Følsomme språkbrukere

Mot slutten av 2010 ble filmen «The King’s speech» lansert. Den engelske filmen handler om prins Albert, senere kjent som kong Georg 6, og hans problemer med stamming . Prinsen, som personifiseres av Colin Firth, konsulterte flere logopeder før han traff  den uortodokse Lionel Logue (Geoffrey Rush). Logues metoder, som filmen går nøye inn på, har blant annet resultert i at filmen har fått en langt høyere aldergrense enn hva den normalt ville ha hatt. Årsaken til det er at prinsen oppfordres til å lire av seg en heftig samling av banneord, en «F-bomb-laden tongue-twister» som det heter i en omtale i Los Angeles Times.  Formålet var å bringe prinsens følelsesmessige engasjement opp på et slikt nivå at stammingen opphørte. Og det lyktes terapeuten med. Bare så synd at ikke yngre kinogjengere får se dette. (Den finnes på dvd – og filmer anbefales på varmeste.) Bloomberg.com melder at det skal slippes en klippet versjon tilpasset det yngre kinopublikumet.

Logue ønsker å vise at stamming lar seg kurere på flere måter. Han lar kongen snakke samtidig han lytter til høy musikk gjennom øretelefoner, så høy musikk at den totalt overdøver talen. Dette fører til at kongens stamming opphører. Da jeg foreleste i fonetikk for forprøvestudenter for lenge siden, brukte vi en beslektet metode for å provosere fram stamming. Frivillige studenter snakket inn på lydbånd (vi er på 1980-tallet da spolebånd var i bruk) og opptaket ble spilt av med et halvt sekunds forsinkelse direkte i øretelefonene som studentene hadde på. Denne forsinkede tilbakemeldingen forårsaket at studentene, som ikke stammet til vanlig, begynte å stamme umiddelbart. En av teoriene om årsaken til stamming tar nettopp utgangspunkt i at den skyldes forsinket tilbakemelding til «språkkontrollen» om hvordan det en skulle si, faktisk ble sagt.

Slik tilbakemelding skjer på flere måter. Studentene ble avskåret fra auditiv tilbakemelding, dvs. de hørte ikke det som ble sagt til rett tid. Det finnes også andre former for tilbakemeldinger som er viktig for språkbrukere:

  • taktil (berøring mellom artikulasjonsorganer (lepper, leppe mot tenner, tunge mot gane)
  • kinestetisk (bevegelser utført av atikulasjonsorganene; tunge, lepper, bløtgane)
  • proprioseptisk (posisjonen til tunge, lepper, bløtgane)

Når en kommer fra tannlegen, fremdeles bedøvd etter plombering eller rotfyllng, er denne tilbakemeldingen satt ut av funksjon. Mens bedøvelsen er virksom kan en føle hvor viktig tilbakemeldings-systemene er for talen. Mange har nok kjent følelsen av usikkerhet når de snakker med hele eller deler av munnen bedøvd.

Om olafhusby
Språkviter, bestefar, forfatter, forlegger, blogger, reisende

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: