Junktur

“I Scream, You Scream, We All Scream For Ice Cream” er en populær jazzhit fra slutten av 1920-tallet. På den ene siden inneholder den en enkel tekst om det som da ble kalt eskimoer. På den annen side illustrerer tittelen et språklig fenomen som har ført jazzen inn i lærebøker i fonetikk.

En norsktalende har få problemer med å høre forskjell mellom ”Pers katt” og ”Pers skatt”. Nyansene er hårfine, men de språklige signalene er tilstrekkelige til at man hører forskjell. Det samme gjelder forskjellen mellom ”de sover” og ”dis over”. Men hva er det som skiller dem fra hverandre? Det høres jo ut til å være identiske rekker av språklyder i hvert av parene.

La oss se på Per og hans katt/skatt først. I norsk finnes en spesiell uttaleregel som styrer forskjellen. Dersom den trykksterke stavelsen i et ord starter med /p, t, k/ skal disse lydene ha en så sterk uttale at de etterfølges av et tydelig pust, en aspirasjon. Denne kan man føle hvis man sier ”på” mot håndbaken. Hvis man holder et stearinlys foran munnen vil det tydelig blafre. Hvis det imidlertid kommer en /s/ foran /p, t, k/ forsvinner aspirasjonen. Dette har lurt mange barn som holder på med sin første skriveopplæring. De har observert aspirasjonen ved /p, t, k/ og skriver motsvarende bokstaver. Lydene som mangler aspirasjon oppfattes som /b, d, g/, og dermed kan en få skrivemåtene ”sbå, sdå, sgole”. Dette lille pustet, som varer et tidels sekund eller mindre, er nok til at vi registrerer ordet ”katt”. Fraværet av aspirasjonen bidrar til å identifisere ordet som ”skatt”. Ut fra dette plasseres grensen mellom stavelsene mellom /s/ og /k/ noe som gir ”katt” eller foran /sk/, noe som gir ”skatt”.

Dette fenomenet, som kalles junktur, opptrer i andre omgivelser også og bidrar til at vi kan plassere staelsesgrensen korrekt.  I ytringene ”de sover” og ”dis over” vil /s/ først i en trykksterk stavelse, som i ”sover”, være lengre en /s/ sist i ord, som  i ”dis”. Her plasseres stavelsesgrensen før lang /s/ eller etter kort /s/. Det er dette som utnyttes i ”I scream, you scream … ice cream”.

Forskjellen er tydeligere i paret ”islag” og ”i slag”.  Ordet ”islag” inneholder to deler ”is+ lag”. /s/ og /l/ tilhører altså ulike stavelser. I ”i slag” hører /s/ og /l/ til samme stavelser, det ser vi tydelig av skrivemåten. I slike tilfeller sier en uttaleregel i norsk at hvislelyden før /l/ skal uttales som en sj-lyd. Her indikeres det altså tydelig for lytteren hvor stavelsesgrensen går.

Eksistens eller fravær av disse små signalene er altså nok til å endre betydningen radikalt. Styrke følges ikke alltid av størrelse. Som han sa, engelskmannen: ”that stuff – that’s tough”.

Om olafhusby
Språkviter, bestefar, forfatter, forlegger, blogger, reisende

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: