Årets navn 2016

De mest populære navnene i 2016 ble offentliggjort av SSB for en tid siden. Listene over jente- og guttenavn viser at tendens en har kunnet observere de siste tiårene nesten har nådd sitt toppunkt. Her er navnene etter popularitet:

Alle jentenavnene ender i prinsippet på vokal og alle guttenavnene på konsonant. Riktignok finner en jentenavnene Ingrid/Ingerid som kan representere uttale med/uten /d/ og Sarah, der bokstaven <h> neppe har noe lydlig korrelat. For guttene er Noa det eneste navnet som skrives med vokal til slutt. Der finner alternativet Noah, der bokstaven <h> heller står et skriftlig uttrykk enn et lydlig.

Mens guttenavnene slutter på sju ulike konsonanter (-m, -r, -s, -p, -b,  -l, -h) ender jentenavn på -a eller -e (hvis vi ser bord fra Ingri).

Det er også større variasjon mellom fylkene når det gjelder guttenavn:

Skjermbilde 2017-04-23 kl. 18.55.33

En finner også navnet med alternative skrivemåter. Dette er noe som ser ut til å bli mer og mer vanlig.  Kanskje kan en vente flere varianter i årene som kommer. Virkemidlene som er brukt ovenfor er dobling av lang vokal (o > oo), mindre lydrette skrivemåter for konsonanter (V > W,  K > C, S > Z, F > Ph,) og tegn uten tilknyttet lyd (stumme bokstaver) (- > h, . Ut fra dette skulle navnene nedenfor være mulige – og det er slik at noen av disse formene allerede er tatt i bruk (Tallene i parentes angir antall treff pr. 23.4.17).

  • Noorah (6)
  • Zarah (37), Zaarah (-) , Saara (33), Saara (-)
  • Nooa (-), Nooah (-)
  • Philippe (108)

Tendensen ser ut til å gå mot mer uregelrette skrivemåter:

  • William (7422) vs. Villiam (64) dvs. mindre enn 1 prosent.
  • Jacob (3118), Jakob (5608) vs. Jakop (69), Jacop (8)
  • Mathias (10974) vs.  Matias (1301)

Denne tendensen er ikke ny:

  • Wenche (14006) vs. Venke (795).
  • Willy (2694) vs. Villy (427).

Og utviklingen framover? Illustrasjonen ovenfor viser et interessant trekk: Det vanligste guttennavnet i Oslo er Mohammad (og her kan en finne ulike varianter). SSB nevner også at navnetrender gjerne starter i Sverige og så kommer det hit. Et populært jentenavn i år er Saga. Det er 566 som bærer det navnet i Norge. Her ser det ikke ut til å være varianter som Sagah, Saaga, Zagah, Zaagah. Men hvem vet hva som kan skje?

Advertisements

Hvorfor heter det «Matstia»?

På en av Facebook-sidene som har Sandnessjøen som tema, ble det for en tid siden vist et bilde av Matstia, og raskt kom det spørsmål om opphavet til navnet. I svaret som kom, ble navnet forklart på den mest konkrete måten: Navnet ble først brukt på ei sti der det ble fraktet mat på den tida da bøndene på Sandnes hadde felles utmark bak Høgåsen. Gårdene hadde egne gjetergutter som så etter kyrne. Maten de trengte i løpet av dagen, ble båret dit av småjenter fra Sandnes. Jentene gikk over Sandneselva og oppover mot Høgåsen. Den eneste farbare stia den gangen gikk der Kirkåsveien går i dag til den møter Botnveien lenger oppe. Den stia ble etterhvert kalt mat-stia. Etter hvert kom dette navnet til å betegne området som i dag heter Matstia.

Jeg vokste opp i dette området, og selv om vi sa «Masstia» med kort a først, og ikke «Matstia» med lang a i «Mat-«, stusset jeg ikke da jeg som barn fikk høre at navnet var knyttet til matbæring. Det hørtes jo logisk ut. Nå er jeg i sterk tvil, og av flere grunner. Hvis det var vanlig praksis å bære mat til gjetere, skulle en forvente at navnet «Matstia» dukker opp andre steder i landet der en gjorde det samme. Et søk i Sentralt stedsnavnregister (SSR) viser at navnet bare er i bruk et sted, nemlig i Sandnessjøen. Søk på Google gir samme svar. Navnet er altså særdeles sjeldent. Et søk på navnet «Sandnes» gir derimot et stort antall treff spredt over hele landet. Det er et vanlig navn. En finner landskapsformer bestående av et nes av sand mange steder i landet.

Hva så med Matstia? Hvis det ikke er snakk om ei mat-sti, hva betyr navnet da? La meg gå en liten omvei. Cirka 60 km fra Sandnessjøen ligger Luktvatnet. Hva betyr det navnet? Lukter det spesielt der (det er lansert teorier om at navnet kan komme av at det ligger «innelukt» mellom fjellene), eller kommer navnet av at den 1343 meter høye Lukttinden rager så «høgt opp i loktæ»? Vi må nok tenke i helt andre baner for å finne svaret. På sørsamisk heter vannet Luoktajavrie. Den første delen er «luokta» som betyr «bukt, vik», og ser en på kartet, ser en tydelig hvorfor Luktvatnet har det navnet det har. Det er en innsjø med bukter og viker. Den første delen av navnet er tatt fra samisk og brukt i det norske navnet, og den første delen er gitt et norskspråklig innhold. Slike omfortolkninger av samiske navn er ikke uvanlig. Ved Alta ligger Jiepmaluokta, egentlig «Selvika», som er blitt til Hjemmeluft på norsk, og Ruoššaluokta, egentlig «Russevika», som er blitt til Russeluft.

Kan en nyfortolkning med utgangspunkt i samisk være en fruktbar metode når det gjelder Matstia? Kan Matstia være et navn som egentlig har sitt opphav i sørsamisk?  Hypotesen må testes, og referansene må hentes fra de samiske språkene en finner i Norge. Under slike granskninger kan det dukke opp flere alternative tolkninger. I nordsamisk og lulesamisk finner en ordformene «máhcci» og «máhttse» som betyr «fald, brett, rynke». Brukt om landskapsformer peker dette ordet ut et sted der det er en «brett i landskapet», et sted der landskapet går fra å være flatt til å bli en helling eller stigning. Dette er en ganske god beskrivelse av hva som skjer når en har passert Sandneselva. Da starter en på stigningen oppover.

I sørsamisk finner en et annet ord, «matt» eller «mattag(a)».  Det betegner «en lavere overgang over et fjell eller bergpass». Denne beskrivelsen er heller ikke upassende. Etter stigningen opp gjennom Matstia kommer en opp på åsen, der det flater ut før det bærer nedover mot Botnfjorden.

For å komme tilhengere av «mat-stia» litt i møte kan det vises til et tredje alternativ.  Etter gjeldende nordsamisk rettskrivning brukes «má-didja» eller «máadii» om en vei som er dannet på grunn av ferdsel. Da er vi plutselig tilbake til «stia» igjen, men jeg vil ta et forbehold: Det samiske ordet sier ikke noe om formålet med ferdselen, dvs. om de var en «matvei, snarvei, krøttersti» eller lignende.

Jeg tviler altså på at stia oppstod på grunn av at Sandnesjentene sprang med mat til gjeterguttene. Kanskje er det så enkelt som at det har gått gammel ferdselsvei her, og at navnet Matstia har sitt utgangspunkt i sørsamisk. Kunne det være slik at når norsktalende hørte det sørsamiske navnet, så omfortolket de det på samme måte som når Luoktajavrie ble til Luktvatnet?

(Også publisert i Helgelands Blad 4.januar 2016)

Klasse … eh – kjønnsskille…?

«Da vil jeg få ønske påstigende passasjer velkommen om bord. Mitt navn er Lars Winge. Jeg er kaptein, og ved min side har jeg annenpilot Per Lande som vil ta dere trygt til Gardermoen. I kabinen vil Lotte, Anne og Sigrid gjøre sitt beste for at flyturen skal bli en hyggelig opplevelse.»

Lignende beskjeder sendes ut over høyttaleranleggene på SAS’ og Norwegians fly hundrevis av ganger hver dag. Jeg fører ikke statistikk, men har bitt meg merke i en ting: Personalet som sitter i cockpit har både fornavn og etternavn. De som jobber i kabinen har stort sett bare fornavn. Dette korrelerer med det faktum at pilotene er menn og kabinpersonale i hovedsak kvinner. Uttrykker denne utsagnsmåten forskjeller knyttet til status, klasse eller kjønn? Tja, si det …

I dag var jeg til stede på fusjonsfesten ved NTNU som ble ledet fra vrimlehallen på Handelshøyskolen i Trondheim. Sentrale personer fra Ålesund og Gjøvik deltok via TV-skjermen. Rektor Gunnar Bovim ble introdusert med for- og etternavn. Fra Gjøvik ble viserektor Jørn Wroldsen introdusert på samme måte.  I Ålesund skjedde noe annet. Der henvendte den lokale intervjueren seg til «viserektor Marianne». Hadde det ikke vært for at navn og tittel kom opp på skjermen, hadde jeg ikke fått vite at hun faktisk heter Marianne Synnes.

Det var som å være flypassasjer før avgang. Nå tar NTNU av med Gunnar Bovim, Jørn Wroldsen og Marianne …

Peter Prevc

 

Sportskommentatorene får stadig nye navn å bryne seg på. Noen av dem er enkle å uttale, andre byr på problemer. I år har skihopperen Peter Prevc vært dominerende. Hvordan uttales etternavnet hans? Det slutter jo på «-vc». En kan lures til å bruke en bokstavtro lesemåte og si «Prevs» eller kanskje «Prevk». Hoppkommentatorene har imidlertid gjort jobben sin. De sier [prewts].  Trolig har gjort noe så enkelt som å spørre hopperen eller en slovensktalende om hvordan navnet uttales. Dette er en praksis langt flere burde følge.

Det slovenske alfabetet, som inneholder 25, bokstaver ser slik ut:

a b c č d e f g h i j k l m n o p r s š t u v z ž

De fleste av tegnene er overlappende med norsk, og en kan dermed ke navn og ord etter norsk lesemåte.

Tre av bokstavene, č š ž,  er forskjellige fra norsk i og med at de inneholder  et ekstra tegn, en såkalt haček, tegnet < ˇ >. Bokstaven <č > står for /tʃ/ som i «atsjo»,  < š >  står for /ʃ/ som i «vers«,  < ž > står for /ʒ/ som ikke finnes i norsk, men for eksempel i engelsk «vision».

Tilbake til «Prevc»: Bokstaven < v > står for to ulike lyder. Foran en vokal, og kun der, uttales den på samme måte som på norsk, altså som [v] i norsk «hval», jf.  slovensk  «val» – [va:l] -«bølge».  Ellers uttales  den som den første o-aktige lyden i engelsk «what».  Denne lyden mangler i norsk, det nærmeste en kommer er lyden som knyttet til bokstaven < o>, men [w] uttales raskere. I lydskrift brukes ofte tegnet <w>.  Det slovenske ordet  «vzeti» – «å ta» uttales [wˈzéːti] eller med en tydeligere o-lyd først:  [uˈzéːti]. (I lydskriftalfabetet IPA representerer <u> en o-lyd).

Den slovenske  bokstaven < c >  representerer uttalen [ts], som i mange andre slaviske språk.

Av dette følger at uttalen av «Prevc» er [prewts]. Dette er et enstavelsesord. <ev> – [ew] er én stavelse på samme måte som diftongen <ei> – |ei], jf. ordet «vei». Hvis en sier noe a la «pre-ots» med to stavelser, blir det slovensk med aksent.

Men hva gjør gjør en hvis en bare ønsker å finne uttalen av et navn eller et ord? Er det nødvendig å søke opp detaljerte opplysninger om språket som navnet/ordet er hentet fra? Nei, det finnes et par utveier: En kan sbruke Google Translate og så klikke på høyttalersymbolet (hvis det kommer opp). Vær oppmerksom på at denne metoden ikke er pålitelig. Et bedre alternativ er å søke på forvo.com der bidragsytere fra hele verden har lagt inn uttalen av enkeltord på en lang, lang rekke språk.

Ressurser

Uttaleregler – transkripsjon

Uttaleregler – transkripsjon

På sprak.nrk.no ligger det ei liste som angir uttale av norske stedsnavn. Det er ingen direkte lenke dit, men en finner oppslagene om en søker i feltet øverst på nettsiden. En får da se hvordan stedsnavn er tilrådd uttalt i NRK. I tillegg vises oppslag i NRKs gamle stadnamnarkiv fra rundt 1960. Dette arkivet har tilrådd uttale for 2000 ulike stedsnavn i Norge. I tillegg til å finne tilrådd uttale, kan en finne eksempler på at uttalen av navn har endret seg de siste 55 årene ved at en annen uttale er angitt i tekst på selve nettsiden. Arkivet fra fra 1960 foreslår følgende uttale for «Oslo»: Skjermbilde 2015-05-27 kl. 11.41.34veiledningen til siden heter det at uttalen er markert på to måter. I svart finner man uttale vist med «normale» bokstaver. I rødt finner en markeringer med spesialtegn (i lydskriften Norvegia), tonelagsmarkering og enkelte andre tegn. Trykk skal være markert med understreking. Aksenttegnet  indikerer at ordet har tonelag 1. Tonelag 2 markeres med . En merker seg at den foreslåtte uttalen av «Oslo» i 1960 var med med /s/. Trykkplasseringen er ikke markert med understreking, men en kan utlede hvor trykket er plassert ved å se på  tonelags-markeringen. Den er satt etterstavelsen med trykk. (Mer eksplisitt trykkmarkering er kanskje unødvendig her.) På den nye nettsiden er det oppgitt to  måter å si ordet på:  /osj`lo/ eller /os`lo/.

Skjermbilde 2015-05-27 kl. 12.06.41

Et eksempel på trykkmarkering ved hjelp av understreking finner en for «Flatanger». I lydskriften finner en et tegn som angir ng-lyden, en med en ekstra krøll nedover. Den er skrevet to ganger. Årsaken er ikke umiddelbart tydelig,  men det kan være gjort slik med referanse til normalortografi der en finner dobbelt konsonant etter kort vokal. På den annen side er lang vokal angitt med /fla:t/ og da kunne det jo ha vært slik at fravær av kolon = fravær av lengde = kort vokal. Skjermbilde 2015-05-27 kl. 11.41.05 Det var naturlig for meg å sjekke uttaleangivelsen for navnet på hjemstedet mitt. Svaret er litt spesielt idet en finner en dobbeltskrevet /ee/ i angivelsen i Norvegia – /san`neessjøen/. Stedsnavnet «Sandnes» (Rogaland) er angitt som og /san’nes/ uten noen dobbeltskrevet /ee/ i lydskriften. Det er mulig dette skal angi en lang /e:/, men ordet uttales nok oftere med kort /e/ i andre stavelse. (Det finnes ingen ny uttaleangivelse.) Markeringen får en også til å stille spørsmål om hva navnet på stedet faktisk er. Det vi ser angitt er en slags leseuttale. Det er ikke vist at de lokale innbyggerne bruker en palatal nasal i ordet noe som skulle ha gitt en markering a la /sajn`nessjøen/, men så er nok det en uttale en sjelden hører brukt under innannonseringer på riksnettet. Jeg ble gjort oppmerksom på NRKs nettsiden i et innslag på Språkteigen 26. april 2015. Språksjef i NRK, Ragnhild Bjørge, ba der om hjelp til å sikre at navn blir korrekt uttalt på NRK. Hun var imidlertid ikke helt villig til å la lokal uttale virke styrende, for eksempel ville det være å gå for langt å uttale «Stjørdalen» som /2ʃø ̩ɖɑ:ɳ/. Det er litt merkelig all den tid at nettopp er slik stedsnavnet er anbefalt uttalt i NRK-arkivet. Skjermbilde 2015-05-27 kl. 12.37.46 Kompleksiteten og det litt uhensiktsmessige i Norvegia-transkripsjonen ser en i det som er skrevet i rødt. At uttaleangivelse ellers er vanskelig ser vi i den nye angivelsen som er angitt på nettsiden: /sørr‵da:l/ (Tegnene  og // står ikke på NRKs nettside). Her er det åpenbart at den siste markeringen er gal. I det minste bør det være en prikk under s’en i det siste ordet eller at sj-lyden angis med /sj/ eventuelt /stj/ siden akkurat den angitte uttalen var «å gå for langt».

Navn på latvisk

nesbeEn reise til utlandet gir rike muligheter til å utvide kunnskapshorisonten. En måte å gjøre dette på er å besøke bokhandler. Da jeg i Riga for en tid siden, kunne jeg ikke la sjansen gå fra meg. Latvisk er et språk som ligger langt fra norsk. Det skrives med det latinske alfabetet, og de eneste ordene en kjenner igjen, er de som tilhører det internasjonale vokabularet.

Besøket på bokhandelen kom til å avsløre en spesiell og interessant side ved språket. En titt i bestselgerhyllene viste at forfattere som Dens Brauns, Henri Kisindžers og Maikls Mūrs ble lest av mange. Det var ikke før jeg stavet meg gjennom det siste navnet at jeg forsto hvordan man skriver utenlandske navn på latvisk. Det korrekte er å skrive navnet slik det uttales på språket der forfatteren hører hjemme. Forfatterne ovenfor er nemlig Dan Brown, Henry Kissinger og Michael Moore. I land hvor man bruker det latinske alfabetet, bruker man oftest den originale skrivemåten for forfatternavnet, men det hender at aksenttegn og lignende sløyfes.

En nærmere gransking av hyllene viste blant annet følgende forfattere: Viljams Šekspīrs, Džeks Keruaks og Gabriels Garsija Markess. Andre kjente navn varr Bils Braisons, Johans Volfgangs Gēte og Džons Grižams.
Denne uttalennære skrivemåten er fornuftig. På den måten sikrer man at bokkjøperen uttaler brasilianeren Paulo Coelhos navn tilnærmet korrekt, Koeljo. Det samme gjelder Jorge Luis Borges. Mange lar første og siste del av navnet rime på Norge og Norges. Den latviske skrivemåten, Horhe Luis Borhess, avspeiler mye bedre den spanske uttalen.

Titler med internasjonale ord er lette å forstå. Selvsagt er Čarlijs un šokolādes fabrika skrevet av Roalda Dāla.

Bokhandelen solgte også bøker av norske forfattere. Jeg fant følgende navn: Lars Sobijs Kristensens, Trigve Gulbransens, Justein Gorders, Erik Fosness Hansens og Jū Nesbē. Herbjorga Vasmu var representert med «Dinas Dēls» og Sigrija Unsete med «Kristine Lavransa meita». Her er også titlene gjennomsiktige. Nesbøs bok «Glābējs» heter «Frelseren» på norsk.

Språk en aprildag

Aktiviteten har er har vært minimal den sist tida, men siden summen av alle aktiviteter er konstant, avspeiler dette et nokså travelt liv ellers.

Jeg stoler derfor på andre og sender leserne videre til et par historier relatert til språk. Den første handler om Anders Mørkved Schiefloe, som nå må bytte navn til Ainnesj Møsjkve Sjæfflo, den andre om Språkrådet som vil fjerne fire av de minst brukte bokstavene i alfabetet.

kristiANsen

Diskusjonen om hvordan navn skal uttales dukker opp fra tid til annen. 27.03.13 tar Sylfest Lomheim opp temaet i sin spalte i Klassekampen. Navn skal uttales korrekt, sier han, men hva er korrekt? «Private namn skal uttalast slik namneberaren gjer det – og ønskjer.»

Og det skal skje selv om det går mot den «naturlige» uttalen hos nordmenn flest. Lomheim trekker fram eksemplet Munch «som skal uttalast som /munk/, med tydeleg u, ikkje /monk/». (Når det gjelder transkripsjonen velger vi å skylde på KK. Nasalen i ordet er en /ŋ/ og ikke /n/, altså burde uttalen skrives /muŋk/ eller /moŋk/).

Synspunktet om at navnebæreren bestemmer uttalen av navnet, er ikke uproblematisk. Min gode venn Jensen, som er fra Nord-Norge, uttaler selv navnet sitt /ˈjænsṇ/ altså med en æ-lyd der mange sørfra ville bruke /e/ – /ˈjensṇ/. Hvis Siv Jensen hadde vært nordlending og hadde uttale navnet sitt med /æ/, ville det ble blitt krevd at navnet hennes skulle uttales /ˈjænsṇ/ på Dagsrevyen? For hvem av journalistene sørfra omtaler vel Helga Pedersen som /’hælga/? De sier /’helga/.

Jeg har flere venner. En bor i Bergen og heter Tore. Han er bergenser og bruker derfor en tydelig skarre-r når han uttaler navnet sitt. Kan han forlange at andre skal tiltale ham som /’to:ʁe/? Og hva med kronprinsessen? Måtte Marit uttales med skarre-r dersom hun insisterte på det?

I familien er det flere som bærer navnet Harald, men siden de er nordlendinger uttaler de navnet sitt /’haraʎ/ eller «Haralj» om en skal gjengi uttalen med bokstaver. Kan de forlange at navnet  uttales slik hvis de blir omtales i NRK?

LO har nettopp fått ny leder. Da hun annonserte sitt kandidatur på NRKs nyhetssendinger før kongressen, sa hun at hun het Gerd Kristiansen. Hun er fra Harstad, og dermed uttalte hun etternavnet sitt med trykk tredje stavelse – «kristANsen». Hun kommer til å være en sentral person i norsk samfunnsliv de neste årene. Kan vi forvente at navnet hennes uttales slik hun gjør det – eller blir det det østnorske «KRIStiansen» som blir dominerende?

Navn – kjønnsmarkering?

w160Navneskikker endrer seg stadig. De navnene som var populære for 20 år siden, er langt nede på listene nå. I 1981 var følgende navn de ti mest populære jentenavnene (skrivemåtene kunne variere noe) :

  • 1981: Anne, Marianne, Kristine, Linda,Camilla, Silje, Katrine, Monica, Elisabeth,  Kristin

I 2011 var følgende på topp:

  • 2011: Emma, Nora, Sara, Sofie, Linnea, Thea, Maja, Emilie, Ingrid, Julie

Det har altså vært en total utskiftning på toppen av listen.

Endringen i navnetradisjoner viser også andre interessante tendenser. Følgende navn var på topp i 1940:

  • 1940: Anne, Inger, Bjørg, Kari, Gerd, Liv, Berit, Marit, Turid, Astrid

Tre forhold er interessante:

  1. Ingen av toppnavnene i 2011 er med på lista.
  2. Navnene fra 1981 og 1940 oppleves som mer tradisjonelle og norske, men det er egentlig synonymt med å si at en utskiftning til nyere navn har funnet sted.
  3. De fleste av de mest populære jentenavnene i 2011 ender på vokaler, og da ikke hvilke som helst vokaler, men «-a» og «-e». I 1940 var det to navn som endte på vokal, i 1981 var det åtte og i 2011 var det ni.

Av de 40 mest populære jentenavnene i 2011, ender 23 på «a-» og 13 på «-e», altså 90 prosent av navnene. Det finnes et navn som ender på «-n»: Malin og et på «-d» : Ingrid, og et tilfelle hvor et navn som «egentlig» slutter på «-a», er pyntet litt på ved hjelp av en «-h» til slutt: Leah.

Utviklingen fram gjennom årene for jentenavnenes «ti på topp» har vært slik:

jentenavn

Dette mønsteret finner en i mange andre land, så kanskje er det uttrykk for en internasjonal trend? Kan det være slik at dette er et trekk som skal bidra til at en lettere kan identifisere navn som jentenavn, altså at redundansen øker?

Kun et av de ti mest populære guttenavnene i 2011 ender på vokal: Noa (som også har varianten Noah). I 1940 og 1981 var det likedan. Da var henholdsvis Arne og Ole på topp ti-listene. De ni andre navnene da endte på konsonant.

Kadafi – Kaddafi – Kadaffi

Et amerikansk nettsted har gjort en oppsummering over hvor forskjellig amerikanske medier skriver navnet til  Libyas leder Muammar al-Gaddafi. Her bruker jeg en av skrivemåtene jeg fant på nrk.no. Den amerikanske listen har 112 forskjellige skrivemåter. Dette kaoset viser at en har store vanskeligheter med å overføre et navn fra et alfabet til en annet.

En trenger imidlertid ikke å gå så langt. Kjente byer som Gøteborg og København får plutselig navn som Gothenburg og Copenhagen når engelskmenn skal skrive navnene. Det samme skjer andre veien. Vi skriver Spania, spanjolene bruker España.

Problemene oppstår allerede når man må bruke et beslektet alfabet. De norske bokstavene <æ, ø, å> er sære, faktisk så sære at URL’en til Språkrådet lenge var sprakrad.no. Årsaken var enkel. Bokstavene fantes ikke i engelsk. Fremdeles ser en på nettet at <æ> skrives <ae>, <å> skrives <aa>  og <ø> blir til <oe>.

Går en over til et annet alfabet blir det enda verre. Her har det enkelte språk sine måte å representere bokstavene i det fremmede alfabetet på. En kjent russisk komponist heter Tsjajkovskij  på norsk, Tchaikovsky på engelsk og Csajkovszkij på ungarsk. Originalen er Чайковский.

Det finnes standarder for hvordan ord skal overføres fra et alfabet til et annet, men reglene er ikke internasjonale. (Wikipedia har en artikkel om dette.) Hvert språk har sine regler for omskrivning.  På Språkrådets sider finner man en oversikt over hvordan russiske navn skal skrives på norsk (men dette er ikke mer etablert enn at når visum til Norge utstedes på norske konsulater i Russland, så legges ulike tradisjoner til grunn. Inntil nylig har det vært mulig å se at konsulatet i Murmansk har brukt en annen norm enn ambassaden i Moskva).

Men det var den libyske diktatoren vi begynte med. Den amerikanske nettsiden inneholder 112 måter å skrive navnet hans på. Gransker en navnene nærmere finner en at fornavnet kan skrives på 20 ulike måter, det lille ord som står mellom for- og etternavn har fem forskjellige former, og etternavnet 38. Dette skulle gi totalt 20x5x38 mulig kombinasjoner, dvs. 3800. Bare 3% er brukt i det amerikanske materialet. Det betyr at det rikelig igjen.

Dette skrives i Nicaragua, et av de få landsom offisielt har uttrykt sitt støtte til den libyske diktatoren. En kan jo lure på hvordan immigrasjonsmyndighetene kommer til å skrive navnet hans hvis han søker tilflukt her. Funksjonærene kan jo gjøre det enkelt og kikke på listen nedenfor som viser de amerikanske variantene systematisert.

Men før det: En liten oppdatering (06.11.2012).

  • Al Qathafi, Mu’ammar
  • Al Qathafi, Muammar
  • Al-Gathafi, Muammar
  • al-Qadhafi, Muammar
  • El Gaddafi, Moamar
  • El Kadhafi, Moammar
  • El Kazzafi, Moamer
  • El Qathafi, Mu’Ammar
  • Gadafi, Muammar
  • Gaddafi, Moamar
  • Gadhafi, Mo’ammar
  • Gathafi, Muammar
  • Ghadafi, Muammar
  • Ghaddafi, Muammar
  • Ghaddafy, Muammar
  • Gheddafi, Muammar
  • Gheddafi, Muhammar
  • Kad’afi, Mu`amar al-
  • Kadaffi, Momar
  • Kaddafi, Muamar
  • Kaddafi, Muammar
  • Kadhafi, Moammar
  • Kadhafi, Mouammar
  • Kazzafi, Moammar
  • Khadafy, Moammar
  • Khaddafi, Muammar
  • Qadafi, Mu’ammar
  • Qaddafi, Muammar
  • Qadhafi, Muammar
  • Qadhdhāfī, Mu`ammar
  • Qathafi, Mu’Ammar el
  • Quathafi, Muammar
  • Qudhafi, Moammar
  • Maummar Gaddafi
  • Mo’ammar el-Gadhafi
  • Mo’ammar Gadhafi
  • Moamar AI Kadafi
  • Moamar al-Gaddafi
  • Moamar el Gaddafi
  • Moamar El Kadhafi
  • Moamar Gaddafi
  • Moamar Gadhafi
  • Moamer El Kazzafi
  • Moamer Gaddafi
  • Moamer Kadhafi
  • Moamma Gaddafi
  • Moammar el Gadhafi
  • Moammar El Kadhafi
  • Moammar Gaddafi
  • Moammar Gadhafi
  • Moammar Ghadafi
  • Moammar Kadhafi
  • Moammar Khadaffy
  • Moammar Khadafy
  • Moammar Khaddafi
  • Moammar Qudhafi
  • Moammer Gaddafi
  • Mouammer al Gaddafi
  • Mu`amar al-Kad’afi
  • Mu`ammar al-Qadhdhāfī
  • Mu’amar al-Kadafi
  • Mu’ammar Al Qathafi
  • Mu’ammar al-Qadafi
  • Mu’ammar al-Qaddafi
  • Mu’ammar al-Qadhdhafi
  • Mu’ammar Qadafi
  • Mu’ammar Qadhdhafi
  • Muamar Al-Kaddafi
  • Muamar Gaddafi
  • Muamar Kaddafi
  • Muamer Gadafi
  • Muammar al Gaddafi
  • Muammar Al Ghaddafi
  • Muammar Al Qaddafi
  • Muammar Al Qaddafi
  • Muammar Al Qathafi
  • Muammar Al-Gathafi
  • Muammar al-Khaddafi
  • Muammar al-Qadhafi
  • Muammar el Gaddafi
  • Muammar el Gaddafy
  • Muammar El Qaddafi
  • Muammar el Qaddafi
  • Muammar Gadaffi
  • Muammar Gadafi
  • Muammar Gadafy
  • Muammar Gaddafi
  • Muammar Gaddhafi
  • Muammar Gadhafi
  • Muammar Ghadaffi
  • Muammar Ghadafi
  • Muammar Ghaddafi
  • Muammar Ghaddafy
  • Muammar Gheddafi
  • Muammar Kaddafi
  • Muammar Khaddafi
  • Muammar Qaddafi
  • Muammar Qadhafi
  • Muammar Qadthafi
  • Muammar Quathafi
  • Muammer Gadaffi
  • Muammer Gaddafi
  • Mulazim Awwal Mu’ammar Muhammad Abu Minyar al-Qadhafi
  • Mummar Gaddafi
  • Omar al Ghaddafi
  • Omar Al Qathafi
  • Omar Mouammer Al Gaddafi
  • Omar Muammar Al Ghaddafi
  • Omar Muammar Al Qaddafi
  • Omar Muammar Al Qathafi
  • Omar Muammar Gaddafi
  • Omar Muammar Ghaddafi