Nordland – et flerspråklig fylke

Undervisningen på folkeskolen (og realskolen og gymnaset, for den del) var særdeles nærsynt når det gjaldt språklige forhold i fylket jeg bodde i, Nordland. I norsktimene eller i timene med samfunnsfaglige tema var aldri språklige forhold i nærmiljøet et tema. Joda, vi hadde språkhistorie og lærte om Aasen og Knudsen og landsmål, riksmål og bokmål, men det var jo nettopp fordi det var en del av pensum. Der var selvsagt Petter Dass på plass. Alstahaug var jo bare noen kilometer unna, men det var lite om dikterprestens beskrivelse av lokalt liv, og ingenting om bruk av helgelandsdialekten i hans diktning.

På skolen var det bokmålet som dominerte. Ikke fikk vi vite noe om at det faktisk var to norske målformer i i bruk i fylket. I nabokommunen Leirfjord hadde 27,3 prosent av elevene nynorsk i 1964 (det året jeg gikk i 7. klassen). I Vefsn var det 22,1 prosent, i Grane 88,2 og i Hattfjelldal hadde alle elevene nynorsk på skolen. Det var også elever med nynorsk som hovedmål i Hemnes og Rana, men kun 0,1 prosent i begge kommunene. I tillegg var det nynorsk i Vestvågøy (5,0) og Sørfold (2,2).

Vi fikk vite lite om særtrekk ved dialekten vi snakket, for eksempel at det var to bøyningsmønster i hunkjønn: ei bok – bokæ (siden «bok» ender på konsonant, brukes endelsen «-æ») og ei bøtta – bøtto (siden «bøttæ» ender på vokal, brukes endelsen «-«)- Det er også mye annet interessant. Vi fikk aldri høre at det i 1921 hadde Vilhjelm Riksheim skrevet hovedoppgaven Ljodvokstren i Vefsn-målet (Ner-Vefsn), Riktignok var den skrevet noen tiår før vi begynte på realskolen, men var det noe argument? Jeg tror det var(minst) to årsaker til at slikt ikke ble omtalt: Dårlig kunnskap om dialekten og nedvurdering av lokale tema.

Flere språk

Men det var ikke bare norsk som var i bruk i Nordland. Lengst nord i fylket ble det snakket nordsamisk. Det som tidligere var Skånland kommune ( i dag slått sammen med Tjeldsund kommune) hører under det nordsamiske språkområdet. Det er vanskelig å finne antall nordsamisktalende i Nordland, men UNESCO Atlas of the World’s Languages in Danger oppgir at et finnes rundt 30000 som snakker språket*. Cirka 70 prosent bor i Norge, 20 prosent i Sverige og 10 prosent i Finland.

Det andre samiske språket som brukes i Nordland er lulesamisk som snakkes i Tysfjord, Hamarøy og Sørfold.  På Drag i Tysfjord ligger det lulesamiske senteret Árran. Språket snakkes også i Sverige. Det totale antall brukere ble i 2015 anslått til å være rundt 650. Den etniske gruppen regnes å være på 7000–8000 personer.

Det tredje samiske språket i Nordland, pitesamisk, har liten utbredelse i Norge, og det er kun noen få på norsk side av grensen som har kjennskap til språket. Pitesamisk ble snakket fra Saltenfjorden i nord til Ranfjorden i sør, det vil si områder som omfatter Beiarn Saltdal, Gildeskål, Meløy, Rødøy, deler av Bodø  og deler av Fauske  kommuner. Den siste som hadde språket som morsmål døde på 1960-tallet. I dag snakkes pitesamsik i området rundt Arjeplog i Sverige. Antall språkbrukere er regnet å være rundt 30 av ein etnisk gruppe på kring 2000 personer.

Umesamisk er det fjerde samiske språket med tilknytning til Nordland. Det ble talt i Hemnes, Rana og Rødøy.   I dag er språket helt fraværendet på norsk side, men til til tross for det lever kulturen videre, og flere nordmenn regner seg som umesamiske. Umesamisk blir snakket av rundt 20 personer av en etnisk gruppe på omkring 1000.

Det femte samiske språket i Nordland er sørsamisk. Antall språkbrukere er usikkert, men en regner med at det rundt 250–300 personer i Norge som snakkar sørsamisk og like mange i Sverige. Den etniske gruppen er regnet å være rundt 1200 personer. Språket er i bruk over et stort område, og en finner dialektale forskjeller som er så tydelige at en snakker om  «Vefsnsamisk» på Helgeland og i Namdalen) og «rørossamisk» i den sørlige delen av området.

Vi fikk heller aldri vite om samer på Helgeland selv om de befant seg i nabokommunene, og det var reinbeite på naboøya Dønna. Kanskje er det til og med samiske stedsnavn i Sandnessjøen? Se min artikkel om stedsnavnet Matstia.

1. Sørsamisk
2. Umesamisk
3. Pitesamisk
4. Lulesamisk
5. Nordsamisk

*Tallene varierer fra kilde til kilde.

---

Etter at artikkelen ble publisert, gjorde seniorrådgiver ved Nasjonalbiblioteket Olve Utne meg oppmerksom på to kart som jeg legger ved. I Moréns kart er grensen tillatt s lulesamisk litt for langt sør),:

De samiske språkene. © Bruce Morén-Duolljá, CASTL, UiT (Foto: © Bruce Morén-Duolljá, CASTL, UiT) 

Ifølge Utne viser Quigstads kart omtrent rett grense mellom pite og lule i nord mens grensen mellom pite og lule er satt for langt nord.