Jeg

”Det er så enkelt der jeg kommer fra”, sa en av studentene på norskkurset, ”i spansk har vi bare et ord for ”jeg”, nemlig ”yo”. Norsk er mye mer komplisert. Læreren sier ”jæi” men jeg har hørt både ”æ” og ”eg” senere.”

Studenten hadde ikke erfart alle formene dette ordet kan ha. I tillegg til ”jæi, æ, eg” kan en iallfall finne ”je, e, æg, ei, i”. For norsktalende sier ordformene mye om en persons bakgrunn, og hvis en i tillegg får høre ordet i en setning, kan en fort si hvilken del av landet vedkommende er fra.

Men hvorfor er det så mange varianter av ordet i norsk? For å forklare dette må leserne tas med på en reise i språkhistorien. Roten til ”jeg” er ”eka”. Dette ordet utviklet seg på to måter. I det ene tilfellet falt den siste vokalen bort slik at resultatet ble ”ek”. K-lyden utviklet seg videre. I noen deler av landet falt den bort slik at en stod igjen med ”e”, andre steder i landet ble k-lyden stemt, og ble dermed til en g-lyd. Slik oppstod ”eg”. Senere har også vokalen endret seg. I noen dialekter er den blitt åpnere, dermed kom formene ”æ” og ”æg”, eller den ble trangere og gav formen ”i”.

Det andre utviklingsmønsteret, som ender opp i former som ”jæi”, ”je” og lignende, startet trolig med at ”a” sist i ”eka”-ordet ble flyttet framover slik at en fikk formen ”eak”. Derfra er det ikke langt til ”jak”, og med stemt lyd til sist får en det svenske ”jag”. Dersom vokalen gjøres trangere, får en ”jeg”, og med en slappere uttale av ”g” får en uttalen ”jæi” som brukes i dansk og norsk. ”g” har også falt helt bort noen steder i landet, dermed får en ”je”.

I andre språk har utviklingen tatt andre veier. I tysk er vokalen i ”ek” endret til ”i”. Dette har endret ”k” til en ”kj-lyd” slik at produktet er ”ich”. I engelsk er det er bare den første vokalen igjen, og den er betydelig endret siden den nå er diftongen ”ai”.

Det spanske ordet for ”jeg” har samme rot som det norske. Det har én form, så spansk er virkelig enklere. Ordet kan til og med sløyfes i mange sammenhenger. Hvilke konsekvenser dette har fått for grammatikken er en helt annen historie.

Illustrasjon; Ludvig Eikaas)

Om olafhusby
Språkviter, bestefar, forfatter, forlegger, blogger, reisende

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: