Tsunami

Dette ordet ble alminnelige kjent etter katastrofen i Thailand i 2004. Nå er det igjen å se og høre i medier som rapporterer om  den enorme katastrofen i Japan og ettervikningene av den.

Men hva betyr «tsunami»? Ordet har to deler, den øverste på bildet ovenfor er «tsu» – 津 – som betyr havn, mens den  nederste – nami – 波 -betyr bølge. En «tsunami» er altså en havnebølge. Etter de kildene jeg har funnet, ble fenomenet tidligere omtalt som tidevannsbølger av mannen i gata. Det er åpenbart i dag at dette er en gal oppfatning. Den vitenskapelige termen som tidligere ble brukt var «seismiske havbølger», altså bølger som var forårsaket av jordskjelv og vulkanutbrudd, men siden termen også brukes om bølger etter jordskred og meteorittnedslag  er dette en noe smal term.

Det er også naturlig å slå opp i Bokmålsordboka for å se hvordan ordet omtales på norsk. Der defineres tsunami som en «japansk havbølge framkalt av undersjøisk jordskjelv el. vulkanutbrudd». Det er kanskje dumt å begynne å krangle om språklige forhold når det er helt andre ting en burde bry seg om, men her ser det ut til at det er en ansatt  språkviter som ikke har hatt en en helt god dag på jobben. Jeg stusser over at tsunamier er «japanske» havbølger. Det høres unektelig rart ut å si at jordskjelvet utenfor Sumatra i 2004 dannet en «japansk havbølge» som deretter rammet Thailand. Trolig er denne litt slurvete forklaringen resultatet av en språklig snarvei som jeg tillatter meg å korrigere: ««japansk ord for havbølge framkalt av undersjøisk jordskjelv el. vulkanutbrudd». Resten av defisjonen er heller ikke fyllestgjørende, jf. det som står ovenfor om jordskred og meteorittnedslag.

Store norske leksikon er mer presis i sin beskrivelse. Her heter det at tsunami er «store havbølger fremkalt ved undersjøiske jordskjelv eller skred, vulkanutbrudd eller skred fra land. Betegnelsen brukes spesielt om jordskjelvgenererte bølger i Stillehavet.»

Termen er ganske ny i den vestlige verden.  Den ser ut til å ha dukket opp i engelsk i 1897. Et søk i  Nyordsarkivet til Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Universitetet i Oslo gir sju treff, det eldste fra 1961 da fenomenet ble omtalt i tidsskriftet Naturen. Året før ble fenomenet omtalt i Svenska Dagbladet da en tsunami ble forklart som en «sjöbävnings-våg».

Det er jo interessant å merke seg at ordet blir hankjønn i norsk. Mange sier jo «ei bølge» så kanskje kunne en tenke seg « ei tsunami», men det går ikke, selv om «ei tsunamibølge» selvfølgelig er greit. At det skulle kunne bli «et tsunami» er vel nærmest umulig. Grunnen til dette er at når nye substantiv kommer inn i norsk, blir de utgangspunktet tildelt hankjønn hvis ikke spesielle grunner taler for noe annet, (som for eksempel at ordet inneholdet bestemte suffikser).

Og til slutt litt om uttalen. Ordet har tre stavelser med trykk på den andre /tsʉ’naːmi/. Sekvensen /ts/ bryter med reglene for hvordan stavelser kan starte i norsk, og dette er nok årsak til at mange nøyer seg med å si /sʉ’naːmi/.

For den som vil lese mer om naturfenomenet ligger det artikler her:

Om olafhusby
Språkviter, bestefar, forfatter, forlegger, blogger, reisende

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: