I denne søte yuletide

Unknown-1Julen bringer familien sammen. Hånd i hånd går vi rundt juletreet. Sangene er de samme som da jeg var barn. De små i familien har øvd i barnehagen og på skolen og kan alle førsteversene.

Andre vers av ”Du grønne glitrende tre” innledes med en frase som er noe forslitt. Likevel bringer ordene ”Den første jul i et fremmed land” fram minner som for mange. Så annerledes jula var utenfor heimhusan, borte fra deler av eller hele familien, og kanskje uten uten snø og kulde.

Min første jul utenlands fant sted i en flyktningeleir på Filippinene. Leirledelsen ønsket oss velkommen til feiring, og stor var min overraskelse da jeg så at innbydelsen inneholdt ordene ”yule” og  ”yuletide”. Hadde noen virkelig prøvd å skrive norsk? Ordene var forbausende lik ”jul” og ”juletid”. Skrivemåten reflekterte en norsk uttale. Den engelske bokstaven j” uttales som ”dsj”, mens ”y” står for en j-lignende lyd.

Slik måtte jeg til den andre siden av kloden for å lære et engelsk ord som faktisk har samme opphav som det norske ordet ”jul”. Ordet ”jol” er en betegnelse for den hedenske midtvintersfest rundt vintersolverv. Dette ordet fantes i gammelengelsk som ”geol” og ”yule”, men ble erstattet med ”Christmas” en gang i det 11. århundre. Formene ”yule” og ”yuletide” har overlevd og finnes i dagens ordbøker. Opphavet er trolig den indoeuropeiske roten «ghel-» – «å skinne». Det ordet kan være beslektet med ”gul”. I så fall er det lett å forbinde midtvintersblotet med ønsket om at solen må komme tilbake.

Dette har også gitt andre språklige utslag. En rekke ord som er i slekt med ”jol” har overlevd og beretter om gleder og fornøyelser. Det engelske ”jolly” – ”glad, munter” er et slikt ord, det italienske ”giulivo” – ”lystig, glad” er et annet. I latin har en ”jocus”, som vi i dag finner igjen i det engelske ”joke” – ”spøk”. I fransk finnes en beslektet ordform ”joli” – ”pen, nydelig” som er beslektet med det eldre ”jolif” – ”feststemt, glad”.

Noe har imidlertid gått tapt på veien. De to siste månedene før midtvintersblotet hadde en egen betegnelse. På gammelengelsk ble denne perioden kalt ”giuli”, som også er i slekt med ”jol”. Hadde det ikke vært for at keiser Julius Cæsar fikk en måned oppkalt etter seg, hadde vi kanskje fremdeles hatt juli midt i mørketida?

Om olafhusby
Språkviter, bestefar, forfatter, forlegger, blogger, reisende

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: