Tilegnelse av motoriske ferdigheter

Jeg foreleser jevnlig om uttale i norsk som andrespråk, og et av poengene mine er at uttaleferdigheter ikke er språklige ferdigheter i og for seg, men motoriske ferdigheter. Gjennom korrekte muskelbevegelser settes luft  bevegelse, dette blir grunnlaget for stemmen. Muskulaturen i strupehodet modifiserer denne på ulike måter. Ved å bevege kjeven, flytte tunga og endre på tungeformen,  flytte tungas kontaktpunkter i munnen, åpne og lukke ganesegl og lepper, runde leppene skapes ulike språklyder. (Når det gjelder tegnspråk utføres motvarende bevegelser med hender, armer og ansiktsmuskulatur.)

Et dyptloddende spørsmål er: Hvordan lærer barn disse ferdighetene? I motsetning til voksne lykkes de når det gjelder å tilegne seg det nye språket som omgir dem. Voksne som havner i et nytt språkmiljø og som ønsker å lærer det aktuelle språket, ender opp med en mer eller mindre tydelig aksent. Patricia Kuhl er en av verdens ledende forskere når det gjelder barns språktilegnelse. Hun har presentert arbeidet sitt i en presentasjon på ted.com. Presentasjon varer 10 minutter. Se den før du leser videre.

Barn har altså medfødte ferdigheter som de utnytter under språktilegnelse. Som Kuhl viser, svekkes denne evnen  i takt med økende alder. Hun viste blant annet til følgende figur:

gr2

Johnson and Newport, 1989Johnson, J.S. and Newport, E.L. Critical period effects in second language learning: the influence of maturational state on the acquisition of English as a second language. Cognitive Psychology 19892160–99.

Barn bruker den første delen av livet til å observere karakteristiske trekk ved talespråket som omgir dem. Dette gjør de lenge før de kan snakke. Først etableres systemet, deretter brukes tiden på å utvikle de motoriske ferdighetene slik at barnet selv kan artikulere språklydene som er observert. Det tar iallfall to-tre år til før det hele er på plass. I begynnelsen av denne perioden svekkes evnen til å tilegne seg nye språklyder, men som Kuhl viser, skjer prosessen gradvis og når det gjelder yngre barn, kan den «gjenopplives». Fra treårsalderen svekkes evnen betydelig.

Voksnes artikulasjonsvaner er stivnet, og når voksne skal tilegne nye språk, overføres motoriske mønster til det nye språket. Personer med samme språkbrakgrunn gjør omtrent det samme under innlæring av samme nye språk, og de får en uttale som er ganske lik: De snakker med aksent. Vi ser at etablerte motoriske vaner på andre felt blir et problem når noe nytt skal læres. Leseren av dette kjenner skrift basert på det latinske alfabetet. Håndskriften «ligger i» den hånden som brukes når en skriver. Kunsnkapen om hvordan en skriver er lagret som automatiserte ferdigheter. Flytt penna over i den andre hånden og skriv på vanlig måte. Det går saktere, bokstavene får en annen form. Innsikten om prosess og produkt hjelper til en viss grad, men kan ikke overstyre den faktiske utførelsen. Prøv å lære et nytt alfabet, for eksempel det arabiske. Det tar tid å lære bokstavene, utførelsen er nølende, stilen er barnlig, og skrivingen ligger langt tilbake sammenlignet med dem som har lært dette fra barnsbein av.

Jeg så nylig en video som illustrerer tilegnelsen av nye motoriske ferdigheter (takk til Espen Munch). Den illustrerer hvor lang tid tar det å lære nye motoriske mønster, hvilken rolle allerde tilegnede ferdigheter spiller – og betydningen av alder. Videoen tar cirka 8 minutter.

Det ideelle er at disse to videoene kombinerer mine to store interesser: Språk og sykling!

 

Om olafhusby
Språkviter, bestefar, forfatter, forlegger, blogger, reisende

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: