Fonetisk augmentativ

Ulike språk utnytter et trekk  som kalles «augmentativ». Ved å endre et ord på en bestemt måte, kan ordet få en form som uttrykker at det beskriver et objekt som innehar en kvalitet i større grad enn normalt. På spansk finner en ordet  «pelota» som betyr «ball». Ved å legge til endelsen «-aza» kan en danne formen «pelotaza», som betyr «svær ball». «-aza» er endelsen som brukes substantiv av hunkjønn. I hankjønn brukes endelsen «-azo».

«Pelotaza» kan altså oversettes med «kjempeball», og dermed demonstreres implisitt en måte å lage augmentativer på i norsk: Nemlig ved å bruke forleddet «kjempe-«. Bokmålsordboka inneholder for eksempel følgende ord med dette augmentative forleddet:

  • kjempebaby
  • kjempeblekksprut
  • kjempefamilie
  • kjempekaktus
  • kjempekenguru
  • kjempemessig
  • kjempemusling
  • kjempepanda
  • kjempeskilpadde
  • kjempesleng
  • kjempestjerne
  • kjempesving
  • kjempevekst
  • kjempeøgle

Det finnes andre måter å lage augmentativer på i norsk. I går hørte jeg undervisningsministeren snakke om oppdrettsnæringa som en «schvær næring» på Dagsnytt 18 (tidspunkt 53.50). Augmentativen ligger ikke i ordet «svær», men i måten ministeren uttalte ordet på. I vanlig uttale av ordet innledes ordet med lyden /s/ som i /svæ:r/. Ministeren innledet imidlertid lyden med /ʃ/. Han sa altså /ʃvæ:r/. Skal en skrive ordet i normalortografi, kunne en skrive «schvære» (med lån fra tysk ortografi). Norskbaserte alternativer som «sjvære, skjvære» er litt forvirrende (eller kanskje bare uvante?)).

Skrivemåten med «sch» er faktisk i bruk, og det ser ut til at funskjonen nettopp er den som er beskrevet ovenfor. På en nettside snakkes det om schvære øyeskruer, på en annen nevnes en bil med «schvære dekk«.

Hypotesen er altså at en /ʃ/ som erstatter /s/ i sekvenser av /s/+konsonant, vil fungere som augmentativ. Eksempler på dette er

  • schtor (= kjempestor)
  • schterk (= kjempesterk)
  • schprek (= kjempesprek)

I uttrykket «han steike» (jeg er nordlending) kan jeg bruke godt formen «schteike» hvis det er nødvendig å understreke at forholdet som «han steike» er en kommentar til, gjelder i stor grad.

Vær oppmerksom at denne reglen ikke gjelder i sekvensen <sl>. Ord som «slå, slik, slapp» uttales med /ʃ/ over store deler av landet. De skriftlige uttrykkene «slapp» og «schlapp» uttales altså likt. (Når det gjelder «schlapp», ekunne en si at det kun er skriftbildet som peker mot augmentativen, ikke det lydlige uttrykket). Mer om sekvensen «sl» her. 

Om olafhusby
Språkviter, bestefar, forfatter, forlegger, blogger, reisende

2 Responses to Fonetisk augmentativ

  1. Roy Olsen sier:

    Og så har vi schtøgg som er styggere enn stygg.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: