Samfunnsøkonomisk

«Å hente strøm fra Rogaland istedenfor å legge sjøkabel, er samfunnsøkonomisk», sa en debattant på Dagsnytt 18 i dag. Jeg skal ikke legge meg borti diskusjonen om strømmen skal transporteres over eller under havets overflate, men heller se på det samfunnsøkonomiske, dvs. bruken av ordet. ALternativet har selvsagt samfunnsøkonomiske konsekvenser i og med at det er det offentlige (les: skattebetalernes penger) som skal betale dette. Men debattanten klargjør ikke eksplisitt om forslaget han lanserer, er gunstig eller ugunstig samfunnsøkonomisk sett. Av argumentasjonen framgår det, som en kunne forvente, at hans alternativ er billigere.

Adjektivet «økonomisk» refererer til forhold knyttet til økonomi, men det ligger ikke i adjektivetom betydning er gunstig/billig/positiv eller ugunstig/dyr/negativ.  En slik omformulering kan forklares på to måter.

  1. Ytringen er så lang at når vedkommende har ytret nøkkelordet «samfunnsøkonomisk», så er resten av argumentasjonen glemt.
  2. «Samfunnsøkonomisk» har fått tillagt en utvidet betydning slik at ordet skal tolkes som -»samfunnsøkonomisk positivt». Dette er ikke så spesielt: Uttrykk som «å være økonomisk» og «å ha økonomisk sans» peker på en atferd der det brukes mindre penger

Debattanten understreker at det er penger å spare. En sjøkabel skal koste 3,5 milliarder kroner mer enn 100 «monstermaster».  Kanskje framstår regnestykket som enda mer samfunnsøkonomisk hvis man bytter ut «monstermaster» med «miljømaster>?

Om olafhusby
Språkviter, bestefar, forfatter, forlegger, blogger, reisende

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: