«Å nave»

Unknown«Å nave» er nettopp kåret til årets nyord 2012. Det er litt ulike forklaringer på hva den eksakte betydningen er, men det handler om «å drive dank på statens regning». Ordet er allerede tatt i bruk av mange, og ganske raskt kom det avledete substantivet «naving». Akkurat nå finnes det flere forekomster av hunkjønnsformen «navinga» enn av hankjønnsformen «navingen». Leserne kan jo selv spekulere på årsken til det.

Men hvordan bøyes verbet «å nave» på bokmål og nynorsk? Verbet er en nyvinning, og vil derfor med svært stor sannsynlighet ha svak bøyning slik de fleste nye verb har. Sterke verb er ord vi har arvet, og de har et etablert bøyningsmønster som ikke føres over til nye verb.

Det er fire svake bøyningsklasser for verb i norsk. En av dem er ikke et aktuelt alternativ i og med at den såkalte klasse 4 er tilordnet verb av type «å nå, å bo», altså verb  med rot/stamme (= imperativform) som ender på en åpen, trykksterk stavelse (åpen = ender på vokal). Rota/stammen til «å nave» er «nav». Dermed er det tre alternativer igjen hvorav den første har to underkategorier:

Klasse 1a. å nave – naver. navet – har navet (jf. å kave)

Klasse 1b. å nave – naver – nava – har nava (jf. å kave)

Klasse 2. å nave – navet – navte – har navt

Klasse 3. å nave – naver – navde å har navd (jf. å leve)

Bøyningsklasser, svake verb i norsk – generelle regler

En kan gi følgende generelle regler for hvordan verbene distribuerer seg i klasser på bokmål.

  1. Roten/stammen av verbet (det som står igjen når infinitivs-e’en er tatt bort) ender på konsonantgruppe («kast(e), verp(e)»)
  2. Roten/stammen av verbet ender på én konsonant («svar(e), lut(e)»)
  3. Roten/stammen av verbet ender på stemt konsonant, fortrinnsvis «-g» eller «-v» («bygg(e), lev(e)»)
  4. Roten/stammen av verbet endre på trykksterk åpen stavelse («sy, ro»)

Det finnes unntak fra hovedreglene i klasse 2 og 3. Jeg har ikke funnet unntak i klasse 1 (som i  «å berge – «bergte») eller i klasse 4 (som i «å flø – *fløtte»)

2. «å bone – bonet» (en kunne forvente «bonte» siden rot/stamme ender på en konsonant, og det er faktisk en mulig form)

3. «å knegge – knegget» (ikke «knegde)

Presensformen for de fire mulige versjonene av «å nave» er identisk for alle i oppsettet ovenfor. Bøyningsformene skiller lag i preteritum. I den videre drøftingen slår jeg sammen de to undergruppene 1a og 1b og refererer til dem som én («-et» i preteritum).

Hva sier Bokmålsordboka?

Bokmålsordboka har en god del verb som ligner på «å nave», det vil si at de ender på «-ve». Noen av dem er sterke som «å skrive – skrev», «å skyve- skjøv», og faller av den grunn ut. Da gjenstår det cirka 100 svake verb som «å kave, å love» (jeg tar et lite forbehold når det gjelder det eksakte antallet) . Bokmålsordboka viser at disse verbene kan bøyes på tre måter. 51 av 100 verb opptrer bare som klasse 1, 16 verb faller i klasse 3, og 33 verb kan følge både klasse 1 og 3. Ingen bøyes etter klasse 2.

Stemmer strukturen på verbene i klasse 1 og 3 med reglene ovenfor? I klasse 1 finnes det 19 verb som har to konsonanter. Det er  av to konsonanter foran «-v», «r» eller «l», i verb som «arve, hvelve». Årsaken til at verb med to konsonanter sist i roten/stammen følger klasse 1, er trolig å unngå komplekse konsonantgrupper som i «*arvte, *arvde, *hvelvte, *hvelvde» (tegnet * indikerer umulige former).

Blant de 13 verbene som følger klasse 3, finnes det ingen som har konsonant foran «-v».

Blant de 33 verbene som kan bøyes etter begge mønster (1 og 3), har de fleste verb vokal før og etter «-v-«, men et par verb inneholder to konsonanter. Det kan altså hete

«å kvelve – kvelver – kvelvet

eller

å kvelve – kvelver -kvelvde» (men ikke «*hvelvde»)

og

«å kverve – kverver – kvervet/kvervde»

Hva styrer bøyningen?

De ser ut til å være en relasjon mellom hvilken vokal som kommer foran «-v-» (og som derfor tilhører verbets rot) og bøyningsmønsteret for verb som kun ender på «-v» i rot/stamme.

Verb i klasse 1 har hovedsakelig «a, e, i, o, u, ø, å» som rotvokal i tillegg til diftongene «au» (1 tilfelle), «ei» (2) «) , mens verb i klasse 3 har «y, æ, ø» (og «a» (1), «e» (2) i tillegg til diftongene «ei» (1), «øy» (2)). Verb som kan bøyes i både klasse 1 og 3 har de samme rotvokalene som verb i klasse 1.

Ut fra dette skulle bøyningen av «å nave» med all sannsynlighet følge klasse 1 siden rotvokalen er «-a», og slik ser det også ut til å være.

En kan også tilføye at klasse 1-bøyningen ser ut til å være den vanligste måten å bøye nye verb på. De får ofte «-et» eller «-a» som ending («å sægge – sægget/sægga», «å face – facet/faca(?)», «å teipe – teipet/teipa»), men her er det unntak relatert nettopp til hvordan roten på det nye verbet er utformet . En må for eksempel ta hensyn til om det nye verbet er kalkert over strukturerer med definerte bøyningsmønster som «å webifisere – webifiserte».

Da gjenstår det bare å finnet ut hva som blir vanligst: «Jeg navet et helt år», eller «Jeg nava et helt år». Det blir neppe «Jeg navde et helt år».

Om olafhusby
Språkviter, bestefar, forfatter, forlegger, blogger, reisende

One Response to «Å nave»

  1. Domino sier:

    Det er sannelig ikke mange verb på -ave. Jeg tror lista under er bortimot uttømmende, i alle fall på bokmål.
    v1: skave, kave/kjave, slave, lave, klave, krave, trave, rave, (grave), tave, stave, dave (dial)
    v3: kave/kjave, lave, klave, grave
    Litt morsomt med verbet «dave» som på dialekt (jeg er usikker på hvilken) visstnok betyr det samme som daffe. Med det kan man lave «davenave», eller man kan lave «navedave». Skikkelig daft blir det uansett!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: