George Dobbelt-U Bush

I denne spalten forventer en ikke å finne kritikk av amerikansk utenrikspolitikk og heller ikke vanærende ordspill over navnet til tidligere president George W. Bush. Men overskriften ser da vitterlig ut til å være det norske misnøyesropet ”uuuu” med tillegg av det forsterkende leddet ”dobbelt-” som er hentet fra Donald Ducks kraftfulle uttrykk ”dobbelt-æsj”?

Overskriften er basert på en observasjon av hvordan man sier W på engelsk. Engelskkyndige vet at betegnelsen på bokstaven W er /dobl ju/. Og siden bokstaven ”u” heter /ju/ på engelsk, må W kunne oversettes direkte til ”dobbelt-u” på norsk. Til tross for at bokstaven ”v” heter /vi”/ på engelsk, er det ingen engelsktalende som kaller W for /dobl vi/.

Det er enkelt å akseptere at vokaler og konsonanter benevnes ulikt fra språk til språk.. Mens A er /a/ på norsk, er den /ei/ på engelsk. For B sier vi /be/ mens engelsktalende sier /bi/. Men hvorfor heter det ”dobbelt-ve” i norsk og ”dobbelt-u” på engelsk?

Dette er en lang historie. De latinskrivende romerne hadde språklyden /u/, men brukte tegnet V for denne lyden. Inskripsjoner viser navnet ”Julius Caesar” skrevet som ”IVLIVS CAESAR”. Denne skrivemåten finner en også brukt i høytidelige sammenhenger i vår tid. Inkripsjonen på den såkalte ”Peace dollar” som ble utgitt i USA på 1920-tallet er ”IN GOD WE TRVST”.

For 1000 år siden bredte skrivekunsten seg fra språk til språk. Nye språk hadde nye og ukjente språklyder. I mellomalderens engelsk fantes en kort o-lignende lyd som vi i dag finner igjen i ord som ”when”. Dette er et enstavelsesord som skal uttales /oen/ med ekstra vekt på /e/. Man sier ikke /ven/. Denne engelske lyden måtte få sin egen bokstav, og den laget man ved å skrive V to ganger etter hverandre. Dermed var tegnet W født. Problemet var imidlertid at U og V ikke var regnet som to forskjellige bokstaver. Man skrev ellers like gjerne U som V. I tillegg, og nå blir det komplisert, ble både U og V kalt ”u”. V var altså ”u”, dermed ble VV  og senere W til ”dobbelt-u”. Det var først senere at tegnet V fikk navnet ”ve”.  Da først fikk man to bokstaver U og V med to forskjellige navn.

W kom også inn i mellomalderens tysk, men her fikk den betegnelsen ”dobbelt-ve”. Derfra har betegnelsen kommet inn i norsk via dansk. I dag kan vi observere bokstaven W’s noe rotete bakgrunn gjennom skrivemåter av norske personnavn. Lyden /v/ skrives både V og W som i ”Vik” og  ”Wik”. I tillegg kan en observere bokstaven U brukt som /v/. Det skjer i de norske etternavnene Quale og Quam.

«Double U» er den eneste engelske bokstav som benevnes med mer enn en stavelse (det gjelder også for norsk). Ironisk nok fører det til at termen World Wide Web er raskere å si enn dens forkortelse WWW. Mens den fulle betegnelsen har tre stavelser, har forkortelsen ni! På norsk er det mange som derfor heller sier ”ve-ve-ve” enn ”dobbelt-ve dobbelt-ve dobbelt-ve”. Dette uøkonomiske forholdet har også ført til at navnet på bokstaven på engelsk er forkortet til ”dup”. I Texas fikk George W. Bush tilnavnet “Dubya”.

Om jeg buer på den avgåtte presidenten? Det er ikke nødvendig. U’ene kommer av seg selv når navnet uttales. Han kan dessuten unngå buingen ved å bli tiltalt med klengenavnet ”Dubya”. Et tredje alternativ er å bruke ”Whisky” den militære betegnelsen som hans militære venner bruker når bokstaven W skal benevnes. Tiden er heldigvis over da betegnelsen George Whisky Bush var passende. Det kan vi alle, George W. inkludert,  prise oss lykkelige over.

Om olafhusby
Språkviter, bestefar, forfatter, forlegger, blogger, reisende

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: