Tema med variasjoner – /θ/ og /ð/

I engelsk finnes flere språklyder som mangler i norsk. Blant disse er den ustemte lyden først i ordet thing og den stemte i ordet that. Lyden skrives altså på samme måte. Lydene representeres vanligvis med symbolene /θ/  – /θiŋ/ og /ð/ – /ðæt/.

(Engelsk var ikke engelsk hvis ikke bokstavsekvensen også kunne representere annen uttale:  /t/  som i Thailand, /t/+/h/ som i lighthouse, /tθ/ som i eighth) og ingenting som i asthma.)

Hvor brukes den ene og hvor brukes den andre lyden? Den såkalte «th-regelen» (ref. Cook 2004:57) sier at som første lyd i et ord brukers /θ/ i innholdsord (f.eks. verb, substantiv, adjektiv), mens /ð/ brukes i funksjonsord (f.eks pronomen, artikler), jf. eksemplene «thing» og «that» (men det finnes selvsagt unntak). Inne i ord og  slutten av ord er bruken mer varierende.

Personer som kan en del engelsk vil vanligvis respondere i samsvar med regelen når de blir spurt om hvordan «th» skal uttales i et gitt ord. Hvis folk får et nonsensord som «thark» vil de umiddlebart bruke /θ/  – /θark/. Dersom de får se «They», vil de umiddeelbart si /ðeı/. Dersom man viser dem at «They» egentlig er første del av stedsnavnet «Theydon Bois«, vil de endre uttalen av /ð/  til /θ/.

Nok om det. Det er mer med disse to lydene, blant annet kan de være vanskelige for utlendinger som skal lære engelsk. De kan faktisk være så vanskelige at de erstattes med lyder fra innlærerens morsmål. Dette er et interessant felt å undersøke nærmere. Både norsk og tysk mangler /θ/ og /ð/. Dermed kunne en forvente at språkbrukere fra begge språk erstattet de to lydene med de samme lydene, men slik er det ikke. Mend nordmenn bruker /t/ og /d/ som i /tiŋ/ og /dæt/, bruker tysktalende /s/ og /z/ (stemt s) som  /siŋ/ og /zæt/. Hvorfor er det slik? Oppfattes ikke lydene likt, er det vanskeligere for tyskere å si /t/,/d/ enn /s/, /z/? Her må det gjøres grundigere fonologiske analyser for å avdekke hvilke regler som gjelder når språkbrukere fra et språk har spesifikke preferanser som er markert forskjellig fra dem språkbrukere som snakker et annet språk har.

Og ikke nok med det. Andre språk igjen foretrekker andre erstatningsregler. En av mine tidligere studenter fra Ghana brukte /f/ for  /θ/  og /v/ for /ð/. Han sa altså /fiŋ/ for «thing» (også observert i polsk) og /væt/ for «that» (ikke uvanlig i London).

Dette gir meg anledning til å servere en vits i tre versjoner:

1: Et Lufthansa-fly var på vei over Atlanteren da det fikk motortrøbbel, Flyet måtte nødlande på havet, en halvtimes reise fra USAs østkyst. Nødlandingen gikk uten problemer, alle passasjerene overlevde. Da flyet hadde stoppet sin ferd over de små bølgene som danset over havet akkurat den dagen, kom det, med tydelige tyske skarrende  ʀ’er, en melding over høyttalerne:

«Would all ze passengeʀs who can swim, please go to ze ʀight wing, and would all zose who cannot swim go to ze left wing.»

Alle fulgte ordre. Så kom en ny melding:

«To all ze passengeʀs on ze ʀight wing, Ameʀica is in zat diʀection. Now, swim!»

Alle passasjerne på høyre vinge hoppet i havet og begynte å svømme. Nok en  melding over høyttaleranlegget:

«And to all ze passengeʀs on ze left wing: Zank you foʀ flying Lufthansa!»

————

2: Et SAS-fly var på vei over Atlanteren da det fikk motortrøbbel. Flyet måtte nødlande på havet, en halvtimes reise fra USAs østkyst. Nødlandingen gikk uten problemer, alle passasjerene overlevde. Da flyet hadde stoppet sin ferd over de små bølgene som danset over havet akkurat den dagen, kom det en melding over høyttalerne:

«Would all de passengers who can swim, please go to de right wing, and would all dose who cannot swim go to de left wing.»

Alle fulgte ordre. Så kom en ny melding:

«To all de passengers on de right wing, America is in dat direction. Could you all please start swimming now?»

Alle passasjerne på høyre vinge hoppet i havet og begynte å svømme. Nok en  melding over høyttaleranlegget:

«And to all de passengers on de left wing: Tank you for flying SAS!»

————

3: Et Ghana Air-fly var på vei over Atlanteren da det fikk motortrøbbel. Flyet måtte nødlande på havet, en halvtimes reise fra USAs østkyst. Nødlandingen gikk uten problemer, alle passasjerene overlevde. Da flyet hadde stoppet sin ferd over de små bølgene som danset over havet akkurat den dagen, kom det en melding over høyttalerne:

«Would all ve passengers who can swim, please go to ve right wing, and would all vose who cannot swim go to ve left wing.»

Alle fulgte ordre. Så kom en ny melding:

«To all ve passengers on ve right wing, America is in vat direction. If you like, please swim!»

Alle passasjerne på høyre vinge hoppet i havet og begynte å svømme. Nok en  melding over høyttaleranlegget:

«And to all ve passengers on ve left wing: Fank you for flying Ghana Air!»

Om olafhusby
Språkviter, bestefar, forfatter, forlegger, blogger, reisende

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: