Dialektskam i Østfold

Nils Ole Oftebro fra Sarpsborg var nettopp på besøk hos Vegard Larsen fra Sarpsborg ”I Larsens leilighet”. I denne programserien fra NRK blir en rekke skuespillere intervjuet om sin karriere. Stemningen under åpningssekvensen er gemyttlig, og det hele starter på sarpborgsdialekt:

Larsen: Det er bælkoselig å ha deg her i leiligheten.
Oftebro: Ille hyggelig å være her,du, det må jeg få lov til å si.
Larsen:Det blir preking i hele kveld.
Oftebro:Vi [uklart] å preke sarping i hele kveld. Vi kan godt gjøre det hvis du vil.
Larsen:Hahaha, ja da blir dem fornøyd i Sarp iallfall.

Begge er smilende og ler mens dette skjer. Det ser nesten ut som latteren skal unnskylde  dialektbruken. Men så er det slutt. Samtalen dreier i retning av Oftebros skuespiller-karriere og talemålsgrunnlaget endres en umarkert østlandsdialekt, noen vil kalle det standard østnorsk, andre Oslo-dialekt.

Et stykke ut i programmet, når Oftebro skal fortelle om bakgrunnen for at han ble skuespiller, bringes sarpborgsdialekt inn igjen. Larsen spør om ikke Sarpsborg er en pen by,  og litt nølende svarer Oftebro at byen var penere under hans oppvekst. Denne kritikken kompenserer han imidlertid ved å si ”… [men] østfoldialekten er jo en av dem finaste dialektene i Norge, det må jeg få lov til å si altså.” Larsen, som så langt har sett direkte på ham,  lukker øynene, trekker pusten, løfter opp øyenbrynene. En kunne mistenke ham for å la hyggelige minner passere revy, men det ser heller ut som han tenker ”snakk for deg selv”. Oftebro ler når han skryter av østfoldialekten, og noen blant publikum ler i bakgrunnen. Oftebro forteller fra prøver med Hamlet på Teaterhøyskolen der en kjent monolog fra Hamlet i hans munn fikk formen ”Å være eller inte, det er det det spørst om.” Dette var så morsomt at de andre skuespillerstudentene lo så rullet rundt på golvet. Oftebro og publikum i studio ler også mens hans forteller dette. ”For det var ikke innafor”, sier Larsen. ”Det kan du trygt si ikke var innafor”, svarer Oftebro, ”det er en viss grunn til at vi la av dialekten ganske fort!” ”Ja, dessverre”, sier sarpingen Larsen til sarpingen Oftebro og intervjuet på standard østnorsk.

Episoden står i kontrast til jeg nylig opplevde under en forestilling med Bjørn Sundquist. Da han begynte på Teaterhøyskolen i 1969, fire år etter Oftebro, fikk han kommentaren ”Kan du ikke snakke norsk, Bjørn?” Den umiddelbare responsen hans var: ”Og æ som trudde at æ hadde snakka norsk heile livet”. I sin senere karriere har Sundquist brukt sitt nordnorsk tungemål.

De fleste norske dialekter ser nå ut til ”å være innafor”, for å bruke Larsen uttrykk. Det vil si at personer med  dialektal bakgrunn kan bruke dialekt på riksdekkende sendinger. Spørsmålet er om dette gjelder østfolddialekten. Dette ble også tatt opp i en episode av Dialektriket (fra Fredrikstad). I programmet brukte man termen «dialektskam» og jeg låner den til overskriften her.

Er østfolddialekten den siste negativt merkede dialekten i Norge? Mens estetiske sider og bruksverdi ved andre dialekter diskuteres mer sjelden, har det vært et visst fokus på østfolddialekten. Professor Finn Erik Vinje har jo sagt sitt, og det har vært ulike reaksjoner på utspillene hans. Når vil østfolddialekten være innafor?

Homofoni – tabu

Screenshot 2014-11-14 15.54.22«Nei, det vil jeg ikke lese», sa en av studentene mine. Jeg hadde forelest om translitterasjon som et bidrag til uttaleundervisningen. Ved å finne likelydende, homofone, ord i elevenes morsmål, har man en slags snarvei mellom morsmålet og andrespråket de er i ferd lære seg. I dette tilfellet var morsmålet russisk og andrespråket norsk.

På nettkurset Norwegian on the Web, NoW, i norsk vi har utviklet ved NTNU, er det lagt ut en rekke ressurser, blant annet lister over ord som er homofone i norsk og 13 ulike språk. Russisk er et av dette. Studenten leste ordene, og listen viste at en faktisk kan si ord på russisk som høres ut som om de er norske. Noen ganger merker man ikke noe  ikke-norsk ved måten de sies på, andre ganger er ikke formene helt overlappende og aksenten blir tydelig.

Vi var ferdige med konsonanter og vokaler og startet med diftongene. Da var da nei’et kom – på det siste ordet i lista. Studenten ville ikke si «hoi».

Screenshot 2014-11-14 15.38.11

 

 

 

 

Jeg burde egentlig ha skjønt at studenten kom til å reagere. Det var jo jeg som hadde laget listen, men jeg hadde glemt kommentaren min – «NB: Russian word is vulgar».

 

Tabu

Screenshot 2014-11-14 15.35.36Jeg husker fremdeles den spente forventingen i engelsktimen på folkeskolen da vi kom til tekster som inneholdt ordene ”cook” og ”fit”. De er uskyldige i seg selv der det første betyr ”kokk” eller ”tilberede mat” og det andre ”å passe”. Problemet var at de lignet så innmari på to tabuord. Spenningsnivået steg hvis en av de beskjedne jentene i klassen måtte lese. Det ble lagt stor vekt på å uttale ”cook” så nær proper engelsk at det skulle ligne minimalt på det norske tabuordet. Ordet ”fit” var enklere i så måte. Uansett lo vi guttene og skar grimaser.

I en annen klasse spurte historielæreren hvem det var som først gjennomførte en jordomseiling fra vest mot øst. Alle visste at det var James Cook, men ingen torde si det.

Dette fenomenet er observert mange steder. Det engelske ordet ”yet” skal være vanskelig for thaitalende fordi et lydlikt ord i thai ,”jed”, betyr ”å ha sex”. Amerikanske indianerjenter som snakker nootka prøver å unngå det engelske ”such” som ligner på nootkas ord for ”vagina”. På thai finnes et ord ”khan” som betyr ”å knuse, å klemme”. Enkelte thailandske studenter i England finner ordet upassende å bruke i nærheten av engelsktalende siden uttalen ligger nær det engelske ”cunt”, som er en folkelig betegnelse på det kvinnelige kjønnsorgan.

Forskere mener at ønsket om å unngå tabuord kan fjerne ord fra språk. I amerikansk engelsk vil man visstnok heller benevne en ”hane” som ”rooster” enn ”cock”. Det siste ordet har to betydninger, den andre er ”penis”. På samme måte skal ”rabbit” ha erstattet ”coney” for ”kanin”. Igjen ligger ”cunt” for nært.

For noen år siden hadde jeg noen ghanesiske studenter som sjokkert kunne fortelle at toget til Trondheim hadde stoppet på Sjoa. Jeg lurte på hva som var galt med det. Om jeg ikke visste hva Sjoa betydde? Deres morsmål var et ukjent land for meg, men jeg hadde en aning om hva som hadde skjedd så jeg ba dem forklare nærmere. Nei, ingen ønsket å oversette et så stygt ord. Hoderystende gikk de hjem. Tenk å kalle et sted for Sjoa, tenk å måtte bo der!!!

Jeg venter fremdeles på å treffe en frimodig ghaneser som vil avsløre detaljene.