Verbets tider

Screenshot 2014-12-02 00.58.25”Nåtid, fortid, framtid” var sentrale begreper i ”Øving gjør mester”, min første grammatikkbok. Plutselig ble nye sider ved språket avdekket.. Beskrivelsen av verbene var enkel: Nåtid brukes om hendelser som skjer nå, fortid om hendelser som har skjedd, og fremtid om noe som skal skje. Senere lærte jeg benevnelsene presens, preteritum og futurum.

Regelverket var nok for enkelt. Hendelser knyttes riktignok til fortid, nåtid eller fremtid, men dette reflekteres ikke alltid i verbets form.

”Det var gode boller”, sa jeg til tante, ”og kakaoen smaktegodt”. Jeg spiste samtidig som jeg sa dette, men verbet ble stod helt naturlig i preteritum.

Tante ble informert om min første store reise: ”Jeg drar til Mo neste uke for å besøke pappa.” Hun reflekterte ikke over bruken av presensformen til tross for at det var snakk om fremtiden  (som ble tatt vare på av en annen del av ytringen, nemlig ”neste uke”)..

I tillegg til nåtid og framtid, kan presens peke på hendelser som fant sted i fortid. I spennende cowboybøkerr med handling fra 1850-tallet leste vi setninger som ”Han sparkerinn døren og stormer inn i rommet, spenner hanen og …”.  Hendelser hundre år før lesetidspunktet beskrives altså i presens, i såkalt historisk presens.

Av og til var vi på kaia for å se på båtene. Trafikkselskapet hadde flere ruter. Ofte måtte en spørre en sjauer om neste anløp. Hvis en ikke fulgte med på svaret, måtte det spørres en gang til: ”Når var det Tomma kom, sa du?”. ”Om 20 minutter”, kunne svaret være. Til tross for at spørsmålet har verbet i fortid, viste sjauerens svar at han forstod at det var snakk om neste anløp, ikke forrige.

Presens brukes altså om fortid, nåtid og framtid. Det samme gjelder preteritum. Bare futurum, som egentlig ikke har en egen form, men som er dannet av presens+ infinitiv, har et snevrere bruksområde..

”Øving gjør mester” lærte meg mye, men da jeg var ferdig med den, skjønte jeg ennå ikke at vi folkeskolelever hadde en språklig kompetanse som gikk langt utover det som den boka beskrev. Referansegrammatikken fra 1997 beskriver en litt større del av denne kompetansen. Men den boka er på over 1200 sider.

Om olafhusby
Språkviter, bestefar, forfatter, forlegger, blogger, reisende

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: