelig nok.

Det er bare når jeg er i Botn at jeg snakker om å «hæL se».  Selv blir jeg omtalt som  både «fisn» og «krøtjen», ikke så rart egentlig, for badevannet i Osen er langt fra «gLøsanes». Når jeg «sett i mak» og sere utover Botnfjorden «stilljmo åleinæ», er det like greit å holde seg på land. Da kan man se unge par spasere forbi. De flirer og har det «løyle», og både den ene og den andre kan beskrives som «jøger» og dittjen». De kan ogsså hende at rampen er der.  «Uførdragele» kan de være, kanskje «trålljåt».

Hvis man ikke er «ommakreddj», kan man ta seg en tur utover langs fjorden, og er det tidlig nok på året, kan en finne måsegg som ikke er «strøypt». 

Noen  brukte hendene flittig var «gubbelert. Andre er mer «sæmåt» og mestrer ikke teknikken med «binnjestekken» så resultatet blir ganske «semmert». Det er i hvert fall «brennjsekkert». 

Til slutt kommer en liten kviss med adjektiv som ikke brukes ofte i skrift: «apellæ, baLkåt, havan i trehus, hyddjeslaus, jåLåt, jåsåt, næppert, puskåt, samfængt, sunnjreven». Hvor mange av disse bruker barn og barnebarn?

Publisert i Helgelands Blad 5. juni