Verdens eldste ord 2

Sist så vi at betegnelsene for ”mamma” og ”pappa” er svært like i mange av verdens språk til tross for språkene er ubeslektede. Dette kan ikke skyldes moderne massemedier. Betegnelsene er dokumentert lenge før vi fikk radio, TV eller internett.

Det finnes flere plausible forklaringer. En tar utgangspunkt i det ammende barnet. Når barnet suger melk fra morens bryst, må det puste gjennom nesen. Dersom barnet bruker stemmen, vil lyden også komme ut gjennom nesen. Den vil høres ut som ”mmmm” .Dersom barnet, etter at det er tatt fra brystet, fortsetter å lage lyd med åpen munn, vil det være en lyd som kommer ut gjennom munnen. Lyden ligner ofte på ”æ” eller ”a”.. Leseren kan selv prøve dette. La lyden av stemmen strømme ut gjennom munn og nese  – ”aaaa”. Hold hånden raskt for munnen og fjern den. En vil høre en sekvens av lyder som ligner på ordet ”ma”. Gjør det to ganger og en hører ”mama”.

En oppnår samme effekt ved å åpne og lukke leppene. Slik kan en tenke seg at ”ma” eller ”mama” ble sagt første gang. Det er naturlig at de voksne rundt barnet ble oppmerksom på dette og gjentok det de oppfattet som et ord ytret av barnet. Det er også rimelig å tro at barnet knyttet ”mama” til primærkontakten, moren. Og ikke bare til personen. I mange språk er ”mama” også en betegnelse for ”bryst”, dette gjelder bl.a. latin. På spansk har en verbet ”mamar” – å suge”.

Hva med pappa? Artikulatorisk er veien svært kort fra ”ma” til ”pa”. Dersom en stenger passasjen gjennom nesen ved å løfte bakerste del av den bløte ganen og ellers utfører prosedyren som er beskrevet ovenfor, blir resultatet ”ba” eller ”pa”. Den siste gjentatt to ganger gir ”papa”.

En mer prosaisk forklaring tar utgangspunkt at ”ma” og ”pa” hører til barns grunnleggende babling uansett språk. Når munnen er åpen og barnet bruker stemmen vil det komme en æ- eller a-aktig lyd. Når leppene lukkes vil det komme en ”m” dersom passasjen gjennom nesen er åpen, og ”b” eller ”p” hvis den er lukket.

Det er ikke umulig at babyer gjorde dette for 50000 år siden og at ordene senere har gått i arv.

Advertisements

Verdens eldste ord 1

eldstsprNaturlig nok er det vanskelig å bestemme tidspunktet for når mennesket utviklet evnen til å snakke. Enkelte forskere mener at dette skjedde for rundt 50000 år siden. Det er enda vanskeligere å fastslå hvilke ord de første menneskene brukte. Noen franske forskere har arbeidet med et interessant prosjekt. De har vært på leting etter disse ordene. Deres hypotese er at slike ord kan være nedarvet nedarvet fra generasjon til generasjon fra de første mennesker fram til i dag. Utgangspunktet deres er at de omkring 6000 språkene i verden kan deles inn i en rekke store språkfamilier.  Normalt regner en rundt 15 store grupper eller familier som ikke er beslektet. De franske forskerne tok for seg 700 språk fra ulike familier. De ønsket å se etter fellestrekk. Hypotesen var at likelydende ord i ubeslektede språk kunne peke mot et felles opphav. Forskerne konsentrerte seg om hvilke betegnelser de ulike språkene inneholdt  for ”mamma” og ”pappa”. Funnene var interessante. Det viste seg å være store likheter mellom språk på tvers av språkgrenser. I ordene som ble brukt for ”pappa”, ble en bestemt sekvens av lyder brukt i 71% av språkene, nemlig ”b-a”. Vi finner sekvensen i vietnamesisk hvor ordet for ”pappa” har formen ”ba”, i tyrkisk brukes ”baba”. Dette ordet kommer i flere andrevarianter, f.eks. kan ”b” endres til ”p” som i indianerspråket cree der ordet har formen ”papa”. I persisk brukes  ”pedær”. Lydendringene kan fortsette. Den første lyden, ”p”, kan endres til ”f”. Dermed får en varianter som ”father” og ”far”. Ordet for ”mamma” viser samme mønster. På tvers av språk finner en sekvensen ”ma”. I asturisk, et språk i Spania, nøyer en seg med denne ene stavelsen. I lingala, som snakkes i Kongo, brukes ”mama”. Det finnes ulike varianter av dette ordet. Felles for dem alle er at de inneholder lyden ”m”. Vietnamesisk har ordene ”ma” og ”me”, ukrainsk bruker ”mati”, baskisk”ama”, og i færøysk finner vi ”mó∂ir”. Men hvorfor brukes lydsekvensene ”p-a” og ”m-a” i så mange ubeslektede språk?  Det skal vi se nærmere på neste gang.

Norsk i Amerika

Kartet nedenfor, som viser hvilket skandinavisk språk som har størst utbredelse i de ulike amerikanske delstatene, dukket på slate.com. Det gir meg anledning til å publisere et utdrag fra ei bok om norsk som andrespråk som kommer i løpet av året etter planen.

CBOX_BlattLanguage_Map4.jpg.CROP.original-original

Formell undervisning i norsk for talere av andre morsmål har relativt lange tradisjoner. Av historiske årsaker er de eldste lærebøkene på dansk. Dette gjelder f.eks. den eldste fremmedspråksgrammatikken over skandinaviske språk utgitt i USA i 1847, Gierlows Elements of the Danish and Swedish Languages. 11 år senere nevnes norsk språk i en boktittel: Norwegian Grammar with exercises in the Norwegian and English Languages and A list of irregular Verbs (Foss 1858). I 1872 kom en kombinert Norwegian-Danish grammar and reader (Peterson 1872). Det engelske forlaget Franz Thimm & Co gav ut en lang rekke selvstudiums­bøker og i 1892 kom Norwegian Self-Taught, spesielt utviklet for ”praktisk bruk av reisende, sportsmenn og syklister i Norge”. Thimms bok starter med en gjennomgang av bokstaver og lyder, så følger en kort oversikt over ordklasser og bøyningsformer. Til slutt følger to hovedkapitler: Tematisk ordnede ordlister og dialoger.

Lærebøkene i norsk som ble utgitt i USA, var rettet inn mot morsmålslæring, men mot århundreskiftet publiseres det flere fremmedspråksbøker. Ifølge Hvenekilde (1992) var bakgrunnen for dette det språkskiftet en kunne observere blant etter­kommerne av norske innvandrere. De unge gikk over til å bruke engelsk, og dermed var det ikke mulig å opprettholde morsmåls­undervisningen. (Rølvaag skriver om dette i Peder Seier.) Man prøvde å opprettholde norsken ved å forsøke å få norsk inn som fremmedspråk i skoleverket. I perioden 1895-1925 ble det gitt ut sju bøker i norsk som fremmedspråk, og fra 1931 av har alle lærebøker i norsk i USA vært fremmedspråks­bøker.

De første forsøkene på organisert fremmedspråksundervisning i norsk i USA dateres til 1858 da en dansk teolog ble anmodet av New York University om å undervise i dansk og norsk. Tre år senere ble dette første tilbudet i universitetsfaget norsk nedlagt pga. mangel på studenter (Johns 1997). Senere skulle imidlertid norsk bli undervisningsfag ved en rekke høyere læresteder i USA. I 1950 ble det undervist i norsk ved ca 15 universiteter, fem colleges og fem high schools i USA (Franzen og Bronner, 1951).

Etter andre verdenskrig ble norsk studiefag ved en rekke skandinaviske institutt primært i Europa og USA. Høsten 2008 ble det tilbudt undervisning i norsk språk og norske emner for 5000-6000 studenter ved om lag 140 høyere læresteder i Asia, Europa, Latin-Amerika og Nord-Amerika*. Senter for internasjonalisering av utdanning; SIU, bistår rundt 20 universiteter og høyskoler i utlandet i forbindelse med ansettelse av norsk utenlandslektor. Alle lektorat unntatt ett (Beijing) er lokalisert i Europa**. I Tyskland finnes 19 læresteder hvor det undervises i norsk, og i USA 30.

 

* http://siu.no/nor/Politikk-og-strategi/Noreg-i-verda/Utenlandslektorat

** Norsk ved høyere læresteder utlandet høsten 2012: Azerbaijan, Belgia, Bulgaria, Danmark, Estland, Finland, Frankrike, Georgia, Hellas, Island, Italia, Kroatia, Latvia, Litauen, Nederland, Polen, Romania, Russland, Serbia, Slovakia, Slovenia, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Tsjekkia, Tyskland, Ukraina, Ungarn, Østerrike, Japan, Kina, Sør-Korea, Brasil, Canada, Uruguay, USA.

Palindrom

For en tid siden besøkte jeg Panama og kunne iaktta store skip gli gjennom Panamakanalen, en snarvei som sparte dem for den lange reisen rundt Kapp Horn. Jeg lånte en brosjyre av en annen turist for å orientere meg bedre. Da jeg leverte den tilbake, smilte vedkommende litt lurt og ba meg lese overskriften en gang til: «A man, a plan, a canal – Panama». Jeg gjorde det og sa noe positivt om franskmannen Ferdinand de Lesseps, ingeniøren som stod bak kanalene i Panama og Suez. «Les en gang til», sa min sidemann, «men baklengs».

Opplevelsen er like interessant hver gang. Jeg hadde fått demonstrert et palindrom, en bokstavsekvens som gir samme resultat uavhengig av om den leses forfra eller bakfra. Som barn hadde jeg sett «Evens neve» og «Agnes i senga». Som voksen har jeg hørt om «rotor» og «radar», lyttet til «Abba», jeg har også erfart hva «regninger» er. Når jeg spiller bridge, hender det ofte at jeg «returnerer en ruter». Palindromet jeg lærte i Panama var imponerende siden det kort og fyndig beskrev ingeniøren som bidro til å gjøre verden mindre.

Ordet «palindrom» er gresk og kan oversettes med «løpe tilbake igjen». Palindromene kan ha ulike former. De kan være basert på bokstaver slik som det er vist i tilfellene ovenfor, men også på stavelser. Når en japaner skal uttrykke at han har tapt, kan han si: «Wa-ta-shi ma-ke-ma-shi-ta-wa.» Stavelse for stavelse blir det det samme baklengs. En tredje type er basert på ord, dvs at ytringen er den samme lest forfra og bakfra ord for ord. Et eksempel på dette er «Menn forstår kvinner, få kvinner forstår menn». En fjerde er basert på bokstavformer som det finnes speilvendte former av. Disse former ord hvor første halvdel er en speilvendt form av siste halvdel. Hvis en tenker seg en loddrett akse midt i ordet «OTTO», ser en eksempler på dette. Ordet «bod» er eksempel på det samme. Ordene «Otto» og «BOD» vl ikke være det.

En kan også basere palindromer på tall. Personer som i år fyller 14 år eller mer, er så heldige at de har fått oppleve to årstall som er palindromer, nemlig 1991 og 2002.  Det forrige  var i 1881 og det neste er ikke før 2112. I 2002 hadde en til og med en dato som danner et palindrom: 20.02.2002. Dersom en inkluderer klokkeslett sent samme dag, får en et tredobbelt tilfelle: 20:02 20.02 2002!

Palindromer er en form for lek med bokstaver som allerede de gamle grekerne og romere var opptatt av. Den latinske setningen «In girum imus nocte et consumimur igni» er et palindrom som oversettes med «Vi går inn i sirkelen om natten og spises opp av flammen». Dette beskriver hvordan mygg og nattsvermere endte sine liv i bålets flammer. Det romerske SATOR AREPO TENET OPERA ROTAS har en merkelige egenskap. Når ordene stilles under hverandre, kan en lese palindromet forfra og bakfra både loddrett og vannrett!

SATOR

AREPO

TENET

OPERA

ROTAS

En noe fri oversettelse av dette er «Såmannen Arepo holder hjulene i gang ved arbeid».

Panama-palindromet ble første gang publisert i 1948, og er gjennom årenes løp blitt utviklet videre. En første utbygning kan være: «A man, a plan, a cat, a canal – Panama!» . I sin søken etter stadig mer utviklede strukturer har palindromistene selvsagt tatt datamaskiner i bruk, og slik er verdens lengste palindromiske setning utviklet. Det bygger på Panama-palindromet og inneholder 17259 ord!

Det er også andre måter å manipulere ord på. Mens palindromene skal leses baklengs, lages anagrammer ved at tegnene settes sammen på nye måter og slik at resultat blir meningsfullt. Grekerne og romerne var også opptatt av anagrammer, en regner med at de eldste ble laget flere hundre år før Kristi fødsel. Anagrammenes magiske egenskaper ble sterkt vektlagt, f.eks. var lærde opptatt av utsagnenes skjulte betydninger. Det gjelder også nåtidens mennesker, alle vet at «Roma» og «amor» hører sammen.

Middelalderens mystikere fokuserte på ordenes skjulte betydninger. Et berømt eksempel er en dialog mellem Kristi og Pilatus utviklet av jødiske kabbalister: Pilatus forhører og stiller spørsmålet «Quid est veritas» – «Hva er sannheten?» og får det anagrammatiske svar «Est vir qui adest» – «Det er mannen foran deg».
Pilatus: Quis est veritas.
Jesus: Est vir qui adest.

I det 15. og 16. århundre økte interessen for anagrammer, også vitenskapsmenn fant interesse i bokstavflytting. I dag er det forfattere som utnytter den store kunsten – ars magna – eller «anagrams».

Oppsiktsvekkende er det også at regnestykker kan gi samme resultat uavhengig av de gjøres med tall eller bokstaver: «eleven + two = twelve + one».

Det finnes et rikholdig utvalg av anagrammer på engelsk, og det er utviklet mange dataprogrammer som kan være til hjelp. En interessant side er Internet Anagram Server (I, rearrangement servant).