Ortoepi

Ortoepi (av gresk orthoepeia, som igjen kommer av orthos ’riktig’ og epos ’ord’) er læren om den rette uttalen av ord i et språk. Begrepet er lite brukt i norsk. En finner det imidlertid i den norske oversettelsen av Det felles europeiske rammeverket for språk (s.142) hvor ortoepisk kompetanse defineres som den kompetansen en språkbruker må ha for å kunne resonnere seg fram til korrekt uttale på grunnlag av en skriftlig form.

Skrift en konvensjonalisert i den forstand at det er regler for relasjonen mellom tegn/tegnkombinasjoner og språklydene som tegnene representerer. Nordmenn vet at «di» skal uttales /di:/ (her er det samsvar mellom bokstav og lyd), men også at «de» skal uttale /di:/ (her mangler det et slikt samsvar når det gjelder bokstaven «e» – den står her for en i-lyd.) Bokstaven «e» kan forresten stå for mange andre lyder også. Hvilke?

Den engelske forfatteren George Bernhard Shaw (1856-1950) er kjent for å ha illustrert et ortoepisk regelbrudd ved hjelp av følgende ord: «ghoti» – som skal uttale /fiʃ/ –  ordet som normalt skrives «fish». «gh» er hentet fra «enough» der de to bokstavene står for en /f/. «o» er hentet fra «women», der «o» representerer en /i/. «ti» er hentet fra «nation» og er lyden /ʃ/. Shaws skrivemåte blir gal av flere grunner. Det to første er ikke vanlige skrivemåter, i tillegg er bokstavsekvensene plassert på steder i ordet hvor de normalt ikke opptrer.

Den vanlige oppfatningen er at engelsk har en ganske rotete når det gjelder ortografi. Ord som «heat, break, jealous, ear» inneholder alle «ea», men sekvensen uttales ulikt i de forskjellige ordene. Hva så med norsk. Vanligvis regner en med at norsk har et større samsvar mellom skrift og tale (norsk er mer ortofont (lydrett). Det gjelder selvsagt relasjonen mellom talt bokmål eller talt nynorsk og ortografien i de to målformene. I dialektene er situasjonen en helt annen. Der finnes det språklyder som en ikke er enig om hvordan skal skrives.)

Nedenfor har jeg forsøkt å bryte de ortoepiske konvensjonene i norsk ved å legge Shaws metode til grunn. Teksten er hentet fra min blogg The Famous Nomas Queen Rayo. Nedenfor står en ukommentert versjon av teksten. Under den finnes en kommentert versjon.

Den originale versjonen:

Ckø phårrand ckaccen po xupperdmarkedeg, sircka klåcha phetm pod eterdmedaggend. End ddame pot runnt førdtid, xtord mmaggeg åt letein jakeg, wentterr mmenx phamildiepharend phrempst bettalderr. Bach hendnet ctord einn mand mmet owerfylldt hannldevångnd. Pplutseldid sedterd hund kkurrwend send net åd gord enåverd ed budticend. Ndesdtemand hventterd nouend xekunnerd, xåd beijynderd hand od ldeget hvardende pot rduldebånnet. Ddammend cåmerdr telbacei åd endxserr adtt hunnd mod fårtskjeidte åt wendnteg. E einn sudtrredte, lit hisi tounet bersyller hunn mmanenn fård o had ttatt hendes pldac. Hand ingnuretrer henet. Hund stilder cei e end aneind cø.

Hjei ppaserer hende xendere uttet po parrkerringspldasend, bourtet vet bendsendpoumpened. Hunn stor camend met end ondom såmm seer: “Wedt ddu word ldenget gjeig hard wennttett? Ded qannd dda weild ickeig ttad sot lan ttit od hannlded?” Å xåd peckerd hann pod clocat. “Ded ward end phyrd xåmm cneck ed cøend, åt hann hade hanldedt mmace”, xwarte hunn.

Den kommenterte versjonen:

Ckø1 phårrand2 ckacen3 po4 xupperdmarkedeg, 5 sircka6 klåcha7 phetm8 pod9 eterdmedaggend 10. End11 ddame12 pot13 runnt14 førdtid 15, xtord16 mmaggeg17 åt18 letein19 jakeg,20 wentterr21 mmenx22 phamildiepharend23 phrempst24 bettalderr 25. Bach26 hendnet27 ctord28 einn29 mand30 mmet31 owerfylldt32 hannldevångnd33. Pplutseldid34 sedterd35 hund36 kkurrwend37 send38 net39 åd40 gord41 enåverd42 ed43 budticend44. Ndesdtemand45 hventterd46 nouend47 xekunnerd48, xåd49 beijynderd50 hand51 od52 ldeget53 hvardende54 pot55 rduldebånnet56. Ddammend57 cåmerdr58 telbacei59 åd60 endxserr61 adtt62 hunnd63 mod64 fårtskjeidte65 åt66 wendnteg67. E68 einn69 sudtrredte,70 lit71 hisi72 tounet73 bersyller74 hunn75 mmanenn76 fård77 o78 had79 ttatt80 hendes81 pldac82. Hand83 ingnuretrer84 henet.85 Hund86 stilder87 cei88 e89 end90 aneind9192 .

Hjei93 ppaserer94 hende95 xendere96 uttet97 po98 parrkerringspldasend99, bourtet100 vet101 bendsendpoumpened.102 Hunn103 stor104 camend105 met106 end107 ondom108 såmm109 seer110: “Wedt111 ddu112 word113 ldenget114 gjeig115 hard116 wennttett117? Ded118 qannd119 dda120 weild121 ickeig122 ttad123 sot124 lan125 ttit126 od127 hannlded?128” Å129 xåd130 peckerd131 hann132 pod133 clocat134. “Ded135 ward136 end137 phyrd138 xåmm139 cneck140 ed141 cøend,142 åt143 hann144 hade145 hanldedt146 mmace”,147 xwarte148 hunn.

Retningslinjer for tolkning av teksten:

Tallet etter hvert ord ovenfor viser til fotnoter. Hvert av de første 25 ordene i teksten er illustrert med ord hvor den aktuelle bokstavsekvensen illustrerer lyden det er snakk om. Deretter kommer bare ord som viser sekvenser som ikke er omtalt tidligere.  Den originale teksten inneholder ikke alle mulige tegnkombinasjoner i norsk. Sje-lyden (som i «skjære, ski, sjanse») kan for eksempel skrives på minst 15 måter på norsk. Originalteksten inneholder for få tilfeller av denne lyden til at alle variantene kan brukes.

I fotnotene nedenfor viser første oppføring med svart skrift til en aktuell tegn/tegnsekvens i ordet fotnoten viser til. I skråstrek vises så språklyden som tegn/tegnkombinasjonen representerer (lyden er angitt med lydskrift – IPA). Etter bindestrek står et ord korrekt skrevet hentet fra Bokmålsordboka hvor den aktuelle sekvensen er brukt og markert med rødt.

1. ck – /k/ – rock
2. ph – /f/ – philos., å – /a/ – vått, rr – /r/ – verre, nd – /n/- land
3. ck – /k/ – rock, c – /s/ – cirka
4. o – /å/ – kott
5. x – /s/- xylofon, p – /p/ – topp, r – /r/ – bord, g – (stum) – billig
6. s – /s/- se, ck – /k/ – rock
7. å – /å/ – vått, ch – /k/ – dachs
8. ph – /f/ – philos., t – (stum) – (hus)et
9. o – /å/ – kott, d – (stum) – med
10. t – /t/- at, r – /r/ bord, i – /i/ – de, d – /d/ lede, gg – /ɡ/ – legge, n – /n/ – land
11. n – /n/ – land
12. dd – /d/ – hadde
13. o – /å/ – kott, t – (stum) – (hus)et
14. nn – /n/ – vinn
15. rd – /r/ – bord, d – (stum) – med
16. x – /s/ – xylofon, rd – /r/ – bord
17. mm – /m/ – samme, gg – /ɡ/ – legge, g – (stum) – billig
18. t – (stum) – (hus)et
19. e – /i/ – de, ei – /e/ – beige
20. k – /k/ – rekke, g – (stum) – billig
21. w – /v/ – watt, tt – /t/ – lett, rr – /r/ – verre
22. mm – /m/ – samme, x – /s/ – xylofon
23. ph – /f/ – philos., ld – /l/ – kald, n – /n/ – land
24. ph – /f/ – philos., ps – /s/ – psykolog, 
25. tt – /t/ – lett, ld – /l/ – kald, rr – /r/ – verre
33. ng – /ŋ/ – sang, n – /n/ – land
35. dt – /t/ – midt
44. dt – /t/ – midt, c – /k/ – chic
46. hv – /v/ – hva
47. ou – /o/ – journalist
50. j – /j/ – ja
58. rdr – /r/ – Hardråde 
62. dtt – /t/ – tungbedtt
65. rtskj -/ʈʃ/ – bortskjemt
74. rs – /ʃ/ – vers
93. hj – /j/ – hjelpe
108. n – /ŋ/ – bank
115. gj – /j/ – gjerne
119. q – /k/ – quiz

Om olafhusby
Språkviter, bestefar, forfatter, forlegger, blogger, reisende

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: