Språklig innsikt

Jeg har en venn på to og et halvt år som for lenge siden oppdaget hvilke ressurser det ligger i det å beherske et språk, både muntlig og auditivt. Han er bosatt på Østlandet og har tilegnet seg deler av lydinventar og intonasjon far de omgivelsene han lever i. Nå ser det ut til at han har oppdaget flere ting ved språket. Han er en vant lytter, de første analysene av talespråk gjorde han da han ble født. Etter hvert begynte han å forme egne lyder og ord, og i dag har han det en vil kalle aldersadekvat kompetanse. Etter mange timer på fanget vet han hvordan boka skal ligge når en skal lese, og hvordan en skal bla i den. Han har erfart at tegnene på boksidene, bokstavene, uttrykker noe.  Bokstavene kan han ikke, men han vet at min bokstav er den runde sirkelen. Om dette er uttrykk for noen noen dypere forståelse av skriftspråk, er usikkert. Han vet også at bilen min er rød, så relasjonen mellom O’en og meg kan være en lært forbindelse. På den annen side har han innsett forskjellen mellom rolle/relasjon («pappa, mamma») og navn («Ola, Kari»).

Han ser på TV og iPad og har hørt at folk snakker på måter han ikke forstår. For noen uker siden satt han og bladde i en bruksanvisning der det fantes tekst på mange ulike språk. Hver side ble lest høyt og tydelig, og han bladde rolig og kontrollert fra side til side.  Lesingen ble innledningsvis kommentert av en voksen som nevnte et nytt språk hver gang han var ferdig med en side (tsjekkisk etter side 2 og spansk etter side 3).. Totalt bladde han om 10 ganger og nedenfor gjengis innholdet på hver av de 11 sidene slik han gav uttrykk for det.

Jeg bruker en litt folkelig transkripsjon istedet for å gjengi dette med IPA. Dermed blir det introdusert noen ekstra tegn og tegnkombinasjoner for  få med nyanser i uttalen:

  • Vokaltegnene refererer til lydene slik de uttales under oppramsing av alfabetet
  • Dobbeltskrevet vokal indikerer lang vokal.
  • <ə> er «slapp e» (jf. siste lyd i «late»). Kvaliteten på vokalen i <kəə> er  markert forskjellig fra den i «te».
  • <ʔ> er et lukke mellom stemmeleppene (det en gjør før en skal kremte – altså stillheten før selve kremtet).
  • er den første lyden i eneglsk uttale av «gin»
  • er samme lyd som i trøndersk «itj»
  • <‘> indikerer stavelse med trykk.

Noen ganger er det vanskelig å fastslå om to stavelser som følger etter hverandre skal regnes som ett eller to ord, en annen lytter vil kanskje komme fram til et litt annet analyseresultat. Uansett, han leste følgende:

  1. gå gå gå gei dsjidsji.
  2. gå gå gå gå gå gå dsjidsji dsjidsji ga gå fe de.
  3. då tə ʀedi tetowet. ˈBaa ‘kekə ‘geen.
  4. te ti eti te te te te te teete.
  5. go go go ge dsjidsji dsji gå geʔ gagá? E jåike ðæ jåike.
  6. ʔu keike tjə tjæ koo ˈkəə kəə sååte.
  7. go go go go dsji dsji dsji gaa-a kowei.
  8. ʔe  gogo dsju gavei.
  9. go go gi ga gapwei.
  10. go go ga pi ti dsji.
  11. gå gå gå ga tjitji ka pi ˈgei.

Totalt er det 43 ulike ordformer etter min analyse. Nedenfor er de alfabetisert etter første lyd i et litt utvidet system idet <dsj, ð, ʀ, tj, ʔ> er ført opp som egne kategorier. Tallene i parentes angir antall forekomster.

  1. (1) baa
  2. (2) de då
  3. (3) dsji dsjidsji dsju
  4. (1) ðæ
  5. (2) e eti
  6. (1) fe
  7. (13) ga gaa-a gaga gapwei gavei ge geen gei geʔ gi go gogo gå
  8. (1) jåike
  9. (6) ka keike kekə koo kowei kəə
  10. (1) pi
  11. (1) ʀedi
  12. (1) sååte
  13. (5) te teete tetowet tə ti
  14. (3) tjæ tjə tjitji
  15. (2) ʔu ʔe

En finner er rikholdig inventar av lyder. Ord som begynner på /ɡ/ og /k/ utgjør de største kategoriene. I noen tilfeller har det vært vanskelig å kategorisere, for eksempel er det ikke alltid like lett å skille mellom initial uaspirert [k] og [ɡ]. Jeg har kun lyttet til det som sies. Det er ikke gjort akustiske analyser ved hjelp av program som f.eks. Praat.

Lydverk

I oversikten nedenfor settes lydene mellom skråstreker for å markere at det er språklyder (en diskusjon om dette er fonemer tar jeg ikke her).

Vokaler

Vi finner både lange og korte vokaler. Dette tolker jeg som innflytelse fra norsk. Totalt er det 8 korte vokaler, /a e ə å i u æ o/ og fire lange /aa, ee, əə, oo, åå/. Det er også to diftonger – /ei, åi/.  Den vanskelige norske u-en finnes i to tilfeller, men /y/ og /ø/ er fraværende. Vanligvis regnes [ə] som en variant av /e/, men her føres den opp som en egen vokal her ut fra den prominente posisjonen den har idet den også realiseres som lang (noen en ikke finner i norsk).

Konsonanter

Konsonantinventaret er ganske rikt med sine 16 lyder.  En finner også segmenter som en ikke finner i norsk. Materialet inneholder

  • Plosiv /p b t d tj k ɡ ʔ/ («tj» i IPA: /c/)
  • Affrikat /dsj/ (IPA: /ʧ ʤ/)
  • Frikativ  /f ʋ ð ʀ/
  • Glidelyd /w j/

Den observante leseren har allerede observert flere par av ustemt/stemt lyd som for eksempel /p/-/b/, /t/-/d/, /k/-/ɡ/.  Dette er parallelt med hva en finner i norsk. En finner to lyder som tilhører ulike dialekter i norsk. /ʀ/ representerer en skarre -r, og /tj/ siste lyd i trøndersk «itj».   I materialet opptrer imidlertid tj-lyden først i ord (jf. dialekter på Nordvestlandet i ord som «kjøpe, køyre»). Bruken av disse to lydene kan kanskje forklares med referanse til språklig input fra foreldrene. Det er interessant å finne den stemte affrikaten /dsj/ (en affriakt er enlyd som starter med lukke, men som har friksjon under åpningsfasten). Denne lyden er ikke en del av norsk. /ð/ og /w/ finner en heller ikke i norsk, men de er  i engelsk, jf. «the» og «we». At disse inkluderes her kan tyde på at lydene er registrert i omgivelsene, kanskje er de til og med som fremmede i forhold til norsk, og derfor inkluderes i språket som legges til grunn for høytlesningen.

I forhold til østnorsk mangler /s/, /ʃ/ – (sj-lyden), /ç/ – (kj-lyden), /h/, /l/, /m/, /n/,  /ŋ/ – (ng-lyden), -/l/ og /r/ (tungespiss-r). I tillegg mangler også  /ʈ/ («rt» i fort»), /ɖ/ («rd» i «ferdig»), /ɳ/ («rn» i «barn») og /ɭ/ («rl» i «ærlig»). De fire siste mestrer han ikke. De resterende manglende lydene en finner i norsk må/kan være valgt bort som lydinventar i språket/språkene han leser på (hvis det er det han gjør). Ekskluderingen av de nasale lydene /m, n,  ŋ/ er interessant, særlig tatt i betraktning av disse mestres godt på norsk. /m/ er en lyd som barn normalt tilegner seg tidlig. Et argument for å utelate dem kan være ønsket om å gi en fremmed klang til lesningen.

Intonasjon

Setningene leses rett fram med en ganske flat tone som er svakt synkende utover. Jeg har valgt å sette inn punktum for å markere en lav slutt på hver av «setningene». Noen av stavelsene får høyere toner enn omgivelsene, og i et tilfelle (linje 5) ender intonasjonen så høyt at jeg har valgt å sette inn et spørsmålstegn.

Talerytme

Talerytmen er ganske stakkato. Hvert ord kommer isolert og det legges trykk på hvert ord. Til tross for det har åpne stavelser ikke særlig lange vokaler. I flerstavelsesord og i slutten av spørresetningen er det større grad av sammenkjeding, og dette bidrar til inntrykket av han uttaler flerstavelsesord.

Stavelsesstruktur

De fleste stavelsene har KV-struktur (konsonant+vokal) som i «go». Det finnes også V («e»), VK («et»), KVV («kei»), KVK («geen»). Det er altså en variasjon av strukturer utover KV, men likevel langt mindre enn hva enn finner i norsk der en har KKK før første vokal («språk») og KKKK etter vokalen («falskt»). Utvalget av stavelsesstrukturer avspeiler nok det som er vanlig for dette alderstrinnet, men samtidig er det i overensstemmelse med hva en finner i ulike språk.

Ord

De fleste ordene har én stavelse (slik jeg oppfatter dem), men det finnes både tostavelsesord og trestavelsesord her  som «gap.wei» og  «te.to.wet» der punktum inne i ordet illustrerer stavelsesgrense.

Bøyningsformer

Det er vanskelig å finne bøyningsformer, men det er ikke urimelig å påsta at redupliserte former som «dsjidjsi» og «gogo», som hvis de er utviklet fra «dsji» og «go», uttrykker bøyning på en eller annet måte (flertall av substantiv, komparativ av adjektiv/adverb, tempus av verb).

Setninger

Teksten inneholder 13 setninger slik jeg oppfatter det ut fra intonasjonsforløpet under lesinga. Det er altså stort sett en setning per side, men side 3 og 5 har to setninger.

Grammatikk

Det er vanskelig å finne en grammatisk struktur i teksten, altså å lokalisere ledd som subjekt, verbal og så videre. Den første setninga på side 5 inneholder imidlertid en stigetone som jeg tolker som spørsmål. Inneldningen på den første setningen på side 5 er ellers nesten en kopi av teksten på side 1, så hvem vet hva som ligger i «dsji gå geʔ gagá?»

Setningslengde

Det er 13 setninger med fra 4 til 9 ord. Gjennomsnittet er på 6,7 ord.

Lesbarhet

Hvis en analyserer det skriftlige uttrykket for teksten finner en at lesbarhetsindeksen (LIKS) er 10, noe som kvalifiserer teksten som «veldig lettlest», noe som er naturlig siden det bare er ett ord med 7 bokstaver.

Vokabular

Totalt er det 87 ord i teksten, og en finner 46 unike ordformer og et type/token ratio på 0,53, en verdi som ligger litt under hva en kilde oppgir for barnebøker, men her har jeg ikke gjort gode nok undersøkelser. Selv om noen få ord blir gjentatt svært ofte («gå» sies 13 ganger og «go» 11 ganger), og det faktum at noen ord er reduplisert, viser teksten er rikt utvalg av ordformer. Hvis en ser dette fra motsatt synsvinkel kan en si at omtrent hvert annet ord i teksten må være nytt, og evnen til å konstruere dem på direkten vitner om språklig innsikt og kreativitet.

Ulike språk?

Bruksanvisningen han leser fra er faktisk på flere språk, og det sitter en voksen på siden som kommenterer at lesningen er på flere språk, men kan en si at det er flere språk som kommer til uttrykk? En kan ikke referere til grammatiske trekk og kikke etter ordstilling, det er også vanskelig å bruke bøyningsformer. Det ser imidlertid ut til at det er noen kvalitative brudd i teksten hvis en kikker på lydverket:

  1. gå gå gå gei dsjidsji.
  2. gå gå gå gå gå gå dsjidsji dsjidsji ga gå fe de.
  3. då tə ʀedi tetowet. ˈBaa ‘kekə ‘geen.
  4. te ti eti te te te te te teete.
  5. go go go ge dsjidsji dsji gå geʔ gagá? E jåike ðæ jåike.
  6. ʔu keike tjə tjæ koo ˈkəə kəə sååte.
  7. go go go go dsji dsji dsji gaa-a kowei.
  8. ʔe  gogo dsju gavei.
  9. go go gi ga gapwei.
  10. go go ga pi ti dsji.
  11. gå gå gå ga tjitji ka pi ˈgei.

Siste setning i 5. er avvikende fra de foregående og settes i kursiv. 8-9 grupper seg ut far siste ord i hver setning, og dermed blir de forskjellig fra 10-11 som også kursiveres.

Hvis det er slik at intensjonen var å lese på forskjellige språk, har han lyktes i ganske stor grad siden det ser ut til å være 5-7 ulike mønster avhengig av om regner inn de kursiverte delene eller ikke. Skiftet av språk i 5. er ikke godt motivert (hvis det da ikke er et skifte fra et språk til et annet på en side, og det kan jo godt skje). Skiftet av språk mellom 9. og 10. er kanskje sannsynlig, men finnes ulikhetene i slutten av setningene. Kanskje språkene er like nærliggende som norsk og svensk?

 

Slik kan en la seg imponere – og forføre – av språkkompetanse hos de svært unge!

Advertisements

Om olafhusby
Språkviter, bestefar, forfatter, forlegger, blogger, reisende

One Response to Språklig innsikt

  1. Sonja Kibsgaard says:

    Dette er spennende refleksjoner, Olaf. Bare en liten innsigelse; vår bil er rød-ikke din!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: