qwerty

Hva bruker du, Qwerty eller Dvorak? Jeg tenker verken på shampoo eller hudkrem, men på tastaturet på en datamaskin. På de aller fleste tastatur danner tastene til venstre på den øverste bokstavlinjen sekvensen QWERTY.  Derav navnet på tastaturoppsettet. Det finnes andre oppsett, det meste kjente av dem kalles Dvorak.

Den første skrivemaskinen til praktisk bruk ble lansert i 1873. Det var ikke forventet at maskinskriving ville gå raskere enn håndskrift, man skrev rundt 20 ord pr minutt. To fingre stupte mot et tastatur organisert etter alfabetet. Nye maskiner med forbedret mekanikk gav mulighet for å utvikle skriveteknikken og dermed hastigheten, og i 1878 ble skriving med alle ti fingre introdusert. Derfra var veien kort til touch-metoden hvor fingrene hadde faste utgangspunkt på andre bokstavrekke. Derfra strakk en fingrene til andre taster. Slik kunne skrive uten å se på tastaturet. Det oppstod imidlertid et problem. Når hastigheten økte, hendte det at stengene ofte filtret seg sammen. Den ene stangen rakk ikke å gå helt tilbake før den andre beveget seg framover. De låste seg, og måtte løsnes fra hverandre før en kunne fortsette å skrive. Dermed gikk hastigheten ned.

For å unngå dette konstruerte Christopher Sholes et spesielt tastaturoppsett. Han innså at hastigheten var et problem. En mulig måte å forbedre funksjonaliteten på var å tvinge brukerne til å skrive saktere. Han tok utgangspunkt i en oversikt over hvor hyppig bokstavene i engelsk forekom, spesielt var han oppmerksom på tilfeller der to bokstaver ofte fulgte hverandre, f.eks. «sh» som i «she, shall». Det var mange tilfeller av slike sekvenser, og de ble slått svært raskt med stor sjanse for sammenfiltring. Sholes ville hindre dette ved å fordele sekvensene på begge hender, og han omarrangerte plasseringen av bokstavene på tastaturet. Slik ble Qwerty-tastaturet født. Fra nå av skrev en «s» med venstre hånd og «h» med høyre. Rundt 1880 ble touch-metoden utviklet. Venstre og høyre hånds fingre fikk tildelt grunnposisjoner på andre bokstavlinje. Derfra ble fingrene strukket mot de andre tastene.

Skrivemaskinene utviklet seg raskt, mekanikken ble stadig forbedret. Sholes fortsatte arbeidet og presenterte et forbedret tastatur i 1896. Her hadde tegnene fått en ny plassering. Det ble ingen suksess. Kostnadene med å omskolere erfarne skrivere ville bli for høye.

I 1932 presenterte amerikaneren August Dvorak et helt nytt tastatur. Her stod vokalene til venstre og konsonantene til høyre. De mest brukte bokstavene lå på samme rekke. Oppsettet viste seg å øke skrivehastigheten betydelig.

Snart ble mekaniske skrivemaskiner erstattet av elektriske. De siste utgavene av disse hadde ikke stenger. Bokstavene var plassert på et kulehode eller et hjul. I dag bruker de aller fleste elektroniske tastaturer. Et trykk på tasten og bokstaven kommer opp på skjermen før den sendes til printeren. Tastaturer utvikles stadig, de kommer med hurtigtaster og økt funksjonalitet. Det gammeldagse Qwerty-tastaturet har imidlertid overlevd. Den kritiske faktoren, utformingen som vil gi maksimal skrivehastighet, er det altså ikke gjort noe med. Argumentet knyttet omskoleringskostnader ser fremdeles ut til å gjelde.

Hvor raskt er det mulig å skrive? Min utgave av Guinness rekordbok opplyser at en amerikansk sekretær, Barbara Blackburn, hadde en toppnotering på 212 ord i minuttet. Det tilsvarer 17 anslag i sekundet. Blackburn sverget til Dvorak. Det samme gjør 100000 andre brukere i verden. Et forsvinnende lite antall har altså valgt en mer effektiv arbeidsmåte. Det er antatt at omskoleringen tar 100 timer. Du kan begynne med å gå til http://www.stenling.no/dvorak/.

Om olafhusby
Språkviter, bestefar, forfatter, forlegger, blogger, reisende

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: