Ja… jo… nei…

”Hvordan går det?” Jeg møtte naboen etter at han hadde gravd seg ut av huset mandag morgen. ”Jaaa, jo”, sa han og hoppet inn i bilen og forsvant i snøføyka.  Hva slags svar var det? ”Hvordan går det?” – ”Jaaa, jo”.

Det er mange måter å stille spørsmål på i norsk. En kan bruke vanlig fortellende setning og så signalisere at det er et spørsmål ved hjelp av intonasjonen. ”Du kommer vel klokka fem?” En kan også lage spørsmål ved å endre på rekkefølgen av ordene i en fortellende setning. Det finnes to typer spørsmål som er laget på denne måten. For det første  har vi spørsmål som besvares med ”ja, jo, nei”. Disse spørsmålene innledes med et verb: ”Går det bra?” Er det ikke Anne som står der borte?” Disse kalles ofte ja-nei-spørsmål.

Den andre gruppen er de såkalte spørreordsspørsmålene. Her starter spørsmålet med ord som ”hvor, når, hvem”. ”Hvor la jeg nøklene? Når kommer du?” Som svar på disse spørsmålene forventer en å få informasjon som fyller ut det kunnskapshullet en har vist gjennom spørsmålet.

Men hva var det naboen min gjorde? Jeg stilte et spørreordspørsmål for å få greie på hvordan han hadde det etter snøværet, og fikk svar som om det hadde vært et ja-nei-spørsmål. Måten han svarte på er ikke uvanlig i norsk. Dette forekommer faktisk så hyppig at en finner det nevnt i moderne grammatikker:

”Hva skal du gjøre i ferien da?”

”Nei, vi skal bare ta noen småturer rundt omkring.”

”Jo, det skal jeg si deg – vi skal til Island i år”.

Språkforskerne mener at svarene her egentlig er svar på spørsmål som ikke er stilt, men som er underforstått i samtalen. Den utspurte svarer på spørsmålene ”Hva skal du gjøre i ferien da? Skal du gjøre noe spennende?”

Forskere har funnet at bruken av ”ja, jo, nei” har ganske komplekse funksjoner i svar på spørreordsspørsmål. Ordet ”ja” har mange funksjoner. Noen ganger vil det signalisere at en trenger mer tid for å svare: ”Hva jobber hun med?” ”Ja, hva jobber hun med. Hun sitter jo i skranken, og , ja …”.

Andre ganger brukes ”ja” for å bringe inn bakgrunnen for svaret: ”Hva slags fisk er det?” ”Ja, nå er det jo slik at jeg er fra Bergen, så jeg sier pale”. Hvis denne dialogen fant sted i Trondheim, ville den som svarte trolig klar over at navnet ”pale” ville være mindre kjent enn ”sei”, og derfor gis det ekstra bakgrunnsopplysninger.

Når svaret er en opplisting, innledes det ofte med ”ja”: ”Hva har du gjort i dag, da?” ”Ja, jeg har vært på to møter, sett på leilighet, og truffet en ny kollega”.

Et ”nei” kan uttrykke motvilje mot å svare på spørsmålet. ”Hva stemte du ved siste valget, da?” ”Nei, det er vel hemmelige valg her i landet, er det ikke?”

”Nei” kan også være uttrykk for at en er uenig i grunnlaget for spørsmålet. ”Du som reiser så mye, hvordan får du tid til det?” ”Nei, jeg er da ikke så mye borte. I fjor var jeg bare en gang i utlandet.”

”Jo” ser ut til å innlede ytringer som inneholder vurderinger av ulike slag, og tonen er oftest positiv. ”Og hvordan er forholdet mellom dere nå?”  ”Jo, ikke så verst.”

Positive svar på spørsmål som ”hvordan da, hvorfor det da” inneholder ofte et ”jo”. Hvis spørsmålet inneholder et ”ikke”, som i ”hvorfor ikke det da”, innledes svaret ofte med et ”nei”. ”Hvorfor kommer du ikke, da?” ”Nei, har ikke lyst.”

Og naboen. Hvordan hadde han hatt det? Ved å si ”jaaa” gav han beskjed om at det ikke var så greit å svare på stående fot. ”Jo” tydet vel på at det ikke hadde vært så verst å sitte inne i helgen og se på spreke skiløpere på TV.

Om olafhusby
Språkviter, bestefar, forfatter, forlegger, blogger, reisende

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: