Dialektskam i Østfold

Nils Ole Oftebro fra Sarpsborg var nettopp på besøk hos Vegard Larsen fra Sarpsborg ”I Larsens leilighet”. I denne programserien fra NRK blir en rekke skuespillere intervjuet om sin karriere. Stemningen under åpningssekvensen er gemyttlig, og det hele starter på sarpborgsdialekt:

Larsen: Det er bælkoselig å ha deg her i leiligheten.
Oftebro: Ille hyggelig å være her,du, det må jeg få lov til å si.
Larsen:Det blir preking i hele kveld.
Oftebro:Vi [uklart] å preke sarping i hele kveld. Vi kan godt gjøre det hvis du vil.
Larsen:Hahaha, ja da blir dem fornøyd i Sarp iallfall.

Begge er smilende og ler mens dette skjer. Det ser nesten ut som latteren skal unnskylde  dialektbruken. Men så er det slutt. Samtalen dreier i retning av Oftebros skuespiller-karriere og talemålsgrunnlaget endres en umarkert østlandsdialekt, noen vil kalle det standard østnorsk, andre Oslo-dialekt.

Et stykke ut i programmet, når Oftebro skal fortelle om bakgrunnen for at han ble skuespiller, bringes sarpborgsdialekt inn igjen. Larsen spør om ikke Sarpsborg er en pen by,  og litt nølende svarer Oftebro at byen var penere under hans oppvekst. Denne kritikken kompenserer han imidlertid ved å si ”… [men] østfoldialekten er jo en av dem finaste dialektene i Norge, det må jeg få lov til å si altså.” Larsen, som så langt har sett direkte på ham,  lukker øynene, trekker pusten, løfter opp øyenbrynene. En kunne mistenke ham for å la hyggelige minner passere revy, men det ser heller ut som han tenker ”snakk for deg selv”. Oftebro ler når han skryter av østfoldialekten, og noen blant publikum ler i bakgrunnen. Oftebro forteller fra prøver med Hamlet på Teaterhøyskolen der en kjent monolog fra Hamlet i hans munn fikk formen ”Å være eller inte, det er det det spørst om.” Dette var så morsomt at de andre skuespillerstudentene lo så rullet rundt på golvet. Oftebro og publikum i studio ler også mens hans forteller dette. ”For det var ikke innafor”, sier Larsen. ”Det kan du trygt si ikke var innafor”, svarer Oftebro, ”det er en viss grunn til at vi la av dialekten ganske fort!” ”Ja, dessverre”, sier sarpingen Larsen til sarpingen Oftebro og intervjuet på standard østnorsk.

Episoden står i kontrast til jeg nylig opplevde under en forestilling med Bjørn Sundquist. Da han begynte på Teaterhøyskolen i 1969, fire år etter Oftebro, fikk han kommentaren ”Kan du ikke snakke norsk, Bjørn?” Den umiddelbare responsen hans var: ”Og æ som trudde at æ hadde snakka norsk heile livet”. I sin senere karriere har Sundquist brukt sitt nordnorsk tungemål.

De fleste norske dialekter ser nå ut til ”å være innafor”, for å bruke Larsen uttrykk. Det vil si at personer med  dialektal bakgrunn kan bruke dialekt på riksdekkende sendinger. Spørsmålet er om dette gjelder østfolddialekten. Dette ble også tatt opp i en episode av Dialektriket (fra Fredrikstad). I programmet brukte man termen «dialektskam» og jeg låner den til overskriften her.

Er østfolddialekten den siste negativt merkede dialekten i Norge? Mens estetiske sider og bruksverdi ved andre dialekter diskuteres mer sjelden, har det vært et visst fokus på østfolddialekten. Professor Finn Erik Vinje har jo sagt sitt, og det har vært ulike reaksjoner på utspillene hans. Når vil østfolddialekten være innafor?