Tmesis, eller «idi-jævla-otisk»

Jeg har vært på jakt etter eksempler på tmesis i norsk i lang tid. Dette er en språklig konstruksjon som overforbrukes i enhver amerikansk krimserie. I norsk ser den imidlertid ut til å være fraværende.

”Tmesis” er gresk og kan oversettes med ”deling”. Betegnelsen brukes om et ord som er delt i to og der det er satt et nytt ord inn i midten. Et ord som ”Obama”, vil som resultat av tmesis kunne ende opp som ”O-fantastic-bama”. ”Fantastic” kan i sin tur omformes til ”fan-bloody-tastic”. Det vanligste innskuddsordet på engelsk er nok et annet. Vi finner det i for eksempel ”Ala-fucking-bama”.

Det er visse krav som må tilfredstilles før en tmesis kan lages. Ordet som skal deles, bør ha minimum tre stavelser. I tillegg må den trykksterke stavelsen stå inne i ordet. Ordet skal deles slik at den trykksterke stavelsen kommer først i den andre delen.”Abso-blooming-lutely» følger disse reglene, men ikke ”ab-blooming-solutely” eller ”Al-fucking-labama”. I de to siste framstår uttrykket som urytmisk. Den siste må ha formen «Ala-fucking-bama» for å fungere.

Ord fra amerikansk vokabular har gjort sitt inntog i norsk, og de preger hipt ungdomsspråk. ”Fucking” er et importord . Det kan opptre sammen med norske ord, men da er det foranstilt frittstående ord. Hvis det dukker opp i forbindelse med tmesis, skjer det etter mine observasjoner bare i innlånte engelske uttrykk.

Jeg har vært på jakt etter tmesisformen brukt med norsk språkmateriale, men gransking av muntlige og skriftlige kilder har omtrent vært omtrent resultatløs. Først nylig kom jeg over ”Söder-jävla-tälje” i en aviskronikk. Skrivemåten viser at uttrykket trolig er lånt fra svensk.

”Söder-jävla-tälje” framviser et mulig norsk erstatningsord for det engelske ”fucking”, nemlig ”jævla”. En kan kanskje forvente at ord som ”fan-jævla-tastisk” eller ”idi-jævla-otisk” vil dukke opp i norsk en gang. (Det kan jo hende at potensielle framtidige brukere leser dette. Værsågod, forsyn dere.)

Dersom leserne har observert norsk språkmateriale med tmesisform vil jeg gjerne bli informert om det. Kanskje vet ungdommene i familien noe?

Om olafhusby
Språkviter, bestefar, forfatter, forlegger, blogger, reisende

5 Responses to Tmesis, eller «idi-jævla-otisk»

  1. Jacques Koreman sier:

    Hei,
    Mener du at stavelsestruktur er relevant her? Min intuisjon (men jeg behersker jo ikke denne sjangeren) er at “fan-jævla-tastisk” er mer ‘naturlig’ enn “idi-jævla-otisk”. Det kunne være fordi den «i»-lyden i den andre stavelsen ofte uttales som «j» (?) – og derfor danner en stavelse sammen med «o» som bør ikke deles opp.
    Og hvordan ser tilpasninger av lydene ut (assimilasjon) i slike tilfeller? Tilpasser «n» in seg den neste «b»-lyden (og blir uttalt som «m», som kan skje i spontantale i ordet «anbud»)? Kanskje blir innskuddsord ikke berørt av slike fonologiske tilpasninger? (Da ville også et innskuddsord heller ikke reversere assimilasjon i orddeler foran og etter innskuddsordet.)
    Og så er det rytme som du nevner. Passer innskuddsord som er en fot (ofte en sterk fulgt av en svak stavelse i norsk eller engelsk) bedre enn større eller mindre store enheter? Og bør denne foten innpasses slik at fotstrukturen i basisordet beholdes? Jeg har følelsen at “O-fantastic-bama” er ikke så bra, kanskje fordi det blir en ny fot med “O-fan” som gar på tvers av basis- og innskuddsordet?
    Fenomenet reiser mange interessante spørsmål for en fonetiker eller fonolog. Kanskje har du funnet ut mer om dette? Det er ikke lett når man ikke tilhører gruppen som bruker slike sosiolektale uttrykk…

  2. olafhusby sier:

    Dette var interessant. Før jeg går i gang med å undersøke dette nærmere, gjør jeg en oppsummerende utvidelse av dine synspunkter:

    Tre forhold spiller inn:

    1. Strukturen på den trykksterke stavelsen i det originale ordet, altså stavelsen som vil stå etter delingspunktet (σ2) kan være følgende:

    +onset: CV eller CVC (jeg ser i første omgang bort fra mer komplekse onset)
    -onset: V eller VC (jeg ser i første omgang bort fra mer komplekse coda)

    2. Strukturen på den trykksvake stavelsen, altså stavelsen som vil stå før σ delingspunktet i i det originale ordet (σ1) kan være følgende:

    +onset: CV eller CVC (jeg ser i første omgang bort fra mer komplekse onset)
    -onset: V eller VC (jeg ser i første omgang bort fra mer komplekse coda)

    3. Strukturen på stavelsene i den innskutte delen. Ved et tostavelsesinnskudd kommer hver av stavelsene i innskuddet kontakt med stavelser i det opprinnelige ordet. Den første (i1) med stavelsen før delingspunktet (σ)1, den andre (i2) med stavelsen etter delingspunktet (σ2). Det spiller i dette perspektivet ingen rolle om den innskutte delen har flere stavelser, siden det kun er stavelser i ordets periferi som kommer ikke kontakt med ordet delen settes inn i. (Jeg ser i første omgang bort fra de rytmiske konsekvensene innsettelse av et flestavelses innskuddsord vil ha.

    Før tmesis: σ1-σ2
    Etter tmesis: σ1-i1i2-σ2

    Dette skulle gi følgende mulige strukturer for σ1σ2 (n=16):

    1. CV-CV pe-RU
    2. CV-CVC pa-RIS
    3. CV-V ? paIS (fransk)
    4. CV-VC (i)di-OT

    5. CVC-CV
    6. CVC-CVC kon-TOR
    7. CVC-V
    8. CVC-VC

    9. V-CV i-DÈ
    10. V-CVC i-RAN
    11. V-V ?
    12. V-VC ?

    13. VC-CV am-FI
    14. VC-CVC al-TAN
    15. VC-V ?
    16. VC-VC ?

    Hvis jeg forstår deg rett, vil 1-2, 5-6, 9-10, 13-14 gi optimale betingelser for tmesis (alle er belagt med eksempler her unntatt 5, (regner med at det raskt kommer et eksempel).

    Det er ikke enkelt å finne eksempler for alle strukturerene.

    3. I min dialekt finnes det strukturer med trykksvakt verb+strykksterk partikkel – «ta I», men her er det snakk om to ord, og det er eksempler på innskuddsord som i oppfordringer om å bruke flere krefter for å løfte/skyve noe: «ta for-i-helvete i»

    5. Burde finnes, f.eks et lånord med /ŋ/ i coda i første stavelse (igjen er det flere eksempler a la 3 i min dialekt «heng PÅ»

    7. Burde finnes, f.eks et lånord med /ŋ/ i coda i første stavelse (igjen er det flere eksempler a la 3 i min dialekt «heng I»

    8. Burde finnes, f.eks et lånord med /ŋ/ i coda i første stavelse (igjen er det flere eksempler a la 3 i min dialekt «heng UT»
    parti

    11. ?

    12. ?

    15. Burde finnes, f.eks et lånord med /ŋ/ i coda i første stavelse (igjen er det flere eksempler a la 3 i min dialekt «heng I»

    16. Burde finnes, f.eks et lånord med /ŋ/ i coda i første stavelse (igjen er det flere eksempler a la 3 i min dialekt «heng UT»

    Ambisyllabiske lyder:
    I tillegg til disse strukturene kommer det en gruppe ord til, nemlig ord av typen «parti» – /pɑˈʈiː/ der /ʈ/ kan sies å være ambisyllabisk, altså coda i første stavelse og onset i andre. Det jo slike ord du peker på når du nevner reversering av assimilasjon, altså at /pɑˈʈiː/ deles i /pɑr_ˈtiː/, som for eksempel eksempel i » Det er et par-SATans-ti» («Det er et satans parti» – for å bruke nok et skjellsord).

    Du nevner også ordet «anbud». Et par kommentarer til det.

    1. Du nevner en mulig uttale av «anbud» som [²ɑmˌbʉːd] og spør om det vil deles som «AM-SATans-BUD» eller «AN-SATans-BUD» (jeg bruker vanlig ortografi her).

    2. Ord av typen «anbud» som har en stavelse med primærtrykk etterfulgt av en stavelse med sekundærtrykk ser ut til å tillate tmesis. Hvis dette er tilfelle viser det seg at innskuddsordet kan plasseres foran stavelser med primær eller sekundær trykkgrad, dvs. at det kun er trykksvake stavelser som ikke tillater «tmetisk» deling foran seg.

    —-
    Dette var bare noen innledende kommentarer, jeg kommer tilbake når jeg har mer å si.

  3. olafhusby sier:

    Fant nettopp et eksempel:

    «På annenhvert gatehjørne, for ikke å snakke om på utestedene, det finnes vakre mennesker over-satan-alt!»
    http://hyserogkaniner.blogspot.com/2012/01/vakre-mennesker.html

  4. Bunie sier:

    @Olafhusby

    Smigret over å bli sitert i en språkblogg. Det med tmesis er ganske uvanlig i norsk skriftspråk, men i dagligtale bruker jeg det meget mye. Primært fordi det er gøy å leke med og finne nye ordkombinasjoner og sekundert fordi jeg føler at språket blir mer levende av det!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: