Gester – grammatikk

Tenk deg at du er har leid et feriehus i X-land. Barna dine leker med en ball i hagen, og ved et uhell sparker de ballen over i naboens store hage. Du får øyekontakt med naboen, men kan ikke snakke X-isk. Du bestemmer deg for å bruke gester. Signalet du ønsker å gi, er at hen skal kaste ballen tilbake deg. Du har tre gester til rådighet: En gest skal symbolisere naboen (f.eks. at du peker på hen), en gest skal representere ballen, og en gest skal uttrykke et kast. Hva gjør du? 

Du kommer snart opp i en annen situasjon. Ektefellen din sitter inne på en strandbar. Du sitter utenfor. Det er et vindu mellom dere. Du banker på vinduet for å tiltrekke deg hens oppmerksomhet. Du ønsker at hen skal tømme vannglasset og komme ut til deg. Hva gjør du? Tenk litt på begge situasjonene og hva du vil gjøre før du leser videre.

I situasjon nr. 1 ville jeg ha pekt på naboen, deretter pekt på ballen og så vist med en arm at hen skulle kaste den til meg.

I situasjon nr. 2 ville jeg har pekt på min ektefelle, deretter ville jeg ha pekt på glasset med vann, og så ville jeg ha vist en drikkebevegelse.

Er du enig eller ville du ha valgt andre løsninger?

Det jeg er ute etter, er strukturen i ytringene. Setningene ovenfor har begge strukturen Subjekt – Objekt – Verbal. Først peker jeg ut hvem som skal gjøre noe (subjektet),  deretter peker jeg ut det som handlingen retter seg mot (objektet), og til slutt pek er jeg ut hva slags handling som skal utføres (verbalet). Disse to ytringene har begge strukturen S(ubjekt) – O(bjekt) – V(erbal) eller SOV. Hvilken struktur er det i ytringene du laget?

Det merkelige er at strukturen i mine setninger skiller seg fra det som er den grunnleggende strukturen i norsk, nemlig  SVO. (Det er mer å si om dette, men jeg tar det ligge).

Hva kan grunnen til valget av SOV være? Før jeg forsøker å komme med et svar, vil jeg si noe om strukturene i verdens språk. Det er seks måter å kombinere elementene S-V-O på. Disse er vist helt til venstre i tabellen nedenfor. Nettstedet WALS (World Atlas of Language Structures)  har en oppstilling som viser setningsstrukturer og antall. Det interessante her er at de tre strukturene SOV, SVO og VSO dekker 83 prosent av de 1377 språkene mens de resterende tre strukturene (229 språk) dekker 17 prosent. Det er interessant å merke seg at de tre første har et trekk felles, nemlig at S kommer før O, alle inneholder altså rekkefølgen SO. Det som skiller dem er plasseringen av V (først, mellom, sist). Det er altså vanligst å nevne den som gjør noe (subjektet) før man nevner den som handlingen retter seg mot (objektet). Noen vil også si at dette er den mest «logiske» strukturen.

OrdstillingerEksempelAntall språkSpråk
SOVHun ham liker.565bengali, hindi, japansk 
SVOHun liker ham488norsk, engelsk, russisk
VSOLiker hun ham.95arabisk, irks, filipino
VOSLiker ham hun.25madagassisk
OVSHam liker hun.11hixkaryana
OSVHam hun liker.4warao
Ingen spesiell foretrukket 189 

Men hvorfor skifter jeg som norsktalende til SOV når jeg lager gester? Hvorfor bruker jeg ikke SVO slik jeg gjør når jeg snakker og skriver? I situasjon nr. 1 skulle jeg da ha pekt på naboen, så vist med en arm at hen skulle kaste noe til meg, og så indikert at det var ballen det var snakk om. I situasjon nr. 2 skulle jeg på samme måte ha pekt på min ektefelle, så skulle jeg ha vist en drikkebevegelse og deretter skulle jeg ha pekt på glasset med vann. Det er vanskelig å forklare hvorfor jeg foretrekker SOV-struktur framfor SVO, men en av grunnene er, slik jeg ser det, at det er enklere å forstå hva som menes hvis man først peker ut den som skal gjøre handlingen, deretter det som handlingen retter seg mot, og til slutt handlingen som skal utføres.

I boka «English for natives» nevner forfatteren Harry Ritchie (John Murray Publisher 2013) at SOV at er den mest utbredte strukturen når personer med engelsk som morsmål bruker gester som uttrykk for ytringer. Jeg vet ikke hvordan dette forholder seg i norsk siden jeg aldri har sett noen forskning om dette. Ritchie har et interessant poeng. SOV ser ut til å være den grunnleggende strukturen i de første språkene som oppstod. Uten at han sier det eksplisitt, kan det se ut som om han mener at bruken av SOV i gesturale uttrykk i SVO-språket engelsk, er en slags egenskap som har nedfelt seg i mennesket som art, og som kommer til uttrykk når en ytrer seg gjennom gester. Dette er en spekulativ påstand, vil de fleste si, men det var interessant å se at dette var min foretrukne struktur i samme type ytringer.  

Om olafhusby
Språkviter, bestefar, forfatter, forlegger, blogger, reisende

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: